Materiellpresentasjon - godsvogner
M1 20513
Grusvogn
|
|
|
M1 20513 er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
M1 20513 ble levert fra Eidsfos Verk i 1913 i en serie på 30 grusvogner til den smalsporede Drammenbanen. Vognene var bygget som normalsporvogner med vognbredde på 2,65m, men midlertidig montert for bruk på smalspor.
Vognene ble benyttet under den store omleggingen av Drammenbanen fra dampdrevet smalsporbane med enkeltspor til elektrisk drevet normalsporbane med dobbeltspor. Etter at anlegget var ferdig ble vogn 20513 bygget om til normalspor i 1923. Forøvrig rullet vognen praktisk talt uendret hele sin driftstid og ble først utrangert i 1988.
Vogn 20513 overtatt av Norsk Jernbaneklubb ved utrangering. Den har siden vært lagret på Krøderbanen og er i den utførelsen den hadde ved utrangering.
Vognen benyttes for tiden til lagring av vognkassen fra en kjølevogn litra Hv2 som mangler understell.
----------
|
K2 23060
Tømmervogn
|
|
|
K2 23060 er en bolstervogn spesielt bygget for transport av langt gods.
Bolstervogner ble brukt når det skulle transporteres tømmer, telegrafstolper og annet gods som var lenger enn det som kunne lastes på én enkelt vogn. Midt på vogndekket var det montert en kraftig tverrbjelke, oppå denne kunne det plasseres et svingbart bolster. Når lang last skulle transporteres ble to slike vogner koblet sammen, slik at lasten hvilte på begge vognene.
For at vognene også skulle kunne brukes til annet gods var de utstyrt med lave, faste karmer.
Etter hvert som det ble bygget boggigodsvogner ble det mindre behov for bolstervognene, disse ble da tatt i bruk til andre formål eller bygget om.
K2 23060 ble levert fra Eidsfos Verk til Tinnoset-Porsgrundbanen (TPB) i 1915. Da behovet for vogntypen minsket ble mange vogner ombygget, og på et ukjent tidspunkt mistet 23060 bolsterfundamentet. Tilsvarende bolsterfundament kan fortsatt sees på MK3 20243.
Vognen var liten og ble derfor tidlig utdatert. Sammen med flere vogner av samme type ble den allikevel beholdt fordi størrelsen egnet seg for løftekassene til Urskog-Hølandsbanen.
Løftekassene var godsvognkasser uten understell som kunne løftes med kran og plasseres på både smalsporede og normalsporede flatvogner. I praksis var dette Norges første containere.
Vogn 23060 ble pusset opp i 1996. Med unntak av det manglende bolsterfundamentet fremstår den nå i utseende fra ca 1920. Den er stasjonert på Krøderbanen og brukes ved spesielle arrangementer.
----------
|
M2 23454
Grusvogn
|
|
|
Vogn 23454 ble levert fra Strømmens Værksted i 1914 til Tinnoset-Porsgrunn-Banen (Bratsbergbanen).
Det er en grusvogn av standardtype, beregnet for transport av grus og masse til anlegg og vedlikehold av jernbanen. Den kan også brukes til alle typer løsgods som kull, malm, stein, skifer og byggematerialer.
Vogn 23454 ble bygget etter samme hovedtegning som datidens mest moderne N-vogner (senere N2 type 2). Vognen var midlertidig utstyrt som grusvogn og var beregnet for senere ombygging til N-vogn, men dette ble ikke gjennomført. Vognkassen er 2,65 meter bred, men siden den var beregnet på å bygges om til en vogn med bredde på 2,8 meter stikker bufferbjelkene litt utenfor vognkassen. Det ble bygget 123 vogner av denne typen, hvorav 63 med bremserhus.
Vognen gikk med bare små endringer i hele sin driftstid. I en periode hadde den jernplatekledning på vogngulvet.
M2 23454 ble utrangert i 1983 og straks overtatt av Norsk Jernbaneklubb.
