7. juni var det duket for medlemstur på og langs jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn. Som så mange ganger tidligere stilte Bane NOR velvillig opp som våre verter og utmerkede guider, underveis orienterte de om det nye dobbeltsporet. Denne gangen var turen lagt opp til å gå i motsatt retning med oppmøte på Porsgrunn stasjon, hvor Rutebilhistorisk Forening avdeling Vestfold ventet på oss med en veteranbuss.
Som ved et tilsvarende arrangement i 2013 spanderte NSB togreisen for strekningen Oslo S ─ Porsgrunn og Larvik ─ Oslo S. Det var felles togreise med tog 853, ankomst Porsgrunn kl. 17.40. Tilbakereisen fra Larvik stasjon var med tog 834, avgang kl. 20.32.
Men før en kommer så langt, var det noen som la ut på tur langt tidligere på dagen. Som noen sikkert er kjent med, er det et relativt tett slektskapsforhold mellom lokalavdelingens leder og NJKs forlagssjef. Nå hadde det seg slik at denne forlagssjefen denne dagen hadde et ærend på Bryn for å ta imot Norsk Jernbanekalender 2018, og da hadde ikke nevnte lokalavdelingsleder mye annet å gjøre enn å henge på.
En regnvåt onsdagsmorgen på Sandefjord stasjon, tog 812 kommer inn på stasjonen, reisen til Bryn kan starte.
Etter å ha sørget for at kalenderne kom trygt i hus på Bryn, bar det ned til Oslo S og ombord i tog 853, som fremføres med dobbelt 70-sett. Ettersom det erfaringsmessig er best plass i det bakre settet (selv om toget i det store og hele er godt og fullt frem til Drammen ...), ble de påmeldte gitt beskjed om at vi samles i togets nest siste vogn (tredje vogn i bakerste sett). Vel inne på toget var det endel logistikk forbundet med utdeling av billetter, som en velvillig billettautomat i Sandefjord hadde spyttet ut, og salg av den nye kalenderen. Det kan være forklaringen på at kameraet ble liggende urørt helt frem til Larvik. Stygg sak ...
Vel ankommet Larvik stasjon i spor 3, Trine Bratlie Evensen og Terje Walle (med tung, gjennomsiktig bagasje ...) fra Bane NOR entrer toget sammen med sakesløse turdeltagere som hadde blitt kommandert til å fungere som pakkesel. Hva man ikke skal måtte gjennomgå for fellesskapets beste ...
Så gjentok det seg med kameraet: Underveis fra Larvik til Porsgrunn ble det neglisjert. Heldigvis var det ikke vondt å be da vi ankom Porsgrunn i et vær vi ikke syntes all verden om ...
Tog 853 fortsetter ferden mot neste og siste stasjon Skien, vi begir oss til gatesiden av stasjonsbygningen, hvor ...
... denne skjønnheten, en Volvo B 57, 1968-modell, med fortid fra Rutebilene Farmand, ...
... men ikke så mye brukt ettersom den ikke er utrustet med turbo. Det siste merket vi effekten av i Lillegårdskleivene underveis fra Eidanger til Langangen ...
Fra Porsgrunn stasjon gikk ferden til Bjørntvedt hvor sidesporet og den nordre portalen til Eidangertunnelen skulle studeres.
Fremme på Bjørntvedt kunne turdeltagerne studere dagens første ekspressavgang fra Oslo, tog 861, fordi det toget hadde blitt omtrent 20 minutter forsinket. Innimellom passer det bra at et tog er forsinket ...
Den store bussen ble ikke fullt så stor ved siden av Norcems siloanlegg på Bjørntvedt.
Nede på sporet til den nye banen sto pukkvogner på rekke og rad, ...
... det ble naturlig nok gjenstand for oppmerksomhet ...
For å kunne ta anlegget i nærmere øyesyn var det nødvendig å ta en spasertur, ...
... underveis kunne anleggssporveksler studeres, ...
... og vel nede ble man møtt av trekkraften til pukktoget, en MZ IV.
Øystein Wiik (t.v.) og Johan Myhre fant veien ned, ...
... som så mange andre var også Stefan Bårli Hansen godt utstyrt med kamera.
