Norsk Jernbaneklubbs hederstegn

Norsk Jernbaneklubbs hederstegn ble innstiftet i september 2003. 

Statutter

1. Det er representantskapet som tildeler hederstegnet
2. Forslag på kandidater skal begrunnes og sendes Hovedstyret som innstiller overfor Representantskapet 
3. Tildeling av hederstegnet skal skje til medlemmer/personer som gjennom flere år har arbeidet for klubben. Praktisk, administrativt eller faglig arbeid er likestilt som begrunnelse 
4. Hederstegnet tildeles ved åpningen av representantskapsmøtene 
5. Hederstegnet er et diplom med merke. Begrunnelsen er oppført på diplomet 
6. Representantskapet kan fravike punktene 3 til 5 i disse statuttene 

 

Hederstegnet består av et emaljert jakkemerke med logo og sjatteringer i gull, og et innrammet diplom hvor begrunnelsen er trykket på baksiden. 

Klikk på Neste for å se oversikten over mottakerne, eller se indeksoversikten øverst.

 

24. april 2004: 56 Thor Bjerke og 185 Georg Friedl

De to første hederstegnene ble delt ut til Thor Bjerke og Georg Friedl den 24. april 2004. På bildet ser vi daværende leder Ole K. Richenberg i midten flankert av Georg Friedl til venstre og Thor Bjerke til høyre. Foto: Leif-H.Ruud

 

Thor Bjerke tildeles NJKs hederspris for sin langvarige innsats i På sporets redaksjon og Forskningsavdelingen.
Han var redaktør for På Sporet i 12 år, fra 1991 til 2002 for tilsammen 45 nummer (65-109) av bladet. I hans redaktørperiode ble bladets kvalitet ytterlig hevet gjennom Thors innsats, både på det tradisjonelt redaktørmessige arbeidet, men også ved at han selv skrev en rekke artikler og stod for den praktiske layouten av bladet. Bladet ble befestet som et av Nordens beste og mest etterrettelige jernbanetidsskrifer.
Thors innsats som jernbanehistoriker kan karakteriseres ved to stikkord: nøyaktighet og produktivitet. Av NJKs til nå 24 bøker, har Thor stått som eneforfatter til fire, og medforfatter til ytterlig seks bøker. Han har utvist en stor arbeidskapasitet både ved denne produksjonen, men også ved alt det nitidige arbeidet i søk etter kilder ved en rekke arkiver i hele landet som ligger bak disse bøkene, og andre prosjekter. Thors interessefelt var til å begynne med privatbanene, men har senere utvidet det til å omfatte både rullende materiell generelt og jernbanenes infrastruktur. Han framviser derfor en stor bredde i sin jernbanehistoriske forskning og publisering.

 

Georg Friedl ledet arbeidet med restaureringen av damplok 255 fra starten i 1981 i 12 år fram til veterantogdrift på strekningen Garnes - Midttun ble satt i gang. Ved hans faglige dyktighet, store kontaktnett og vennlige lederskap ble prosjektet realisert. Underveis ble også lokstallen på Garnes satt i stand med nye dører, vinduer, pussete vegger og fikk reetablert sportilknytting. Etter noen år som lokmester, har Friedl bygget opp verkstedsdelen av lokdriften og lagt mye arbeid ned i oversiktlig lagring av verktøy. Han har gjennom årene også deltatt med sin smittende entusiasme på banearbeid og ved de fleste aktiviteter som krever mannskap. Både veteranbåter og vognhallene på Kløftefoss har nytt godt av Georg Friedls forutseende lagring av skruer og muttre i tommedimmensjoner. Han har ved sin gode observasjonsevne i oppveksten, sin fotografering av norsk jernbane på 50-tallet og som motorleverandør til Di2-lokene, vært en viktig kilde til teknisk informasjon om jernbanen for både bokprosjekter og restaureringsprosjekter gjennom sitt mangeårige medlemsskap i NJK.
I sitt 78ende år er Georg Friedl fortsatt en viktig stolpe i NJKs veterantogsdrift. Vi hedrer ham for sitt mangeårige virke som har forandret historiens gang og han har blitt en del av NJKs historie.

 

 

10. februar 2005: 1 Ulf Berntsen

Ulf Berntsen var med å stifte Norsk Jernbaneklubb i 1969 og var klubbens første formann. Senere har han vært kasserer og senere igjen også formann.

Ulf har hele tiden uten opphold arbeidet aktivt for NJK og er en samlende skikkelse som bestandig har kunnet se saker fra flere sider. Denne egenskapen har vært til stor nytte mer enn en gang når det skulle finnes løsninger på vanskelige spørsmål og avstanden mellom de ulike synspunktene har vært stor.

