2. april 2016: 122 Morten Tranøy
Morten Tranøy tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.
Morten Tranøy ble medlem av Norsk Jernbaneklubb i klubbens første tid og engasjerte seg tidlig i virksomheten. I mesteparten av tiden som har gått har han lagt ned stor innsats i å organisere kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet. Han har også nedlagt en imponerende innsats på vedlikehold og restaurering av rullende materiell. Listen over materiell Morten Tranøy på forskjellige måter har arbeidet med er meget lang. I denne sammenhengen ønsker vi å fremheve innsatsen på enheter som El 1.2001, El 1.2011, El 5.2039, salongvogn AEo 561 og følgevogn F 1025. Nevnes må også den store innsatsen han la ned i forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum i 2009.
Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Morten Tranøy klubbens hedersmerke med diplom.
Bildet viser Morten i døren på El1.2001
22. april 2017: 914 Ole K. Richenberg
Ole K. Richenberg tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.
Ole har vært leder av hovedstyret i Norsk Jernbaneklubb i to perioder. I begge periodene har han bidratt til å påvirke utviklingen av klubben.
Den første lederperioden var i 1981 og 1982, og falt blant annet sammen med NJKs bestrebelser med å bevare Krøderbanen som museumsbane og få den fredet. Ole hadde utstrakt kontakt med myndighetene og andre støttespillere hos blant annet NSB Drammen distrikt, og det endte med at Krøderen stasjon ble fredet og at Krøderbanen senere ble vedtatt bevart av Stortinget.
I begynnelsen av hans andre lederperiode, som startet i 2001, ble klubben omorganisert og fikk nye vedtekter. Dette var en prosess Ole engasjerte seg i og påvirket i vesentlig grad. Han la stor vekt på kontakten med tillitsvalgte og andre. Ofte inviterte han til middag hjemme hos seg selv for å bli kjent med tillitsvalgte og for at de skulle bli kjent med hverandre. Og de som deltok på disse middagene har ikke glemt dem.
Museumsreformen medførte utfordringer for hvordan Krøderbanen skulle organiseres. Nye avtaler mellom partene ble utarbeidet og på en måte der klubbens interesser ble ivaretatt. Disse avtalene var senere til nytte for andre museumsbaner som hadde utfordringer knyttet til sin organisasjonsform.
Som leder har Ole representert Norsk Jernbaneklubb i ulike fora. Gjennom en årrekke var han styremedlem i Norges kulturvernforbund. Der bidro han blant annet ved å utarbeide nye vedtekter og til å bygge bro mellom ulike fraksjoner slik at organisasjonen fungerer bedre og er mer slagkraftig.
Som leder i Norsk Jernbaneklubb har han også representert klubben i Museumsbanerådet. Gjennom flere år har han også vært leder der og har blant annet bidratt ved å utarbeide nye vedtekter.
Sikring av alt det historiske rullende materiellet som Norsk Jernbaneklubb har ble gjort gjennom å opprette Stiftelsen Norsk Jernbanearv.
Ole har betydd mye for utviklingen av klubben og for hvordan klubben har påvirket samfunnet. Vi takker nå for 15 fine år og ønsker Ole lykke til med nye oppgaver.
Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Ole K. Richenberg klubbens hedersmerke med diplom.
21. april 2018: Arne-Magnus Waaler
ARNE-MAGNUS WAALER var en av pionerene bak Norsk Jernbaneklubb. Han har også alltid vært en jernbaneentusiast og en stor idealist. Han kom tidlig med i arbeidet med jernbanebevaring gjennom sitt engasjement på Urskog – Hølandsbanen. Før NJK ble stiftet var det svært vanskelige kår for bevaring av særlig normalsporet jernbanemateriell. Det falt helt utenom det som allerede var bevart gjennom Setesdalsbanen og Urskog – Hølandsbanen. Mye interessant materiell gikk dessverre tapt i årene før NJK ble stiftet – som f eks el 2.2024, Valdresbanens siste 2 kl turistvogn og mange unike damploktyper. Det var kun nei fra NSBs hovedstyre.
