C3a  102
3-klassevogn fra Valdresbanen

Vogn 102 ble levert i 1902 til den private Valdresbanen i forbindelse med den midlertidige åpningen av strekningen Eina-Dokka. Vognen fikk to sitteavdelinger med en liten mellomgang og toalett midt i vognen. Sittekomforten var harde trebenker, belysningen var rapsoljelamper Oppvarmingen skjedde ved en spesiell koksovn som hang under vognen, et såkalt Schweizerapparat. Etter noen år ble rapsoljelampene skiftet ut med parafinlamper som ga bedre lys.

I 1937 ble Valdresbanen og alt dens rullende materiell overtatt av NSB. Mange av vognene måtte da omnummereres for ikke å komme i konflikt med andre NSB-vogners nummer. Vogn 102 fikk derfor nytt nummer 240.
En tid før overtagelsen  var vognen ombygget til CF-vogn ved at den ene sitteavdelingen ble gjort om til konduktørrom. I motsetning til de fleste CF-vogner fikk den imidlertid ikke godsrom med dører i sideveggene, så eksteriøret forble så og si uforandret.

Etter utrangering i 1967 ble vognen etter initiativ fra A/L Hølandsbanen tatt ut til bevaring ved Jernbanemuséet.
Norsk Jernbaneklubb fikk etter avtale med muséet disponerere vognen fra 1970. Den fikk straks en enkel oppussing, og konduktørrommet ble med velvillig assistanse fra NSBs verksteder bygget tilbake til sitteavdeling igjen. Den fikk også igjen sitt opprinnelige nummer. Deretter stod arbeidet stille inntil vognen ble tatt inn til full restaurering i 1976. Det viste seg da at vognkassen hadde omfattende råteskader, store deler av stenderverket måtte derfor fornyes.
Vognen var ferdig restaurert til leveranseutseende i 1988, og ble straks tatt i bruk ved Krøderbanen.

Vogn 102 har fortsatt sine harde trebenker, den har aldri hatt elektrisk belysning, og det koksfyrte Schweizerapparatet for oppvarming henger ennå under vognen.

Vognen brukes vanligvis til spesielle arrangementer og små chartertog.