Det er særlig som leder for vognhallprosjektene på Kløftefoss Ulf har satt mest betydelige spor etter seg. Med stor og smittende entusiasme har han i en årrekke brukt sin store kreativitet og lagt ned en masse arbeide for å skaffe innendørs oppbevaring for klubbens mange flotte og verdifulle lokomotiver og vogner. Uten vognhallene som har vokst frem ville ikke NJK kunnet bevare alle de enhetene som finnes i dag.

Ulf er en sann mester i å skaffe materialer og ytelser slik at det skal koste virksomheten minst mulig. Det er påstått – men ikke motbevist – at Ulf bruker pengene på begge sider før han leverer dem fra seg!

Ulf har bestandig vært opptatt av å dokumentere jernbanehistorien. I alle år har han brukt kameraet sitt flittig og dokumentert ting eller steder som står i fare for å forsvinne. Gjennom mange år har dette vokst til et stort materiale som Ulf raust stiller til disposisjon for klubben.

Ulf er ellers en stor livsnyter som stiller små materielle krav til omgivelser eller fasiliteter. Det enkle er som oftest det beste for ham. Ulf er en stor idealist og inspirator for de som er så heldige å kjenne ham. 

 

10. februar 2005: 1015 Olav L. Sommer

Olav L. Sommer har gjennom en årrekke nedlagt et stort arbeide i ulike deler av NJK

Han engasjerte seg tidlig i klubbens salgstjeneste og bidro således til styrke klubbens økonomi og representerte klubben utad på en fordelaktig måte.

Da NJK overtok driftsansvaret for Krøderbanen var Olav med å bygge opp den lokale organisasjonen. Han var av de første som gjennomgikk opplæring for å kunne inneha viktige sikkerhetsfunksjoner som er nødvendig for å kunne drive jernbanedrift. For å styrke organisasjonen videre engasjerte Olav seg i opplæringsvirksomheten. Mange av de aktive på Krøderbanen og Gamle Vossebanen har fått sin sikkerhetsopplæring under Olavs myndige, men også kyndige og kloke veiledning og ser tilbake på den tiden med glede.

På Krøderbanen og Gamle Vossebanen har Olav utført sin sikkerhetstjeneste med stor flid og på en måte som tjener som forbilde for de som kommer etter ham. For de mange besøkende har han bestandig fremstått som vennlig og korrekt, men bestemt når situasjonen har krevet det.

Olav engasjerte seg tidlig for at NJK skulle sikre seg det gamle trykkeriutstyret som fremstilte de små og hyggelige edmondsonske billettene som var vanlig på jernbanen før. Takket være hans store engasjement fikk klubben overta utstyret. Olav senere ledet NJKs billettrykkeri og har levert edmondsonske billetter til alle museumsbanene i Norge og ved spesielle anledninger også til NSB og Jernbaneverket.

Det er forresten et lite paradoks at Olav først legger ned masse arbeide i å trykke disse nydelige små kunstverkene om vinteren, for å så reise til Krøderbanen for å klippe hull i dem om sommeren.

 

21. oktober 2006: 84 Sigmund Sunde

Sigmund Sunde har vært medlem av Norsk Jernbaneklubb siden høsten 1969, men lenge før dette engasjerte han seg for å dokumentere sider ved jernbanedriften som var i ferd med å bli borte. Gjennom mange år vokste dette til et stort materiale som han senere raust har stilt til disposisjon for klubben.

I lokalavdeling Trøndelag har Sigmund fra starten av vært et inspirerende og selvsagt midtpunkt. Han var Formand – med d, i 11 år fra 1982 til 1993, og har etter dette fortsatt som styremedlem.

I tillegg til har Sigmund vært dugnadsleder i lokalavdelingen gjennom en årrekke og bidratt til at historisk viktig jernbanemateriell har blitt bevart for ettertiden. Han har også engasjert seg i å redde unna reservedeler og dokumentasjon som er viktig for å kunne holde gammelt materiell i drift.

 

Sigmund Sunde tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

2. mai 2008: 893 Ola Flaatrud

Ola Flaatrud har i en årrekke vært engasjert i Norsk Jernbaneklubb gjennom veterantogdrift på det nasjonale nettet i Toggruppen og Norsk Museumstog.

Ola har hele tiden vært engasjert i vedlikehold og drift av personvognene. Han har også nedlagt et stort arbeid i å selge togene og kundeoppfølging. I en lang rekke år var han også driftsleder.