Arne-Magnus hadde 1.klasses utsikt til Hovedbanen, der han vokste opp mellom Sagdalen og Lillestrøm (og fortsatt bor). Her kunne han beskue både gammelt og nytt jernbanemateriell passere – også det som gikk til hugging.I tidligere tider var det på en måte lettere enn i dag å komme med forslag til materiell til bevaring. Selv om det var stor avstand mellom Kong Salomo (NSB Hovedadministrasjon) og oss som ønsket å bevare (Jørgen Hattemaker) var vi ikke bundet av det regelverket man er i 2018. Fikk man innpass var svært mye mulig, men å få innpass var veldig krevende. Som jernbaneinteressert var det en fordel for Arne-Magnus å ha en far som jobbet i NSB Hovedadministrasjon, riktignok langt unna materiellsaker, men nær nok til at brev og annen kontakt ble formidlet.Og da som nå lot vi oss ikke så lett stoppe. Et nei er jo i grunn et påbegynt JA?? Det var slik det ble jobbet i NJKs første tid.
Det var heller ikke spesielt enkelt å få Norsk Jernbanemuseum med på laget – de var generelt lite interesserte. I 1968 klarte Arne-Magnus sammen med et par andre å sørge for at vognene Ao 950, Bo 85, BF 686 og F 7001 ble sikret for ettertiden – om enn bare midlertidig. Vognene ble plassert inne på Gardermoen flystasjon.
Pga vanskelighetene med å ta vare på normalspormateriell ble det blant medlemmene på Urskog – Hølandsbanen snakket «i krokene». Noe måtte gjøres – og det som ble gjort var å ta initiativ til å danne Norsk Jernbaneklubb. Blant initiativtakerne finner vi medlem nr 2 Arne-Magnus Waaler. Og så ble Norsk Jernbaneklubb stiftet 22.mai 1969 med kun to som prøvde så godt de kunne å forhindre dette, nemlig representantene fra Norsk Jernbanemuseum. Arne-Magnus sin interesse for jernbane gikk særlig på å forsøke å redde noen damplokomotiver, men det stoppet ikke der. Han var også interessert i vogner – både person- og godsvogner. Og heller ikke å forglemme våre ellok-veteraner. Arne-Magnus var mannen bak alle initiativ og etterhvert forhandlinger med NSB Hovedadministrasjon om bevaring av nesten alle damplok på normalspor vi kjenner i dag. Selvsagt var han ikke alene, men han tok initiativet og fikk samlet folk i kampen for å bevare damplok. Han var primus motor bak avtalen som sikret lokene 18c 255 (Bergen Tekniske Museum), 24b 236, 30a 271, 26c 411 (som gikk til Norsk Jernbanemuseum, men med forvaltningsavtale med NJK), 23b 442 (Maihaugen), 23b 443 (Norsk Teknisk Museum), og også lokene som havnet i blikkhallen på Norsk Jernbanemuseum – 25a 227, 27a 234 og 31b 452. Alt dette kan vi takke Arne-Magnus for i dag.
Siden gikk det slag i slag med ulike bevaringsprosjekter. I årene fra midten av 1970-tallet og fremover ble det gjennomført en gedigen moderniseringsprosess ved NSB. Materiell forsvant fortere enn vi nesten klarte å følge med – og Arne-Magnus var på hugget. Etter ferdig utdannelse fikk han jobb i Maskinavdelingen i NSBs Hovedstyre. Alt som kunne være av interesse ble snust opp og mange av de vogner NJK-systemet har i dag er reddet pga Arne-Magnus sitt kontaktnett og pågangsiver. Noen ganger til stor glede, andre ganger til mer fortvilelse. Det har jo kommet mye materiell inn under NJKs vinger hvor mange har uttrykt stor misnøye – hva skal vi med DETTE da? Men igjen – tiden har vist at litt for ofte har Arne-Magnus hatt rett med det som ble bevart selv om det noen ganger gikk litt fort i svingene. Det har skapt en del misnøye også, særlig da det skjedde og de demokratiske linjene slett ikke alltid ble fulgt, til stor frustrasjon for enkelte i NJK noen ganger. Nå savner vi særlig noen av godsvognene Arne-Magnus fikk reddet, men som NJK siden hugget.
