Type 7a  nr. 11
Skiftelokomotiv

7a 11

Type 7a
Nummer 11
Byggeår 1892
Fabrikant Manning Wardle, Leeds
Levert til Norsk Hoved-Jernbane
I ordinær trafikk til 1964
Nåværende eier Norsk Jernbanemuseum
Akselanordning B
Lengde over buffere 6,09 m
Maskinytelse 110 kW (150 HK)
Sylinderdiameter 254 mm
Sylinderslaglengde 406 mm
Kjelovertrykk 9 kg/cm2
Heteflate 33,3 m2
Overheteflate 0,0 m2
Ristflate 0,5 m2
Vannbeholdning 2,0 tonn
Kullbeholdning 0,2 tonn
Vekt i driftsklar stand 15,4 tonn
Største kjørehastighet 40 km/t
7a 11 Hensatt i Oslo 1975
7a 11 På Sundland før istandsettelse 1984
7a 11 Under oppfyring Krøderen 2007
7a 11 Ved vanntårnet Krøderen 2007
7a 11 Krøderen 2005
7a 11 På vei fra Krøderen til Kløftefoss 2006
7a 11 På vei fra Kløftefoss til Krøderen 2005
7a 11 Krøderen 2007
Norges første skiftelokomotiver var to små maskiner som ble levert til Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) i 1875. De var bygget av Manning, Wardle i Leeds i England, og var ordinære små engelske industrilokomotiver.
Lokomotivene var først og fremst anskaffet for å brukes på trelasttomtene i Kristiania, og av hensyn til brannfaren ble det valgt en lokomotivtype som var bygget for å kunne fyres med koks.
Etterhvert ble det levert totalt 8 slike lokomotiver til NHJ og NSB. Seks av disse ble bygget i England, mens de to siste ble bygget av Nylands Verksted i Kristiania i 1896 og 1898.
 
Lokomotivene fikk typebetegnelsen D ved NHJ, senere endret til type H.
På grunn av sitt mindre elegante utseende fikk maskinene snart økenavnet "ulker", og lokomotivførerne som kjørte dem ble kalt "ulkeskippere".
I 1926 ble Norsk Hoved-Jernbane overtatt av NSB, og da ble typebetegnelsen endret til type 7a.
 
Etterhvert ble lokomotivene ombygget med større førerhus, og de ble tatt i bruk til kjøring av lokaltog. Noen ble også brukt ved jernbaneanleggene rundt om i landet.
 
Selv om "ulkene" var Norges minste normalsporede lokomotivtype ble de allikevel de mest seiglivede. De ble utrangert i perioden 1954-64, og hadde da en gjennomsnittlig tjenestetid på 73 år. Ett av lokomotivene (nr. 24) var i bruk i hele 85 år.
 
Lokomotiv nr. 11 ble levert i 1892, og var stasjonert i Kristiania/Oslo i all sin tid. Etter utrangering i 1964 ble det satt til side, og etterhvert ble det bestemt at det skulle plasseres i publikumshallen ved den lenge planlagte Oslo Sentralstasjon. Da disse planene omsider nærmet seg virkeliggjørelse ble loket imidlertid byttet med lok nr. 25 av samme type.
Lokomotiv 25 stod deretter på sokkel i inngangshallen ved Oslo S i en del år, men ble siden flyttet til Norsk Jernbanemuseum på Hamar.
 
Lokomotiv nr. 11 ble i løpet av 1980-tallet satt i driftsklar stand av medlemmer i Norsk Jernbaneklubb, og ble samtidig bygget tilbake til tilnærmet leveranseutførelse. Siden 1990 har lokomotivet vært i bruk på Krøderbanen, og brukes til små, lette tog.
 

----------