Den er stasjonert på Krøderbanen og er fortsatt i den utførelsen den var ved utrangering. Vognen er blitt brukt sporadisk til grus og svilletransporter for banevedlikeholdet, og til lagring av kull og ved.
---------- |
Øf3 24030
Bunntømmingsvogn med bremserhus
|
|
|
Øf3 24030 er en bunntømningsvogn av spesialtype. Vognen ble benyttet til transport av malm og andre typer løsgods.
Meraker Brug bygget i 1915 et nytt smelteverk basert på strøm fra kraftverket i Kopperå. Verket produserte etter hvert flere produkter som karbid, ferrokrom, ferrosilisium og silisium. Alle råvarer kom med båt til Muruvik mellom Hell og Hommelvik og ble alt fraktet med tog opp til Kopperå på Meråkerbanen.
Til denne transporten ble det bygget en serie på 30 spesialbyggede kisvogner som fikk litra Ø3 og ble registrert som privatvogner. Noen år senere ble det bygget ytterligere 50 vogner av en litt endret utførelse. Disse ble imidlertid ikke registrert som privatvogner, men gikk inn i NSBs vognpark.
Vognkassene ble bygget i stål med tømmeluker i bunnen tilsvarende vogner som tidligere var bygget for smalt spor til Røros-, Thamshavn- og Sulitjelmabanen. Vognene hadde ved leveransen merker for tre lastehøyder for kis, kalkstein og kull. Senere ble flere andre råvarer aktuelle, som jernmalm, kvarts, koks og pellets. For å hindre overlasting var den øverste delen av lastekassen utført med hengslede lemmer som ble slått ned når vognene skulle frakte last med høy egenvekt.
I hver ende av vognene var det små lasteplattformer hvor det kunne plasseres annet gods som skulle til eller fra virksomheten på Kopperå.
Vogn 24030 ble levert fra Hamar Jernstøberi i 1916 i den første serien på 30 slike vogner. De seks siste av disse vognene, herunder 24030, ble utstyrt med et stort bremserhus og fikk litra Øf3. Bremserhuset var mye større enn det som ellers var vanlig, og ble utstyrt nesten som en konduktøravdeling med ovn, servant, klappsete for bremseren og signalmidler.
For å få plass til det store bremserhuset måtte lastekassen bygges litt kortere i den ene enden. Øf3-vognene ble dermed usymmetriske, og fikk også litt mindre lastekapasitet enn de øvrige Ø3-vognene.
I 1934 bestemte den internasjonale jernbaneunionen at alle privateide godsvogner skulle ha nummer i 500000-serien. 24030 ble da omnummerert til 500123.
Bremserhuset ble fjernet i 1954 etter at flere av kisvognene ble utstyrt med trykkluftbremser, men 500123 fikk bare gjennomgående bremseledning.
I 1970 ble det levert nye boggivogner til kistransporten. Alle de gamle vognene ble utrangert og hugget opp med unntak av vogn 500123 som ble overlatt til Norsk Jernbaneklubb.
I 1992 ble oppussing igangsatt, men arbeidet stoppet opp i en periode og ble fullført først i 2012. Vognen er nå tilbakeført til tilnærmet opprinnelig utførelse, og det store bremserhuset er rekonstruert etter de opprinnelige tegningene.
Vognen har også fått tilbake sitt opprinnelige nummer, og fremstår med utseende og påskrifter fra 1933/34.
Den er nå stasjonert på Krøderbanen.
----------
|
G3 31035
Lukket godsvogn
|
|
|
G3 31035 er en lukket godsvogn av tysk standardtype. Den ble benyttet til alle typer gods som trengte innendørs transport.
Generelt ble godsvogner til NSB bygget etter egne tegninger og av norske verksteder, men det finnes noen få unntak. Et av disse oppstod under 1. verdenskrig da NSB kom i akutt vognmangel på grunn av en enorm økning i godstrafikken. Det ble da anskaffet over 600 brukte godsvogner fra Tyskland, og blant disse var 50 lukkede godsvogner.