Arne-Magnus har også deltatt praktisk i restaurering av både vogner og lok. Særlig bør nok nevnes BCZo 31 som nå går på Krøderbanen. Vognen fikk Arne-Magnus bygget om og restaurert tilpasset funksjonshemmede. Senere trakk Arne-Magnus seg litt ut av den daglige drift i NJK etter å ha vært med i NJKs Hovedstyre i veldig mange år. Særlig da Di 3-lokene skulle utrangeres ble det mye støy, for NJK ønsket ikke (eller klarte ikke) å ta vare på en Di 3 i tillegg til alt annet NJK har tatt vare på. Økonomien var da som nå (og da NJK ble stiftet) elendig. NJKs negative holdning til både Di 3 og stålvognsbevaring gjorde at Arne-Magnus ble med blant de som etablerte GM-gruppen. I GM-gruppens oppstartperiode ble det nok noen sure ord, men det glattet seg ut etter hvert.
Sammendraget av Arne-Magnus sin innsats er at uten han hadde man neppe klart å få tatt vare på så mye historiske jernbanemateriell som det er gjort i Norge. Han klarte også å snu holdningene til Norsk Jernbanemuseum, og uten Arne-Magnus hadde det nok ikke vært mye materiell bevart fra tiden etter 1 verdenskrig på Hamar heller.
Det er med stor respekt og stolthet Representantskapet tildeler Arne-Magnus Waaler klubbens hedersmerke med diplom.
27. april 2019: 1728 Rolf Bouwer Knudsen
Rolf Bouwer Knudsen har vært medlem i NJK siden 1988. Han ble rekruttert til kasserer i 1994 i forbindelse med at GVB måtte foreta en fakturaoverføring til utlandet på raskeste måte. Rolf, som var banksjef i vår bank, ordnet dette raskt og effektivt ved frammøte på hans kontor, og han ble så interessert i GVBs arbeid i løpet av samtalen at han meldte seg som kasserer. Med Rolfs bakgrunn var det naturlig at han kom inn i driftsutvalget som økonomisjef i GVB i 1995 - som et friskt pust med klare ideer og oppmerksomhet på muligheter - et tillitsverv han hadde i 11 år fram til 2006. Rolf var en solid leverandør av oversiktlige regnskaper og sto som garantist for at økonomioversikten alltid var på plass. Derved kunne vi konsentrere innsatsen om framdrift på museumsbanen.
Rolf var også en støtte i arbeidsprosessen med å få Bergen kommune til å anbefale veterantogsdrift i årene 1994 til 1996. Han hadde stort kontaktnett og skapte muligheter – både av tjenester og av økonomisk art. Han hadde ansvar for charter fra 2007 til 2013.
Rolf deltok også med stor iver på banearbeid, men hadde noen utfordringer med ryggen, som førte til at innsatsen ble størst på museumstogene som billettør, stasjonsmester og guide for tyske turister. Ryggproblemene førte til en tidlig pensjonisttilværelse, hvilket førte til at Rolf ble en fleksibel og sterkt verdsatt tjenestemann både hverdager og helligdager. Rolf er i jubileumsåret fortsatt tilstede på Garnes som stasjonsmester.
Rolf kom inn i NJKs representantskap som årsmøtevalgt i 2002, ble valgt til varaordfører i RS i 2003 og valgt som kasserer i HS i 2007, et tillitsverv som han hadde i ytterligere 11 år fram til 2018. I løpet av disse årene gjorde Rolf en stor innsats for å bedre økonomioversikten i NJKs sentrale aktiviteter. Han introduserte også konsernregnskap som ga en bedret oversikt på tvers i NJK. Rolf engasjerte seg i planlegging og gjennomføring av Bergenbanens 100 års jubileum. Han kontaktet alle kommuner langs banen og hadde møter for å få detaljer på plass. Rolf gjorde også en stor innsats for å skaffe finansiering til ferdigstillelsen av damplok 411 til jubileet. Nå kom en ikke helt i mål med det arbeidet, men jubileet ble gjennomført på en god måte med damplokene 271 og 255 i dobbelt forspann.