Ola er kjent for positive innstilling. For Ola er det ikke snakk om, men hvordan. Han er raus med ros og oppmuntringer. Gleden over å hjelpe andre, er også en egenskap som kjennetegner Ola.

Det er kjøring av veterantog på det nasjonale nettet som har vært Olas store interesse. Imidlertid har han bestandig hatt syn for klubbens bredde og engasjert seg for helheten. Når det har vært behov for hans evner og arbeidskraft, har han bestandig stilt opp. I en vanskelig periode i klubbens historie var Ola nestleder i klubbens hovedstyre og la ned mye arbeid i å få samlet klubben.

 

2. mai 2008: 201 Tore Strangstad

Tore Strangstad har vært medlem fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i og arbeidet for klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom åren, både lokalt og sentralt.

Tore har hele tiden uten opphold arbeidet aktivt for NJK. Han er ikke av de i klubben som har hatt de mest fremtredende verv. På grunn av hans store kunnskaper og godt utviklete evner til å se saker fra flere sider, blir hans synspunkter lagt merke til og ikke sjelden lagt til grunn.

Det er særlig det rullende materiellet som har nytt godt av Tores oppmerksomhet. Uegennyttig har han engasjert seg i bevaring, konservering og restaurering - særlig person- og godsvogner. Tore har vært en stor inspirator og bidragsyter for at det i Norge er bevart en stor og variert samling med godsvogner

Tore har også nedlagt mye arbeid i å samle og gjøre tilgjengelig tegninger av rullende materiell. Få, om noen, har bedre kunnskaper om denne delen av jernbanehistorien. Har noen trengt hjelp til å skaffe tegningsunderlag har Tore bestandig stilt opp.

 

2. mai 2008: 379 Arne Bergseth

Arne Bergseth har vært medlem fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i og arbeidet for klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom årene, særlig knyttet til bevaring og drift av Krøderbanen.

Arne har hele tiden vært engasjert i vedlikehold og drift av damplokomotivene og opparbeidet store kunnskaper innenfor dette. Han har hele tiden bidratt raust for å videreformidle handlingsbåren kunnskap innefor drift og vedlikehold av gammelt jernbanemateriell. Han er flink til å aktivisere og trekke med seg nye aktive, og ikke minst følge dem opp slik at de føler de lærer noe og har lyst til å komme tilbake.

Det er særlig på Krøderbanen Arne har satt, og setter, spor etter seg. Fra starten av engasjerte han seg og påtok seg stort ansvar for å virkeliggjøre visjonen om Krøderbanen som museumsjernbane.

Arne har også nedlagt har også et enormt engasjement i å skaffe egnet oppbevaringsplass for det rullende materiellet. Han har vært en sentral medarbeider i samtlige hallprosjekter på Kløftefoss.

 

2. mai 2008: 1302 Ivar Gubberud

Ivar J. Gubberud har siden han ble medlem vært engasjert i bevaring av Gamle Vossebanen. Dette arbeidet resulterte senere i opprettelse av Museet Gamle Vossebanen. Helt fra starten har Ivar ledet virksomheten med stor fremgang.

Ivar har også gjort seg bemerket gjennom velskrevne bøker og velskrevne artikler. Hans evner innenfor ledelse og prosjektstyring har han raust stilt til disposisjon for klubben. Ivar tar ikke ordet i utrengsmål, men når han gjør det lytter alle til det han har å si. For han har en spesiell evne til å se det vesentlige i en sak og skjære bort uvesentligheter.

Selv om Ivars forankring er lokal, har han bestandig hatt syn for helheten og bredden i klubben. I alle viktige prosesser og debatter er Ivar en naturlig støttespiller og bidragsyter.

 

17. oktober 2008: 167 Olaf Bjerknes

Olaf Bjerknes har helt siden han ble medlem engasjert seg i klubbens ulike virksomheter. Han har hele tiden hatt særlig interesse for det rullende materiellet. Som prosjektleder er Olaf uredd og betrakter det umulige som noe som skal utforskes og løses. Sånt sett har Olaf tråkket løype for hele museumsbanemiljøet når det gjelder å løse kompliserte restaureringsoppgaver. Olaf har en intuitiv tilnærmelse til restaureringsetiske dilemmaer og løser slike utfordringer på en måte som fremtvinger respekt. Han har også bidratt til å dele sine erfaringer gjennom innsiktsfulle artikler i På Sporet, men også andre publikasjoner.

