26. mai 2014
Dette var dagen vi hadde satt som den virkelige starten - den dagen hvor vi skulle gjøre noe mer enn å snakke og fabulere ... Nå skulle vi møtes og ta de første konkrete stegene.
Av ulike årsaker var det ikke fullt firkløver som møttes, det ble bare Øyvind og Hans Morten. Men nå er det jo en gang slik at det ikke nødvendigvis er kvantitet som gjelder ...
På plass i rommet, og med tegningen av rommet på bordet, ble det mulig å danne seg et inntrykk av hva det er vi kan få på plass. Ettersom det også i fortsettelsen skal være mulig å bruke rommet til møtevirksomhet, ble det fort klart at vi måtte forholde oss til et L-formet anlegget og ikke en U-form. (Dermed ikke sagt at vi kanskje senere kan få på plass en seksjon som mer eller mindre permanent kan gjøre det til et U-anlegg ...) Anlegget vil følge veggene mot nord og mot vest, som er henholdsvis endevegg mot nord og vegg mot telegrafistrommet. Disse veggene er henholsvis 3,56 meter og 2,98 meter, og anlegget lages med utvendig mål 3,5 x 2,94 meter.
Det hadde hele tiden vært klart at et anlegg på Råstad må bygges slik at det er mulig å ta det ut uten å måtte rive det fra hverandre med makt. De første tankene om seksjoner tok utgangspunkt i to endeseksjoner med plass til vendesløyfe og en hjørneseksjon, samt to mellomliggende seksjoner. Altså fem seksjoner. I og for seg en god løsning med små og håndterbare seksjoner, men samtidig en løsning hvor man ville møte på skjøteproblematikk et utall ganger.
De aller første tankene om inndeling av seksjonene, ikke mindre enn fem seksjoner.
Øyvind og Hans Morten kom frem til at en enkel og grei måte å finne ut hvordan seksjonene skulle formes og deles, var å markere anleggsstørrelsen på et gulv. Og ettersom Hans Morten disponerer et lokale med tilstrekkelig plass til en slik øvelse, ble det bestemt at det var hos han neste samling skulle finne sted.
3. juni 2014
Neste gang gruppen møttes, skjedde det altså hos Hans Morten. Han disponerer blant annet et lokale på noe rundt 100 m², og der kan man utfolde seg forholdsvis fritt. I forkant var yttermålene på anlegget markert på gulvet ved bruk av U-profiler. Disse U-profilene var det meningen at skulle utgjøre en vesentlig del av benene.
Formålet var å legge skinner for begge strømsystemer, for på den måten å blant annet få et inntrykk av hva vi kan få til frem mot Råstad-dagen.
Per (t.v.) og Øyvind dypt konsentrert - skinnelegging er ikke en aktivitet som skal håndteres lemfeldig. Anleggets mål er angitt ved hjelp av galvaniserte U-profiler, mer om disse og deres funksjon etter hvert.
Stefan følger nøye med på at skinneleggingen gjøres forskriftsmessig. Den gule tommestokken indikerer en diagonal linje på platen.
Skinneleggingen brakte klarhet i hvordan seksjonene burde lages, og det ble klart at tre seksjoner var det mest fornuftige.
Tegning som viser seksjonsinndelingen.
Da var det klart for neste steg - produksjon av seksjoner og ben med tilbehør.
17. juni 2014
Materialene hadde kommet i hus, det hadde Stefan og Hans Morten sørget for noen dager tidligere. Oppgaven nå var å skjære til platene til seksjonene. En utfordring var å gjøre det på en måte som sørget for at vi kunne klare oss med to plater. Resultatet av dette ble at den ene seksjonen må settes sammen av to plater, men vi fant fort ut at akkurat det var verdt de hundrelappene vi kunne spare på å ikke måtte kjøpe en tredje plate.
Utrustet med tommestokk, målebånd og rettholt ble det målt og tegnet og gjort klart for å skjære. Og det ble skjært i vilden sky - og plutselig var platene klare for å kunne omgjøres til seksjoner for et mj-anlegg.
Seksjonene er skjært ut, nå er det bare resten som gjenstår. Stefan (med ryggen til), Øyvind og Per diskuterer videre fremdrift.
Med platene til seksjonene ferdig tilskjært og påført et første malingstrøk, er det nå klart for tilpassing og montering av lektene under platene. Deretter venter benene. Men det blir en annen dag ...