"Padda"
Bensinmotorvogn fra Solbergfossbanen
|
|
|
Bruksbanen Askim-Solbergfoss ble åpnet i 1917 forbindelse med utbyggingen av kraftstasjonen ved Solbergfoss i Glomma. I konsesjonsbetingelsene for banen ble kraftverksanlegget pålagt å drive persontransport, og de første årene ble trafikken avviklet med damplokomotiver og alminnelige personvogner.
Trafikk med lokomotiver og vogner var lite lønnsom på svakt trafikkerte baner, og de fleste jernbaneselskaper forsøkte seg utover på 1920-tallet med anskaffelse av små motorvogner for å bedre økonomien på slike strekninger. De første slike motorvognene - "skinnebusser" - var bygget omtrent etter samme lest som datidens landeveisbusser.
I 1928 anskaffet Solbergfossbanen en liten motorvogn med 17 sitteplasser. Denne vognen ble etterhvert i minste laget, dessuten hadde den førerplass bare i den ene enden og måtte snus på endestasjonene. I 1938 ble det derfor anskaffet en litt større motorvogn fra Skabo Jernbanevognfabrik. Denne vognen hadde 24 sitteplasser og førerplass i begge ender, man slapp dermed å snu vognen på endestasjonene. Den var utstyrt med en sekssylindret Hercules bensinmotor på 130HK, noe som sikkert var en fordel på Solbergfossbanens sterke stigninger. Vognen var bygget etter tegninger fra den svenske fabrikanten Hilding Carlsson, som anses som "skinnebussens far" i Sverige. I vårt naboland ble det bygget hele 65 vogner av denne typen, samt 183 vogner av en noe større type. NSB fikk også levert 3 vogner tilsvarende Solbergfossbanens vogn omtrent på samme tid, men noe enklere utstyrt. Disse viste seg snart å være for små for NSBs behov, og ble derfor utrangert forholdsvis tidlig.
Solbergfossbanens vogn fikk aldri noen formell typebetegnelse, nummer eller navn, men gikk lokalt under navnet "Padda" eller "Nyvogna". I begge ender ble den utstyrt med påskriften "Solbergfoss", men slik påskrift hadde også den gamle vognen.
Trafikken på Solbergfossbanen var aldri stor, og etter 1945 minket den stadig etterhvert som flere og flere anskaffet egen bil og veinettet i området ble forbedret. De siste årene var det stort sett skolebarn som reiste med banen, og i 1965 ble trafikken helt innstilt.
I 1969 ville Solbergfossanlegget ha alt jernbanemateriellet fjernet, og den nystartede Norsk Jernbaneklubb fikk overta begge motorvognene. De ble først transportert til Ski, og deretter Oslo, hvor de ble gjenstand for en enkel oppussing. Under transport til Krøderen i 1971 havarerte dessverre motoren på "Padda", og vognen ble deretter stående i Drammen i mange år. På midten av 1980-tallet ble den satt i stand igjen og benyttet en del på Krøderbanen.
Vognen er for tiden hensatt og lagres i lokomotivstallen i Mysen. ----------
|