Nordre portal til Eidangertunnelen ved kilometer 181,5. Samme kilometer på banen fra 1882 er omtrent 1,5 kilometer fra Oklungen i retning Eidanger. Fra Oklungen til der gammelt og nytt spor møtes er det rundt 12 kilometer.
Stadig flere har kommet ned til sporet, noen ser lengselsfullt i retning av pukktoget og ønsker at det hadde vært mulig å gå nærmere ...
Egil Grønstad (t.v.) og Bane NORs Trine Bratlie Evensen i samtale, i bakgrunnen Jan Erik Bruun.
Stadig flere vitebegjærlige deltagere er på plass ved sporet.
Bjarne Holhjem (nærmest) i dialog med Trine Bratlie Evensen, ...
... svarene inkluderer armbevegelser - som neppe viser hvor stor fisken som glapp var ... Egil Grønstad og Dag Eivind Holhjem følger med.
Samtalen er utvilsomt god og innholdet interesserer utvilsomt mange, ...
... samtidig som enkelte gjennomfører selvstudier.
Men om programmet skal holde må vi videre, vi sa takk for oss på Bjørntvedt.
Bane NOR hadde styrket sitt nærvær på Bjørntvedt, han takkes med en Norsk Jernbanekalender 2018 og blant annet litt lokale drikkevarer.
Med alle på plass i bussen bærer det videre, neste stopp er Solumbrua. Mer om det på neste side.
Fra Bjørntvedt bar det strake veien til Solum. Vel, det var sånn sett strake veien, men Lillegårdskleivene i en buss med motor uten turbomating ble en god øvelse i å nyte utsikten. Lenge. Samtidig var det utfordrende å nyte utsikten, full buss og fuktig bekledning gjorde sitt til at duggen fant seg vel til rette på alle sidevinduene.
To av lokalavdeling Vestfolds representanter - leder Hans Morten Tamnes (t.v.) og sekretær Torstein Sunde.
Full buss, en Volvo B 57 1968-modell som tilhørte Rutebilene Farmand. Til høyre sitter Terje Walle fra Bane NOR, nærmest Torstein Sunde, vår sekretær.
Vel fremme på Solum åpenbarte dagens utfordring seg. Nøkkelen til suksess, hvor var den ...?
Terje Walle ringer en "voksen", kanskje en nøkkelperson ...?
Mens nøkkeldramaet utspiller seg, venter forventningsfulle turdeltagere i bussen. Oppe til venstre står Infranords sporbyggingstog.
Terje Walle fremdeles opptatt i telefon, Trine Bratlie Evensen lurer naturlig nok på hva det er som skjer, ...
... etterhvert blir det klart at planen om å kjøre til Solumbrua gikk i vasken, en nøkkelperson uten egnet nøkkel satte bom for det …
Hva er så en god erstatning når det ikke lar seg gjøre å se Solumbrua på nært hold? Det obligatoriske familiebildet selvfølgelig! Seansen fant sted på Skillingsmyr.
Familiebilde 1 med komplett Bane NOR-besetning.
Familiebilde 2 med redusert Bane NOR-besetning og fulltallig NJK-tilstedeværelse.
Og hva er så den nestbeste erstatningen? Nærkontakt med sporbyggingstoget!
Ivrige deltagere legger i vei ...
... i mer eller mindre sluttet (u)orden ...
Før vi kan komme helt bort må en ansvarlig person sikre at det er greit.
Trine Bratlie Evensen, også kjent som ansvarlig person, på vei bort for å klarere vår tilstedeværelse mens ...
... et knippe menn venter i åndeløs spenning.
Hvilke overtaleleser som skulle til vites ikke, men ...
... til alles tilfredshet ble forespørselen velvillig behandlet.
Sporbyggingstoget nesten fremme på Solumbrua.
Årsaken til at sporbyggingstogets var til stede da vi kom, var at de hadde hatt et nedbrudd. Et par hydraulikksylindre av den litt voksne sorten hadde funnet det for godt å være ugreie, en Huddig med pallegaffel og en passe pallestabel fungerte utmerket som hjelpemiddel for å få løsnet og løftet sylinderne ned.
