Drammenbanen ble i tiden mellom 1916 og 1922 ombygget fra å være en smalsporet og enkeltsporet dampdrevet jernbane til å bli normalsporet elektrisk jernbane. Det ble også bygget ut dobbeltspor mellom Oslo V og Sandvika.
Både ombyggingen og en sterk trafikkøkning krevde store mengder nytt materiell. For lokaltrafikken ble det bygget spesielle vogner med vendbare seter og store åpne endeplattformer med dobbelte grinder for rask på- og avstigning.
Vognene fikk høyt, hvelvet tak, store vinduer og elektrisk belysning, men de fikk ikke toaletter og var ellers ganske enkelt utstyrt. Dette ble NSBs nye normal for lokaltogmateriell.
Også i den første tiden etter ombyggingen av banen var lokaltogene lokomotivtrukne, men etterhvert ble det levert elektriske motorvogner. Til motorvognene var det behov for styre- og mellomvogner, og mange av lokaltogvognene som var levert fra 1920 ble bygget om til dette formål.
Den største endringen ble gjort på de vognene som ble bygget om til styrevogner, her ble det bygget inn en komplett førerplass hvorfra motorvognen kunne fjernstyres. Ved vognene som ble ombygget til mellomvogner ble det ikke gjort markerte synlige endringer på vognene. Den viktigste endringen var at de fikk gjennomgående kabel og ekstra trykkluftledning til forbindelsen mellom motorvogn og styrevogn, men det ble også gjort endringer i varme- og belysningssystemet.
Vogn 18836 ble levert til NSB Drammenbanen fra Scandia i Danmark i 1920. Ved leveransen hadde vognen nummer 585 og typebetegnelsen Co type 30, senere endret til type Co4c. I 1945 ble vognen ombygget til mellomvogn for elektriske motorvognsett, og i den forbindelse ble den omnummerert til 18836.
Deretter gikk vognen som mellomvogn i 3-vognsett sammen med en styrevogn i samme stil og motorvogn av type 65, etterhvert også med den litt mer moderne motorvogntype 67. I 1970 ble typebetegnelsen endret til B65, som gjenspeiler at den var ombygget for bruk som mellomvogn for motorvogntog. Inntil vognen ble tatt ut av trafikk i 1982 gjennomgikk den bare mindre moderniseringer.
Norsk Jernbaneklubb overtok vogn 18836 rett etter utrangering. Den ble deretter straks tatt i bruk på Krøderbanen, hvor den har gått siden.
Vognen er forsatt i samme utførelse som den hadde ved utrangeringen. Den har derfor beholdt sin 1970-talls typebetegnelse og nummer som mellomvogn for motorvognsett.
Den har heller ikke fått 3-klassemerking på sideveggene, noe som ellers er gjennomført på de fleste personvognene som benyttes på Krøderbanen.
Flere tilsvarende vogner er bevart både i Norge og i utlandet, både mellomvogner og styrevogner.
Vogn 65 av tilsvarende type, som også kan sees på Krøderbanen og som forøvrig er en litt avvikende variant av vogntypen, er den eneste som er tilbakeført til leveranseutførelse.
