19. november og juletre er sikret. Og ikke bare ett, men to ...
Agnar Lund på Nordre Bergan Gård sendte en tekstmelding på ettermiddagen og fortalte at han hadde satt et tre oppetter veggen på Råstad. Da Sven Marius Gjeruldsen, skogeier og varamedlem i styret, gjorde klart at han kunne bidra med tre, ringte avdelingens leder Hans Morten Tamnes Agnar for å gi beskjed. Han svarte ikke, og hadde, viste det seg, ikke fanget opp oppringningen. Og forståelsen var slik at han skulle se etter trekandidat i helgen, ikke at han skulle felle tre ...
Den nevnte tekstmeldingen kom i det samme øyeblikk som Sven Marius' tre la seg i stabilt sideleie. Her er noen inntrykk fra de innledende øvelsene.
Flaggstangen med flagget til topps i anledning celebert besøk og treoverlevering, det valgte treet kneiser i bakgrunnen og skuer for siste gang utover vannet.
Skogeieren i arbeid med sin Stihl motorsag, treets skjebne er beseglet og ...
... det legger seg i stabilt sideleie.
En tilfreds skogeier ved siden av en Tysse-henger med planlengde på oppunder 2,3 meter, før treet er forsvarlig sikret og varseltrekant for lang last er hengt på.
Etter kaffe og munngodt inne i varmen på setra og forskriftsmessig sikring av last, bar det hjemover. Vel hjemme ble treet tatt av hengeren og satt til veggs.
Juletreet til stasjonshagen på Råstad reist mot veggen. For å få en pekepinn - det er stive to meter og tredve opp til panelet ...
Stasjonshaven på Råstad 25. november; Den utvendige julegranen kom på plass i stasjonshagen på Råstad, med god hjelp av maskinfører Rolf Arne Larsen fra Fon Anlegg og litt etter hvert resten av familien til avdelingens leder.
Her er noen inntrykk fra dagen.
Dagens mann, Rolf Arne, ute av maskinen, i det nygravde hullet er juletrefoten i ferd med å komme på plass.
Treet er oppe, juletrefoten er fylt med kulestein slik at vi har litt å gjøre til våren ... Nå gjenstår det å få på lysene.
Underveis ble det klart at vi ikke hadde fått lyslenker men lysnett ... Det betød en tur til Elektroimportøren, som til alt hell har lørdagsåpent, for å få fatt i riktig utstyr. Dette gjorde også at hjelpen det var regnet med fra Rolf Arne gikk i vasken, han hadde ikke mye tid til rådighet - han skulle feire 80-årsdagen til sin mor.
Vel, da var det ikke annet å gjøre enn å kalle ut Christoffer. Og han kom med full bil; søsteren Ellen Cathrine og lederens kone Wenche var også med. Da var nødvendig mannskap på plass, gardintrappstøtte, assisterende fotograf, gardintrappklatrer og lyslenketrekker.
Om ikke "On top of the world" så på toppen av gardintrappen, lystrekkeren står klar med ryggen til fotografen og trappeholderen er klar til å sende det viktigste verktøyet opp i høyden, nemlig ...
... jernriven som ble brukt til å hjelpe lyslenkene på plass der ellers lange armer ikke strakk til.
På bakkenivå, far og sønn hjelpes åt for å få lyslenken på plass.
Så var lysene på plass, det var på tide å ta et overblikk.
Tre med lys, ikke helt enkelt å se med alt annet lys.
Å se lys på et utendørs juletre på lyse dagen er ikke det enkleste i verden. Derfor ble det en tur ut igjen etter mørkets frembrudd. Og da så det slik ut.
Lyssatt julegran i stasjonshagen.
Det ble veldig tydelig at det må gjøres noen grep med tanke på lyslenkens vei oppover treet. Etter at lysene var på plass, ble det anskaffet to lengder til.
Med totalt seks lyslenker og snø på bakken - og på treet - ble inntrykket 28. november et ganske annet.
Snøpyntet julegran i stasjonshagen, Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass i bakgrunnen.
Et tog reiser videre mot Larvik etter en kort stopp.