Olafs rolle som formidler av jernbanehistorie får heller ikke glemmes. Spesielt hans interesse for gamle postkort med jernbanemotiver – en interesse han deler med medlemmene i form av bokutgivelse og tallrike publikasjoner på forumet Stasjonen

Olaf har også vært involvert i drift og administrasjon. Som driftsbestyrer på Krøderbanen gjennom syv år, ledet han driften der i en periode med fremgang. I tillegg han i perioder påtatt seg ansvaret for det rullende materiellet. Også i disse rollene har Olafs medfødte evner til struktur og ryddighet bidratt til fremgangsrike resultater.

Når Olafs ulike engasjementer skal regnes opp, er det kanskje særlig hans innsats for bevaring av karetvognene som bør trekkes frem. For å hindre at slike gikk tapt, kjøpte han dem for egne penger og fikk anbrakt dem trygt inntil det ble bedre tider. En periode ledet han også NJKs eksklusive karetavdeling, inntil Norsk Jernbanemuseum overtok ansvaret. Uten Olafs resolutte opptreden her, ville ikke Norge i dag hatt et så representativt togsett fra denne epoken.

Olaf har også engasjert seg for NJKs aktive deltagelse i Fedecrail. I en årrekke har han representert NJK på en fordelaktig måte og bidratt til å plassere Norge på kartet.

 

21. mars 2009: 2715 Hans V. Braathen

Hans V. Braathen har så lenge han vært medlem engasjert seg i det beste for klubben, og hadde tidlig blikk for hvordan man kunne rasjonalisere og forenkle sider ved klubbens drift og administrasjon.

En viktig oppgave her var å modernisere medlemsregisteret, som tidligere bestod av en stor samling sinkplater med tilhørende maskiner og utstyr. Medlemsregisteret ble overført på data i en tid da få hadde noe forståelse for hvilke muligheter som lå i dette. I årene som har fulgt har Hans tatt ansvaret for registrering av nye medlemmer, sende ut velkomstbrev, registrere endringer i opplysninger og skrive ut etiketter eller girokort. Dette arbeidet har Hans hele tiden gjort svært nøyaktig og samvittighetsfullt, og uten å klage. I årene som har fulgt har de færreste, om noen, vært klar over hvor mye arbeid og oppmerksomhet dette arbeidet faktisk krever.

I forbindelse med etableringen av et nytt og webbasert medlemsregister har Hans vært en sentral og viktig ressurs. Opprettelsen av dette er et skritt videre i å modernisere og tilpasse klubbens drift til den tiden vi lever i.

Hans V. Braathen har gjennom sin store og langvarig, og uegennyttige innsats for Norsk Jernbaneklubb ytet store bidrag til at klubben er kommet dit den er i dag.

 

21. mars 2009: 189 Helge Lindholm

Helge Lindholm har vært medlem siden klubbens første år. Helt fra starten har han vært engasjert i klubbens mange virksomheter. Alt han har vært med å ta ansvar for har vært preget av stor nøyaktighet og ryddighet.

Det er særlig innenfor vedlikehold og drift av damplokomotiver Helge har vist et stort engasjement. Denne driftsformen var nettopp utgått og kompetansen var utdøende. Helge forstod tidlig at det var viktig å lære seg håndverket grundig og passet på å lære av de gamle lokomotivmennene som hadde noe å lære bort. Etter hvert oppnådde han selv å bli godkjent til å fyre og fremføre damplokomotiv.

Helge Lindholm har store evner og interesse av å formidle kunnskaper. Dette har resultert et opplæringssystem for NJKs drift på Krøderbanen og Gamle Vossebanen. Om ikke dette er nok, har han vært og er engasjert i teoretisk og praktisk opplæring av nye aspiranter som skal føre arven videre. I forbindelse med etablering av styringssystemer for driften på NJKs to museumsbaner har Helge vært en stor støttespiller.

Innenfor drift og administrasjon av klubben har han også engasjert seg. I en årrekke hadde han ansvaret for det sinkplatebaserte medlemsregisteret inn til dette ble overført på data. I en periode var han også leder for en av klubbens driftsavdelinger. Da et opplæringsnettverk mellom museumsbanene skulle etableres, påtok han seg å lede dette fra NJKs side.

 

21. mars 2009: 58 Svein E. Sando

Svein E. Sando har vært medlem av klubben siden den aller første tiden. Skal vi trekke en rød tråd gjennom hans langvarige og uegennyttige arbeid for klubben, er det særlig innsamling av informasjon og formidling av kunnskaper som bør fremheves.

