Så var det duket for en ny tur langs og i anleggsområdet for Vestfoldbanens nye trasé mellom Larvik og Porsgrunn. På det året som hadde gått siden forrige tur hadde det skjedd store endringer. Den observante tilskuer vil også kunne se forskjeller mellom flyfotoene fra 13. mars 2014 og bildene tatt underveis på turen. Men det kan også være verdt en tanke at den offisielle anleggsstarten var 19. september 2012. På disse to årene har det skjedd så mye i terrenget at det rett og slett ikke er mulig å ikke se at en ny jernbanestrekning er i ferd med å materialisere seg.
Mens det på turen i 2013 ble kjørt buss, ble det denne gangen benyttet personbiler. Jernbaneverket stilte med tre kjøretøy, derilbant en minibuss, de øvrige tre doningene ble fremført av lokalavdelingens medlemmer. Selv om det utvilsomt er visse fordeler forbundet med fellestransport i én buss, virker det ikke som at noen har hatt noen innvendinger mot den valgte transportformen denne gangen.
Klokken skulle ha vært 16.36, men den hadde rukket å bli 16.50 da tog 821 trillet inn i spor 1 på Larvik stasjon. Dette lovet ikke godt med tanke på at turen var lagt opp med forbindelse med neste tog, tog 853 med ankomst kl. 17.12.
Det viste seg at tog 853 var så godt som i rute, de var bare noen ganske få minutter forsinket. Og da holdt tidsplanen, for øvrig en på alle måter stram plan. Den ble heller ikke det minste mindre stram som følge av at sørgående E18-trafikk var ledet inn på gamleveien fra Skykrysset til Langangen. Mer om det senere ...
Før avreise Larvik stasjon ble samtlige deltagere forsynt med hjelm, vernevest og vernestøvler eller -sko. Det ble også foretatt opptelling og navneopprop, hver og en ble behørig huket av i et av Jernbaneverkets dertil egnede dokument. Og som ikke det var nok, ble vi fortalt at maskiner og kjøretøy hadde forkjørsrett på anlegget og at vi skulle gjøre som guidene sa. Hørt sånt!
Farriseidet. Ved byggekranen midt i bildet har det nå kommet på plass en «tunnel» i forbindelse med byggingen av ny E18. Portalen til Martineåsen tunnel er rett til høyre for den hvite bygningen bak byggekranen. Foto 13. mars 2014: Jernbaneverket, Jarle Foss
Første stopp var Farriseidet, hvor den nye Vestfoldbanen grener av fra den som har forbundet Larvik og Skien. I Farriseidet vil den nye banen forsvinne rett inn i Martineåsen tunnel, 3 670 meter. Inntil det er bestemt hvordan jernbanen skal føres gjennom Larvik i fremtiden, vil en fremtidig rømningstunnel fungere som jernbanetunnel inn til hovedløpet. For å gjøre det mulig å arbeide med tunnelen i retning når Larvik uten å forstyrre togtrafikken, sprenges hovedløpet forbi den midlertidige tunnelen. Dette gjøres på en måte som tillater alle muligheter for fremtidig trasé inn til Larvik.
Første stopp Farriseidet, førstesjåfør Terje dirigerer kolonnen inn på anleggsområdet.
Her skal det komme jernbanespor, fotografen har tatt oppstilling i den blivende traseen inn mot Martineåsen tunnel.
Terje, som i tillegg til å være førstesjåfør også var førsteforteller, forteller en lydhør forsamling om tilkobling til eksisterende bane, fremtidig rømningstunnel som inntil videre vil fungere som jernbanetunnel inn til hovedløpet i Martineåsen tunnel og litt om de ulike mulighetene for fremtidig jernbane gjennom Larvik.
Alles blikk er rettet mot innløpet til Martineåsen tunnel. På den andre siden av gjerdet til høyre går dagens bane, vakkert slyngende langs Farris.
Farriseidet med anleggsvirksomhet for jernbane og vei. "Tunnelen" som jernbanen går gjennom er satt opp av Statens Vegvesen i forbindelse med byggingen av ny firefelts E18 fra Bommestad til Sky.
Som nevnt var E18 i sydgående retning stengt mellom Skykrysset og Langangen, og sørgående trafikk ble kjørt via gamle E18, FV30. Dette gjorde at vi i stedet for å kunne ferdes på en lokalvei med liten trafikk, befant oss midt i trafikkbildet på en tett traffikert vei. Det bød på enkelte utfordringer, særlig når vi skulle ut fra anleggsområdene. Allikevel var det stoppen ved Pauler som førte til det mest spektakulære utslaget: Kolonnen ga tegn og svingte inn på den store lommen på høyre side av veien. Og det gjorde sannelig også bilene som kom bak oss ... Før vi visste ordet av det, hadde det dannet seg en anseelig kø. Etter litt intensiv vinking og dirigering, ispedd en førstesjåfør som elegant snudde seg med ryggen til trafikken og viste frem Jernbaneverkets logo, satte bilene seg i bevegelse og fortsatte sørover. Etter litt venting kunne vi i samlet tropp våge oss over veien.
Pauler. Det vestre påhugget til Martineåsen tunnel er til høyre for veien i øvre halvdel av bildet. Jernbanen vil gå parallelt med veien på en bro som krysser mellom Paulertjernene. Foto 13. mars 2014: Jernbaneverket, Jarle Foss
Inne på anleggsområdet kunne vi ta påhugget til Martineåsen tunnel i nærmere i øyesyn, om ikke så nært som det var tenkt. Vi så og ble orientert om broen som skal føre banen forbi Paulertjernene. Grunnforholdene er det som kan kalles utfordrende, og det settes ned lange stålkjernepeler for å sikre fundamenteringen. Broen blir ikke blant de høyeste, men 343 meter lang er den blant strekningens lengste.
Den vestre åpningen til Martineåsen tunnel befinner seg bak gruppen. Planen om at vi skulle opp på røysa ble skrinlagt ved ankomst, uten at det spilte noen rolle for opplevelsen.
Fotograf og turdeltagere har tatt oppstilling midt i den kommende traseen. I bakgrunnen arbeides det med broen som skal føre banen over myrhølet som ligger inntil det søndre Paulertjernet.
Etter noen nøye avmålte minutter i solskinnet ved Pauler, ble gruppen ført tilbake til bilene. Og ferden mot vest kunne fortsette.