G4-vognene
Moderne godsvogner fra 1930-tallet

G4 40020
 
G4 er en lukket godsvogn av standardtype som det ble bygget hele 1858 eksemplarer av.
 
NSB skulle i 1932 anskaffe nye lukkede godsvogner for å kunne transportere papirballer.
I forhold til G2- og G3-vognene ble lengden på de nye vognene økt med 3,6 meter og bredden med 20 cm. Sammen med et høyt, hvelvet tak ga dette et rominnhold på hele 74 kubikkmeter, som dermed ble mer enn dobbelt så stort som for G3. Dørene var store doble skyvedører som gjorde lasting og lossing lettere enn før.
G4 41278
G4 41278 
G4 42259
G4 42259 
Lasteevnen var 18,5 tonn, noe som bare var 2-3 tonn høyere enn G3-vognene. Dette skyldtes at største tillatte aksellast ikke var høyere enn 15 tonn på de fleste hovedlinjer på den tiden, og at vognenes egenvekt naturlig nok ble en del større enn forgjengerne.
 
Veggpanelet var boltet på innsiden av et stenderverk av stål, og fikk dermed et helt annet utseende enn tidligere norske godsvogner.
 
De første vognene var ikke forberedt for heste- eller troppetransport. Etterhvert ble vognene forberedt for dette, men kun én serie fikk fullt utstyr for transport av 64 mann eller 12 hester. Luker i endeveggen lettet innlasting av langt gods.
 
Vognene ble levert i 7 serier som ble fordelt på flere verksteder.
• Serie 1 (1932): 40000-40024 Strømmens Værksted (25)
• Serie 2 (1934-35) 40025-40074 Skabo (20), Strømmens Værksted (20) og Eidsfos Verk 10)
• Serie 3 (1935-36) 40075-40094 Skabo (10) og Strømmen (10)
• Serie 4 (1935-36) 40095-40169 Strømmen (40) og Eidsfos Verk (35)
• Serie 5 (1936-37) 40170-41372 Strømmen (683) og Eidsfos Verk (285) og Skabo (215)
• Serie 6 (1936-51) 41373-41447 Høka (25), Eidsfos Verk (50)
• Serie 7 (1952-53) 41801-42352 Eidsfos Verk (75), Strømmens Værksted (150), Skabo (150) og Høka (25)
 
Det ble ved flere anledninger gjort endringer og forbedringer i konstruksjonen. Den første serien hadde eksempelvis klinket understell, mens de senere var helsveist. De største og mest synlige endringene var overgang fra ståltak til tretak på grunn av problemer med kondensering og vanndrypp på lasten, og økning av akselavstanden fra 6,0 til 7,2 meter. Den siste endringen kom på grunn av at de store overhengene i hver ende kunne forårsake ombufring og avsporing i skarpe kurver og i sporveksler, med større akselavstand unngikk man dette. De siste 358 vognene fikk dessuten vognkasse som var 5 cm smalere av hensyn til fremføring på kontinentet.
 
Gjennom årene ble flere vogner ombygd i større eller mindre grad.
• 75 vogner ble isolert og fikk etter hvert litra H4 og senere Iblps. Én vogn er bevart.
• 8 vogner ble bygd om til aggregatvogner for togoppvarming ("finke") litra FVde. To vogner er bevart
• 325 vogner ble ombygd til flisvogner litra Fb og Fbs. Ingen vogner er bevart
 
Da NSB innførte UIC-litra og –nummer ble materiell beregnet for internasjonal trafikk endret først. Når turen kom til G4 vognene fikk de litra Gbkl (ikke godkjent for 100 km/t) og Gbkls (godkjent for 100 km/t), som senere ble til Gklo og Gklos
 
Norsk Jernbaneklubb har bevart følgende G4-vogner:
• 40020 Serie 1 – Strømmens Værksted 1932
• 40142 Serie 4 – Eidsfos Verk 1936
• 40508 Serie 5 - Skabo 1941
• 41278 Serie 5 – Eidsfos Verk 1948
• 41303 Serie 5 – Strømmens Værksted 1951
• 42259 Serie 7 – Strømmens Værksted 1954
• 42300 Serie 7 – Strømmens Værksted 1954
 
 

----------