Type 7a  nr. 25
Skiftelokomotiv

7a  25

Type 7a
Nummer 25
Byggeår 1875
Fabrikant Manning Wardle, Leeds
Levert til Norsk Hoved-Jernbane
I ordinær trafikk til 1954
Nåværende eier Norsk Jernbanemuseum
Akselanordning B
Lengde over buffere 6,84 m
Maskinytelse 110 kW (150 HK)
Sylinderdiameter 254 mm
Sylinderslaglengde 406 mm
Kjelovertrykk 9 kg/cm2
Heteflate 33,3 m2
Overheteflate 0,0 m2
Ristflate 0,5 m2
Vannbeholdning 2,0 tonn
Kullbeholdning 0,2 tonn
Vekt i driftsklar stand 16,7 tonn
Største kjørehastighet 40 km/t
Merknad Utstilt Norsk Jernbanemuseum
7a 25 Utleid til Bærums-banens anlegg
ca. 1920-25
7a 25 Egersund 1952
7a 25 Filipstad 1954
7a 25 Rådhusplassen i Oslo ved jernbanens 100-årsjubileum 1954
7a  25 Hamar 1974
7a  25 Utstilt på Oslo S
ca 1985
7a  25 Hamar 2007
7a 25 Sammen med 7a 11
Hamar 2007
Norges første skiftelokomotiver var to små maskiner som ble levert til Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) i 1875. De var bygget av Manning, Wardle i Leeds i England, og var ordinære små engelske industrilokomotiver.
Lokomotivene var først og fremst anskaffet for å brukes på trelasttomtene i Kristiania, og av hensyn til brannfaren ble det valgt en lokomotivtype som var bygget for å kunne fyres med koks.
Etterhvert ble det levert totalt 8 slike lokomotiver til NHJ og NSB. Seks av disse ble bygget av Manning, Wardle, mens de to siste ble bygget av Nylands Verksted i Kristiania i 1896 og 1898.
 
Lokomotivene fikk typebetegnelsen D ved NHJ, senere endret til type H.
På grunn av sitt mindre elegante utseende fikk maskinene snart økenavnet "ulker", og lokomotivførerne som kjørte dem ble kalt "ulkeskippere".
I 1926 ble Norsk Hoved-Jernbane overtatt av NSB, og da ble typebetegnelsen endret til type 7a.
 
Etterhvert ble lokomotivene ombygget med større førerhus, og de ble tatt i bruk til kjøring av lokaltog. Noen ble også brukt ved jernbaneanleggene rundt om i landet.
 
Selv om "ulkene" var Norges minste normalsporede lokomotivtype ble de allikevel de mest seiglivede. De ble utrangert i perioden 1954-64, og hadde da en gjennomsnittlig tjenestetid på 73 år. Ett av lokomotivene (nr. 24) var i bruk i hele 85 år.
 
Lokomotiv nr. 25 ble levert i 1875, og var i mange år stasjonert i Kristiania/Oslo. Tidlig på 1920-tallet ble lokomotivet utleid til anlegget av Bærumsbanen fra Lilleaker til Avløs vest for Oslo.
I 1941 ble nr. 25 sendt til Kristiansand distrikt, og i 1946 videre til Stavanger distrikt. Der ble det utstyrt med luftpumpe og ledning for Carpenterbremse, og ble blant annet brukt til å kjøre lokaltog med smalsporede vogner på treskinnesporet mellom den nye og den gamle Egersund stasjon. I 1952 kom lokomotivet tilbake til Oslo distrikt, hvor det ble tatt ut av bruk og hensatt i 1954.
Etter utrangering i 1955 ble det overført til Norsk Jernbanemuseum og etterhvert plassert på Hamar.
På 1960-tallet ble det bestemt at lokomotiv nr. 11 av samme type skulle plasseres i publikumshallen ved den lenge planlagte Oslo Sentralstasjon, men da disse planene omsider nærmet seg virkeliggjørelse ble lokomotivene byttet om.
Fra 1987 stod nr. 25 utstilt på sokkel i inngangspartiet til sentralhallen ved Oslo Sentralstasjon da denne åpnet.
 
På grunn av ombygginger ved Oslo Sentralstasjon ble lokomotiv 25 i 2000 flyttet ut og lagret på Hamar. I 2005 kom lokomotivet tilbake til Norsk Jernbanemuseum hvor det nå står utstilt. Lokomotivet har fortsatt det utseendet det fikk etter ombyggingen med stort førerhus på slutten av 1920-tallet.

Lokomotiv nr. 11 av samme type er restaurert til leveranseutseende og satt i driftsklar stand. Det er nå aktivt museumslokomotiv på Krøderbanen.

 

----------