N- og T-vognene
Stakevogner for alle typer gods

N1 4118
 
Tømmer og trelast har alltid vært blant de viktigste godsslagene for norske jernbaner. For slik transport ble det tidlig tatt i bruk åpne vogner med stolper på sidene - stakevogner. Disse vognene kunne brukes til alle typer gods som tålte vær og vind.
 
N-vognene
De eldre typene stakevogner fikk lave karmer og staker av tre. Sidekarmene var faste, mens karmene i endene kunne løftes av. Etterhvert forlot man trestakene til fordel for jernstaker av T-profil.
Disse vognene med lave karmer og staker av tre eller jern ble bygget fra 1874 og fikk litra N - populært kalt "Nilsevogner".
De eldste vognene (N1) hadde vanligvis en lengde på 7 meter og bredde på 2,44 eller 2,65 meter, men det var endel mindre variasjoner.
Senere ble vognene mer standardisert. N2-vognene fikk lastelengde på 7,60 meter og bredde på 2,70 eller 2,80 meter. Med noen få unntak fikk alle N-vognene hjulsatser for 9 tonns aksellast.
Frem til 1925 ble det bygget mer enn 3400 N-vogner. De ble benyttet på hele jernbanenettet, og selv om utrangering av de eldste vognene begynte på 1930-tallet var det en tallrik type helt til leveransene av de moderne T5-vognene kom i gang utpå 1960-tallet.
En del N-vogner ble tatt i bruk som lager- eller verkstedvogner, mens noen ble bygget om til andre vogntyper og kunne oppnå en driftstid på over 100 år.
 
T3-vognene
Fra 1913 ble det anskaffet en ny og kraftigere type åpne vogner helt uten karmer. Stakene ble utført som kraftige rør med strammekjettinger for sikring av tømmer og lignende last. Lastelengden var 7,60 meter og bredden 2,80 meter. Dette var omtrent det samme som de samtidige N2-vognene, men de nye vognene fikk hjulsatser for 12 tonns aksellast og dermed mye høyere lasteevne. Siden vognene ikke hadde karmer fikk de litra T3 og ble benevnt som plattformvogner.
N1 10826
N1 10826
N2 16408
N2 16408
N3 13032 N3 13032
T3 4814 T3 4814
Tl3 16542 Tl3 16542
T4 60025 T4 60025
Om 44 76 361 0863-4 Tl4 61228
med UIC-litra
Om 361 0863
Os 21 76 370 0524-0 Tl5 62524
med UIC-litra
Os 370 0524
Fra 1916 ble en del av vognene også levert med 80 cm høye nedfellbare jernlemmer. Når lemmene stod oppslått fungerte vognene i praksis som kassevogner og kunne dermed også brukes til transport av massegods som kull, koks, ved m.v. Vognene med lemmer fikk litra Tl3.
Frem til 1928 ble det bygget 375 T3-vogner og 675 Tl3-vogner. De ble brukt på hele jernbanenettet, og de siste ble ikke utrangert før på slutten av 1970-tallet.
 
T4-vognene
På begynnelsen av 1930-tallet ble det utviklet nye standardtyper av alle godsvognhovedtypene. Den nye plattformvogntypen fikk litra T4 og var i praksis en kraftigere utgave av T3. Den fikk lastelengde på 10 meter, og hjulsatser for 15 tonns aksellast muliggjorde større lasteevne. Like etter ble også elektrisk sveising tatt i bruk. Dermed ble vognene både billigere i anskaffelse og litt lettere i vekt, noe som førte til at lasteevnen økte tilsvarende.
De første vognene var rene plattformvogner (T4), men fra 1936 ble vognene levert med 80 cm høye nedfellbare jernlemmer (Tl4). Frem til 1961 ble det bygget 206 T4 og 1085 Tl4-vogner. På slutten av 1960-tallet fikk Tl4-vognene ny UIC-litra Om.
Vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl4 var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods. De var i bruk på hele jernbanenettet, og de siste ble ikke utrangert før rundt 1990.
 
T5-vognene
Rundt 1960 ville UIC ikke lenger godkjenne T4/Tl4-vogenen for internasjonal trafikk. NSB utviklet da en større type plattformvogner som skulle tilfredsstille UICs nye krav.
UIC ville at NSB skulle benytte deres standardtype for åpne vogner, men NSB ønsket ikke den lite fleksible løsningen med faste lave karmer. Selve undervognens standard var imidlertid godt egnet, og UICs nye standardstake av presset plate kunne også benyttes.
På denne tiden var transportlengden for tømmer øket til 6 meter, de nye vognene fikk derfor lastelengde på 12,62 meter for å kunne ta to lengder. Bredden ble 2,85m, og de fikk hjulsatser for 20 tonns aksellast.
Omtrent en tredjedel av vognene ble utført som rene stakevogner, mens de resterende fikk 80cm høye nedfellbare jernlemmer som Tl3 og Tl4.
De nye vognene fikk litra T5/Tl5, og vogntypen ble etter hvert godkjent som UIC standardtype XI.
Fra 1962 til 1975 ble det bygget 750 T5-vogner uten lemmer og 1300 Tl5-vogner med nedfellbare lemmer.
Bare de første vognleveransene fikk litra T5 eller Tl5 og 5-sifret nummer. Fra 1966 ble UIC-litra og -nummer innført, vognene uten lemmer fikk dermed litra Kbps og vognene med lemmer fikk litra Os.  I løpet av de neste årene ble de først leverte vognene omlitrert tilsvarende.
Vognene ble mye brukt til tømmer og trelast, men Tl5/Os var også godt egnet til løsgods, byggematerialer og større stykkgods.
Vognene var i bruk i sin opprinnelige form frem til vognlasttrafikken opphørte på begynnelsen av 2000-tallet. Om lag 750 av vognene ble bygget om til tømmer- eller containervogner, og mange av disse er fortsatt i bruk.
 
 
 
----------