Rolf Bower Knudsen hedres i dag for 25 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med økonomistyring av arbeidet med NJKs organisasjon og NJKs historiske jernbanemateriell.
27. april 2019: 1034 Sverre Bekken
Sverre Bekken var med å stifte Lokalavdeling Rogaland i 1980, og satt i styret for denne helt til 2005, noen år også som leder. Da Verkstedavdeling Egersund ble opprettet i 2005 ledet han denne helt til den ble omdannet til Driftsavdeling Rogaland i 2015. Han trådte ut av styret der i 2017 etter 37 sammenhengende år med tillitsverv i NJK.
I alle disse årene var Sverre uten tvil en av drivkreftene i både lokalavdelingen og verkstedavdelingen, og la ned et utall dugnadstimer på flere prosjekter. Mest kjent er nok istandsettingen av «Stortyskeren» (damplok 2770), men også motorvogn 87.01, damplok 411 og lokalavdelingens lokaler på Mariero stasjon har fått nyte godt av hans store innsats.
Som selvskreven arbeidsleder for dugnadsgjengen i verkstedavdelingen tok han også ansvar for alt som skulle planlegges og forberedes, og fant løsninger på små og store utfordringer i forbindelse med restaureringsprosjektene. Han har med andre ord lagt ned mye «usynlig» arbeid som er lett å overse eller ta for gitt.
Sverre har også tjenestegjort for NMT og Gamle Vossebanen, og han var i flere år med i NJKs Representantskap.
I tillegg til alt det mer praktiske dugnadsarbeidet har Sverre gjennom årene tilegnet seg en stor mengde kunnskap om jernbanen, både slik den er og slik den var. Han har dermed vært en ressursperson og en viktig bidragsyter i forbindelse med bokutgivelser, artikler i tidsskrifter, foredrag m.m., både innen NJK og ellers.
Sverre Bekken tildeles i dag klubbens hederstegn for sin innsats.
27. april 2019: 95 Finn S Holom
Finn S Holom har vært medlem av NJK siden stiftelsesåret 1969.
Ett av NJKs formål er å "arbeide for at jernbanehistoriske fortidsminner blir tatt vare på og om mulig holdt i drift". I dag betegnes dette som "teknisk kulturminnevern"; et uttrykk Finn S Holom var tidlig ute med å ta i bruk. Et annet av NJKs formål er å "utbre interesse for [og kunnskap om ...] nåtidig og historisk jernbane og jernbanedrift". Finn S Holom har bidratt til dette gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet; og som medforfatter av henholdsvis 2004- og 2013-utgavene av oppslagsverket Banedata som ble utgitt i samarbeid mellom NJK
og Norsk jernbanemuseum.
Finn S Holom har bidratt til NJKs formål direkte - gjennom en mangeårig, omfattende og stadig pågående egeninnsats - og indirekte gjennom - i perioder - å lede eller legge til rette for andres innsats. Han hadde vervet som formann i perioden 1975-1977.
I dag vil vi spesielt fremheve følgende:
• Fredningen av Krøderen stasjon og 2,5 kilometer av banen i 1981. Dette var Norges første jernbanefredning, en prosess som tok mange år. Finn arbeidet både mot sentrale og lokale myndigheter og mot banens eier NSB. Fredningen var lenge omstridt lokalt, blant annet på grunn av konflikt med veiplaner. Finn bidro med å finne frem til praktiske løsninger som alle parter kunne leve med.
• Informasjon om fredningsprosessen gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet.
• Leder av NJKs Hovedstyre i tre år (1975-1977); mangeårig medlem av NJKs Hovedstyre.
• Mangeårig kontaktperson mellom NJK og NSB, blant annet i forbindelse med rute- og praktisk planlegging forut for museumstogkjøringer på det nasjonale jernbanenettet.
• Leder av NJKs driftsgruppe for Krøderbanen i etableringsåret 1983 og frem til Generalforsamlingen i 1984.