Disse G-vognene var av en helt annen konstruksjon en de norskbyggede G2/G3-vognene. Utvendig stenderverk av kanaljern med liggende veggplanker boltet på innsiden var en byggemåte som i Norge først ble tatt i bruk med de langt større G4-vognene fra 1932. Ellers er var disse vognene noe lenger enn de norske G2/G3-vognene, men til gjengjeld litt smalere.
Vogn 31035 ble innkjøpt i 1916, men når og hvor den er bygget er ukjent. Konstruksjonen kan imidlertid tyde på at den stammer fra første halvdel av 1890-tallet.
NSB gjorde etterhvert noen mindre endringer på vognen, blant annet fikk den norske hjulsatser og buffere. Vognen er forøvrig helt uten noen form for bremser, noe som er svært uvanlig på norske vogner.
31035 ble tatt ut av alminnelig trafikk i 1971, men ble brukt som internvogn til 1978. Deretter ble den stående som lagervogn på Lillestrøm.
Vognen ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb i 1995, og ble straks pusset opp. Den har fått et utseende den kan ha hatt på 1920- og 30-tallet.
G3 31035 står vanligvis utstilt på Krøderen stasjon.
----------
|
G 33035
Lukket godsvogn (bare vognkasse)
|
|
|
G 33035 er en lukket godsvogn av tysk standardtype. Den står uten hjul på to svillestabler og brukes som lagerskur ved Kløftefoss grustak på Krøderbanen.
Vognen ble bygget i 1913 som standardgodsvogn type G10 for de tyske delstatsbaneforvaltningene. Opprinnelig hadde vognen høytsittende bremserhus, derfor stikker bufferbjelken litt utenfor selve vognkassen i den ene enden.
Under siste krig kom en del tysk jernbanemateriell til Norge, og mye av det ble etterlatt av okkupasjonsmakten etter nederlaget i 1945. Alt slikt etterlatt materiell ble først disponert av Direktoratet for fiendtlig eiendom, men rundt 1950 ble materiellet overtatt av NSB. Det som ble vurdert som brukbart ble gitt nye nummer i NSBs registre, herunder også 33035.
På 1950 og -60-tallet ble det anskaffet en rekke nye godsvogner, og mye gammelt materiell ble utrangert. 33035 ble ikke hugget opp, men hjul, akselføringer og bremseutrustning ble demontert. Vognkassen ble satt ved siden av sporet i Lodalen i Oslo og fungerte som lagerskur i mange år.
Tidligere var slik bruk av vognkasser fra utrangerte godsvogner ganske vanlig. De kunne bli plassert på bukker, oppstablede sviller eller noen ganger rett på bakken. Løsningen ble gjerne ble brukt for å løse et akutt behov, men det hendte at slike vognkasser ble stående i årevis.
Vognkassen fra 33035 stod i Lodalen i hele 30 år, og ble flyttet litt rundt etter behov.
I 1989 ble den overflødig og stod dessuten i veien for utbygging i området. Norsk Jernbaneklubb fikk overta vognkassen og fraktet den til Kløftefoss grustak på Krøderbanen hvor den ble plassert på et fundament av sviller. Ved Krøderbanen vises på denne måten en lite kjent del av norsk jernbanehistorie. ----------
|
Gp4 33144
Lukket godsvogn
|
|
|
Gp4 33144 er en lukket godsvogn av tysk standardtype "Oppeln".
Vogntypen ble utviklet av Deutsche Reichsbahn midt på 1930-tallet for å kunne heve hastigheten på godstogene. Vognene fikk akslene plassert lengst mulig ut mot endene, med lang akselavstand oppnådde man roligere gange i høyere hastigheter. Fra 1934 og utover bygget Deutsche Reichsbahn over 29700 slike vogner, og krigen spredte dem over hele Europa.
