G5-vognene
Internasjonale enhetsvogner fra 1950-tallet

G5 43006
 
I 1953 introduserte den internasjonale jernbaneunionen (UIC) et antall normerte godsvogntyper som skulle forenkle den grenseoverskridende godstrafikken. Vognene kunne om nødvendig også brukes lokalt andre steder enn i hjemlandet. Normeringen skulle også gjøre det enkelt å foreta de mest nødvendige reparasjoner utenfor de enkelte vognenes hjemland.
 
Vogntypenes hoveddimensjoner og grunnutstyr var definert av UIC, og tekniske komponenter som buffere, hjul og fjærer var strengt standardiserte slik at de var internasjonalt utskiftbare. Detaljer og byggemåten ellers kunne til dels tilpasses nasjonale ønsker.
G5 43000
Leveransefoto av
G5 43000
Gs 21 76 120 1037-1
G5 43122
med UIC-litra
Gs 120 1037
I tidsrommet fra 1956 til 1964 bygget NSB til sammen 608 lukkede godsvogner etter UIC-norm. Vognene fikk norsk litra G5, dette ble endret til UIC-litra Gs i 1967.
I forhold til forgjengeren G4 fikk G5-vognene høyere lasteevne, mens volum og gulvareal ble noe mindre. Vognene ble til å begynne med bygget for 16,5 eller 18 tonns aksellast, men ble senere oppgradert til 20 tonns aksellast.
 
Alle vognene ble utført i vanlig norsk byggeskikk med trepanel og papptrukket tretak. De fikk også en åpen bremserplattform som gikk over hele vognbredden.
En ny detalj i forhold til tidligere norske vogner var at det skulle være åtte lufteluker som kunne betjenes fra utsiden.
 
G5-vognene ble bygget i tre serier med noen innbyrdes forskjeller.
 
G5 type 1 (35 vogner) ble bygget fra 1956 og tilsvarte i stor grad en vogntype som ble levert til SJ i Sverige. Vognene ble bygget for 16,5 tonns aksellast, senere oppgradert til 20 tonn. Dørbredden var 1,8 meter.
 
G5 type 2 (373 vogner) ble bygget fra 1958. På denne leveransen ble aksellasten økt til 18 tonn, men også disse vognene ble senere oppgradert til 20 tonn. Dørbredden ble økt til 2,0 meter, og fire av luftelukene ble flyttet nærmere dørene.
 
G5 type 3 (200 vogner) ble bygget fra 1963 og allerede ved leveransen utstyrt for 20 tonns aksellast.
Dørbredden ble nå økt til 2,5 meter, og alle luftelukene igjen plassert ytterst mot vognendene.
Den økte dørbredden gikk utenfor UICs norm, men endringen ble etterhvert godkjent av UIC slik at vognene beholdt godkjenningen som normert standardtype.
Vognene av type 3 ble forøvrig 25 cm kortere enn type 1 og 2, hovedsaklig fordi bremserplattformen ble gjort noe smalere.
 
G5/Gs-vognene var i bruk i omtrent 30 år, og ble utrangert i løpet av 1990-tallet.
 
Det er bevart én vogn av G5 type 1 og én vogn av G5 type 3. De øvrige bevarte G5-vognene er av type 2.
 
I 1962 ble det bygget to prøvevogner som fikk betegnelsen G5 type 4. Dette var en spesialtype som bruksmessig skilte seg mye fra foregående G-vogntyper. Fra 1966 til 1968 ble det levert 1000 vogner av denne typen, fordelt på tre varianter. Fra 1967 fikk disse vognene UIC-litra His.
 
----------