Ikke uventet var noen enhver om ikke høyt og lavt, så i det minste allestedsnærværende.
Fotografen med kameraet fotograferer fotografen som fotograferer med brettet.
Torstein Reiersen ser etter at inntrykkene bevares for ettertiden.
Sporbyggingstoget omringet, hovedsaklig på den ene siden, av vitebegjærlige jernbaneinteresserte.
Ikke så altfor mange ukene tidligere kunne skjæret i forkant av sporbyggingstoget ha brøytet snø i tillegg til pukk ...
I likhet med de andre turdeltagerne fikk heller ikke Bjørn Gilje bruk for den medbragte regnværsbeskyttelsen ... Helt til venstre en av de mange rullene som brukes for å legge ut skinner.
Det fotograferes og kikkes og snakkes og funderes.
For deltagerne viste nedbruddet seg å være en hyggelig bonus, mer om det på neste side.
Som nevnt hadde man hatt et nedbrudd på sporbyggingstoget. Ikke ønskelig for fremdriften, men utmerket for oss som fikk anledning til å spørre og grave de som betjener den store innretningen.
Bjarne Holhjem i hyggelig passiar med en trivelig svenske.
Vår svenske venn tegner og forteller, ...
... entusiastenes spørsmål suppleres med spørsmål fra Trine Bratlie Evensen, ...
... det pekes og svares ...
... på spørsmål fra alle kanter.
Og mens spørsmålsrunden pågår for fullt er skadde deler klare for transport til verksted og reparasjon.
Huddigen har hydraulikksylinderne som har skapt problemer på pallegaflene, neste stopp er verksted for reparasjon.
Det er ikke lett å rive seg løs, det er mye som ønskes undersøkt og fotografert ...
Når noen har tyngre argumenter, er det ingen grunn til å stå i veien. Hovedfølget kom rett etter at dette bildet var tatt til den sammen konklusjon ... I det fjerne portalen til Nøklegårdtunnelen, ned til høyre skimtes litt av taket på tidligere Solum trafikkstasjon.
Litt nærmere Nøklegårdtunnelen, litt mer av tidligere Solum trafikkstasjon.
Tilbake på Skillingsmyr hvor bussen venter på å ta oss den siste biten tilbake til Larvik stasjon.
På Skillingsmyr har Skagerak Energi bygd ny omformerstasjon.
Østre portal til Nøklegårdtunnelen.
Innsamling av hjelmer og vernetøy før bussen entres.
Vel ombord i bussen ble det sørget for overrekkelse av håndfast takk for innsatsen som gjorde dette arrangementet mulig, først ut var bussjåføren.
En bussjåfør, en bussjåfør også videre. Stein Rune Klemmetsby var et hyggelig bekjentskap, og en kalender, en flaske ureist eplemost fra Nordre Bergan gård på Råstad og litt lokalbrygget øl fra Sandefjord var så absolutt velfortjent.
Ettersom Bane NOR forsterket mannskapet med en til på Bjørntvedt, ble det et underskudd på poser med egnet innhold. Men det løste seg, til alles tilfredshet.
Trine tar et godt grep om posen med gode dråper, deretter følger kalenderen. Terje ser litt betuttet på, ...
... men han lysner betraktelig da det blir klart at han skal overta posen med dets innhold fra Trine, så skal hun heller få en flaske rødvin. Asbjørn Dvergsnes følger smilende med på seansen.
Turen fra Skillingsmyr til Larvik ble en ren transportetappe, men det var mulig å se anlegget fra bussen, særlig Hallevannetbrua og ved Paulertjønn.
På Larvik stasjon ventet toget som skulle ta deltagerne vel hjem til sine respektive avreisestasjoner.
Da har NJK Vestfold lagt nok en tur på og langs jernbaneanlegget Farriseidet-Porsgrunn bak seg. Om sånn omtrent tretten måneder er det slutt på togtrafikk langs Farris, og om rundt femten måneder er det klart for tog på dette nye jernbaneanlegget.
Til slutt en takk til de som var med og gjorde denne turen til en hyggelig opplevelse, og velkommen tilbake ved en senere anledning!