Blant det tyske jernbanemateriellet som ble etterlatt i Norge etter okkupasjonsmaktens nederlag i 1945 var 93 vogner av den dengang svært moderne typen "Oppeln". Alt slikt etterlatt materiell ble først disponert av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Rundt 1950 ble materiellet overtatt av NSB, og det som ble vurdert som brukbart ble gitt nye nummer i NSBs registre. 63 av "Oppeln"-vognene var blant dette materiellet, herunder også 33144.
Vognenes store akselavstand gjorde dem spesielt godt egnet til fremføring i persontog, og de ble utstyrt med gjennomgående ledning for både damp- og elektrisk oppvarming for å kunne kobles inn forrest i toget mellom lokomotivet og personvognene. Mange fikk også lagt inn ballast for å sikre tilstrekkelig vekt når de gikk tomme i høye hastigheter. Slike vogner ble et fast innslag som ekstra reisegodsvogner og ilgodsvogner i alle slags persontog til utpå 1980-tallet.
Vogn 33144 ble bygget i 1942 av Gottfried Lindner i Ammendorf som DRG "Oppeln" Ghhs 23948. Ved NSB fikk den litra Gp4 og nummer 33144.
Vognen fikk rullelager i 1965 og har fått erstattet de tyske luftelukene med luker og vindu av norsk type. Den er også blitt nedlastet med 3 tonn ballast. Forøvrig er det ikke gjort større endringer på vognen
I 1967 fikk den UIC-nummer Gklmrs 139 5038. Dampvarmeledningen ble fjernet i 1971, litra og nummer ble da endret til Gklms 138 8047.
Vogn 33144 ble utrangert i 1989. Den ble deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb, og fikk tilbake sitt første NSB-nummer. Den er nå stasjonert på Krøderbanen hvor den benyttes som lagervogn.
----------
|
G 34207
Lukket godsvogn
|
|
|
G 34207 er en lukket godsvogn av tysk spesialtype.
I 1925 ble det åpnet jernbanefergeforbindelse mellom Zeebrugge i Belgia og Harwich i England. Det britiske lasteprofilet er vesentlig smalere og lavere enn i resten av Europa, ordinære kontinentale godsvogner kunne derfor ikke brukes til denne trafikken. Belgia, Frankrike og Tyskland anskaffet derfor et mindre antall spesialbygde godsvogner.
Deutsche Reichsbahn fikk bygget 300 vogner som fikk typebetegnelse Gbh Saarbrücken. Disse var bare 2,14 meter brede. På samme tid var standard i Norge hele 2,80 meter. Bremsesystemet i England var heller ikke samsvarende med europeisk standard. Vognene fikk derfor både KK-G trykkluftbremse, skrubremse i bremserhus, britisk hevarmbremse og gjennomgående ledning for vakuumbremse. Ved kapitulasjonen i 1945 etterlot den tyske okkupasjonsmakten nærmere 2000 godsvogner i Norge, og blant disse var to av de spesielle "Saarbrücken"-vognene. En stor del av de tyske vognene var kurante typer som etter hvert ble innlemmet NSBs vognpark. Selv om det var bare to eksemplarer av "Saarbrücken"-vognene valgte NSB å beholde disse og ga dem litra G og nummer 34206 og 34207. Man kunne dermed tilby direkte vognlasttrafikk til England, men det er ukjent om de faktisk ble brukt i slik trafikk. Det ble bare gjort mindre endringer på vognene i etterkrigstiden, som å fjerne bremserhuset og montere rullelager. Rundt 1970 fikk vognene UIC-betegnelsen Hfk og nummer 209 0000 og 209 0001. Vognen 34 207 ble utrangert i 1980 og var vel da nærmest en anakronisme. Deretter stod den noen år som lagervogn på Oslo S, før den ble overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den ble i mange år lagret på Fåberg stasjon, men ble i 2020 flyttet til Krøderbanen. ----------
|