• Tilretteleggelse for andre NJK-medlemmers innsats for teknisk kulturminnevern flere steder i Norge ved at han besørget husvære for disse på NSBs overnattingsrom og biltransport - og selv dekket kostnadene for dette.
• Praktisk vedlikehold og betjening av damplokomotiver.
• Tilveiebringelse av beslutningsunderlag for tilbakeføringer av stasjonsanlegget på Krøderen stasjon gjennom forskning på og sammenstilling av sporplanene på Krøderen stasjon gjennom tidene.
• Beregning og utstikking av spor på driftsanlegg ved Krøderbanen slik at disse kunne bygges og musealt togmateriell komme under tak.
• Beregninger og vurderinger av om "nytt" togmateriell kunne benyttes på museumsjernbaner.
• Undersøkelse av driftsuhell på Krøderbanen.
• Tilstandsvurdering av samt anbefalinger om utbedringer/vedlikehold av infrastrukturen på Krøderbanen.
Etter at han ble pensjonist tok Finn umiddelbart kontakt med Krøderbanen og meddelte at han stilte sin arbeidskraft til rådighet der det var ønskelig. Han har også siden oppstarten av arbeidet med NJKs 50-årsbok vært et aktivt og verdifullt medlem av redaksjonen.
På bakgrunn av ovenstående, mangeårige innsats for det tekniske kulturminnevernet i Norge tildeles Finn S Holom i dag klubbens hederstegn.
27. april 2019: 1418 Arne Stensland
Arne Stensland har vært medlem i NJK fra 1981, og han kom tidlig med i styret i lokalavdeling Bergen, og Arne var også utsending til Representantskapet i NJK fra 1983, fram til aktivitetene i Driftsgruppen ble skilt ut i 1994 ved at det ble foretatt en administrativ og økonomisk deling av aktivitetene på veterantog- og klubbaktiviteten i lokalavdelingen.
Arne var også med i Driftsgruppe vest fra gruppen ble opprettet i 1983, så var Arne aktivitetsleder for gruppen. Han var også faglig nestleder for istandsettingen av damplok 255.
Etter at damploket ble ferdig og den første prøvekjøringene for publikum ble gjort i 1992 og 93, overtok Arne fra 1994 som lokmester, et tillitsverv han hadde i åtte år fram til 2002 da han måtte ta et avbrekk på grunn av helseproblemer. Arne kom sterkt tilbake og var trofast deltager i verkstedarbeidet på lok 255. Arne har tjenestegjort som pusser, fyrbøter og lokfører.
I hele sin medlemstid i NJK på 38 år har Arne Stensland vært aktiv i praktisk arbeid på vårt historiske jernbanemateriell og har nedlagt et stort stykke innsats. I første rekke på damplok 255, med også oppussingen av damproter nr 4 som ble stilt ut i forbindelse med Bergensbanens 75 års jubileum i 1984, og som nå står permanent på Rallarmuseet på Finse. Til tross for noen helsemessige utfordringer, så er Arne i fast arbeid hver tirsdag i vognhallen på Seimsmark, hvor Arne de siste årene har fokusert innsatsen på salongvogn Ao100 og arbeidet går framover i jubileumsåret.
Arne Stensland hedres i dag for 38 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats som leder og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med restaurering og drift av NJKs historiske jernbanemateriell.
26. oktober 2019: 1560 Per Kjeldaas
Per Kjeldaas har vært medlem av NJK i en årrekke, og har i denne tiden vært et særdeles aktivt medlem.
Han har vært mangeårig leder for verkstedgruppen i lokstallen på Ski, hvor det fra 1984 til lokstallen måtte fraflyttes i 2010 ble restaurert et femtitalls godsvogner. Dette er et vesentlig bidrag til bevaring og formidling av norsk jernbanehistorie.
Med sin kunnskap og arbeidslyst har han også bidratt med restaurering av annet rullende materiell, og vedlikehold av spor. Han har vært aktivt medlem på Krøderbanen i mange år, og bidratt med håndverkkunnskap, maskinkjøring og i driften blant annet som lokomotivfører og togfører.
Per Kjeldaas tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for bevaring av viktige deler av norsk jernbanehistorie.