"Geita"
Dampakkumulatorlokomotiv

Dampakkumulatorlokomotiver har ikke fyrkasse eller skorstein, men fylles med trykkdamp fra en stasjonær dampkjel. De kalles derfor også fyrløse lokomotiver.
Lokomotivets dampkjel er en stor, isolert beholder som fylles med varmt vann, og deretter med trykkdamp. Varmeenergien i dampen blir akkumulert i vannet, og avgis igjen etterhvert som damp forbrukes. Avhengig av belastning og kjelstørrelse kan slike lokomotiver kjøre opptil et par timer på én fylling.

Dampakkumulatorlokomotiver har vært mest brukt til skifting ved fabrikkanlegg hvor det har vært stor brannfare og/eller lett tilgang på damp fra stasjonære kjeler.

 

Drammenselvens Papirfabrikker (Union Co.) på Geithus fikk i 1910 levert et lite dampakkumulatorlokomotiv fra A. Borsig i Berlin. Der ble det i hele sin driftstid brukt til skifting på fabrikkområdet og frem til Geithus stasjon, en strekning på ca 1 kilometer. Lokomotivet gikk i alle år under navnet "Geita", men det fikk aldri noe offisielt navn, nummer eller typebetegnelse.

Ved noen anledninger ble lokomotivet sendt til NSBs verksted i Drammen for reparasjon, det kjørte da på én fylling for egen maskin de ca 4 milene mellom Geithus og Drammen.

 

I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) ble lokomotivet ”Geita” omtalt slik:
"Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4,5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset.
Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig.
Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand.
Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100,- pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering."

 

"Geita" ble hensatt i 1969. Det ble overdratt til Norsk Jernbaneklubb i januar 1971 og deretter fraktet til Kløftefoss på Krøderbanen, hvor det har stått siden.

Det har fått en enkel oppussing, men det vil neppe være aktuelt å sette det i driftsklar stand.