Skd 214 103
Skinnetraktor
|
|
|
Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.
NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.
Rundt 1950 ble det behov for flere og større skinnetraktorer. NSB bestilte da 31 skinnetraktorer fra den svenske fabrikanten Kockum i Malmö. Disse ble levert i 1952 og var av en type som allerede var bygget i stort antall og i flere varianter i Sverige. De hadde 8-sylindet Scania-Vabis dieselmotor, 5-trinns trykkluftstyrt mekanisk gearkasse og hydraulisk kobling. Fra vendedrevskassen skjedde kraftoverføringen med store kjeder til drivakslene. Vendedrevskassen hadde to trinn for å kunne oppnå spesielt stor trekkraft når det var nødvendig. Traktorene var også utstyrt med en enkel type trykkluftbremser, slik at de egnet seg for kjøring av tog med opptil 10 godsvogner.
Anskaffelsen av disse skinnetraktorene var dessuten et ledd i bestrebelsene etter å avskaffe dampdriften. Skinnetraktorene av type Skd 214 ble utplassert på middelstore stasjoner.
De fleste skinnetraktorene av denne typen gjennomgikk bare mindre moderniseringer i løpet av sin driftstid. Den mest iøynefallende endringen skjedde med frontvinduene. Opprinnelig var det 4 rektangulære vinduer i hver ende, men i årene rundt 1970 ble disse byttet ut med to større vinduer av samme form som på de dengang nye traktorene av type 220c.
Etter at stykkgodstransporten ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer.
Etter utrangering ble Skd 214 103 overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble i mange år brukt til både hjelpelokkjøring og kjøring av kipptog på Krøderbanen, og til skifting på Kløftefoss og Krøderen stasjoner. Siden Krøderbanen nå disponerer flere nyere skinnetraktorer av type Skd 220c brukes 214 103 nå mest til skifting for verksteddriften. Den er pusset opp i det utseendet slike traktorer hadde på 1970- og 80-tallet.
---------- |