Forskning er noe Svein har vært opptatt av i hele sitt NJK-liv. Noe av drivkraften er nok en stor og lekende nysgjerrighet om hvorfor og ikke minst sammenhengen av stort og smått i den verden vi lever i. Sammen med likesinnede sørget han tidlig for å samle inn bilder og annen dokumentasjon som ellers stod i fare for å gå tapt. Mye av dette er senere videreformidlet til Norsk Jernbanemuseum og statsarkivene etter hvert som de forstod sitt ansvar for jernbanehistorien.

Vi kommer heller ikke utenom Sveins store engasjement og interesse for modelljernbane. Her har hans store nysgjerrighet i kombinasjon med store kreative evner bidratt til en rekke flotte modeller. Prosessen ble selvsagt dokumentert og formidlet. Sveins mange innsiktsfulle artikler og bøker har senere inspirert mange til å følge etter, og har nok i stor grad bidratt til å øke respekten for modelljernbane som en seriøs, men ikke kuriøs hobby.

Når det gjelder internett har Svein også en stor del av æren for det som er oppnådd i NJK. Gjennom dette mediet har han virkeliggjort prosjekter som det ikke finnes maken til. Her kommer hans store evner i å formidle til sin rett, i kombinasjon med nysgjerrighet, manglende redsel for å ta i bruk nye løsninger og ikke minst evner til å trekke med andre mennesker i virksomheten.

Svein har bestandig vært opptatt av og engasjert i klubben som en helhet og arbeidsfellesskap. Han har ved flere anledninger bidratt konstruktivt til prinsipielle diskusjoner knyttet til organisasjonsform, vedtekter og annet som har vært viktig for klubben. Ikke minst skal hans innsats i en periode som var vanskelig for klubben fremheves. Gjennom klokskap og sin dype forståelse for mennesker i samhandling, kombinert med prinsipiell ryddighet bidro han til en ny organisasjonsform med tilhørende vedtekter som har brakt klubben fremover.

2. april 2016: 122 Morten Tranøy

Morten Tranøy tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.

Morten Tranøy ble medlem av Norsk Jernbaneklubb i klubbens første tid og engasjerte seg tidlig i virksomheten. I mesteparten av tiden som har gått har han lagt ned stor innsats i å organisere kjøring av veterantog på det nasjonale jernbanenettet. Han har også nedlagt en imponerende innsats på vedlikehold og restaurering av rullende materiell. Listen over materiell Morten Tranøy på forskjellige måter har arbeidet med er meget lang. I denne sammenhengen ønsker vi å fremheve innsatsen på enheter som El 1.2001, El 1.2011, El 5.2039, salongvogn AEo 561 og følgevogn F 1025. Nevnes må også den store innsatsen han la ned i forbindelse med Bergensbanens 100-årsjubileum i 2009.

Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Morten Tranøy klubbens hedersmerke med diplom.

Bildet viser Morten i døren på El1.2001

 

 

 

22. april 2017: 914 Ole K. Richenberg

Ole K. Richenberg tildeles Norske Jernbaneklubbs hedersmerke med diplom for uegennyttig innsats gjennom mange år.

Ole har vært leder av hovedstyret i Norsk Jernbaneklubb i to perioder. I begge periodene har han bidratt til å påvirke utviklingen av klubben.
Den første lederperioden var i 1981 og 1982, og falt blant annet sammen med NJKs bestrebelser med å bevare Krøderbanen som museumsbane og få den fredet. Ole hadde utstrakt kontakt med myndighetene og andre støttespillere hos blant annet NSB Drammen distrikt, og det endte med at Krøderen stasjon ble fredet og at Krøderbanen senere ble vedtatt bevart av Stortinget.
I begynnelsen av hans andre lederperiode, som startet i 2001, ble klubben omorganisert og fikk nye vedtekter. Dette var en prosess Ole engasjerte seg i og påvirket i vesentlig grad. Han la stor vekt på kontakten med tillitsvalgte og andre. Ofte inviterte han til middag hjemme hos seg selv for å bli kjent med tillitsvalgte og for at de skulle bli kjent med hverandre. Og de som deltok på disse middagene har ikke glemt dem.
Museumsreformen medførte utfordringer for hvordan Krøderbanen skulle organiseres. Nye avtaler mellom partene ble utarbeidet og på en måte der klubbens interesser ble ivaretatt. Disse avtalene var senere til nytte for andre museumsbaner som hadde utfordringer knyttet til sin organisasjonsform.
Som leder har Ole representert Norsk Jernbaneklubb i ulike fora. Gjennom en årrekke var han styremedlem i Norges kulturvernforbund. Der bidro han blant annet ved å utarbeide nye vedtekter og til å bygge bro mellom ulike fraksjoner slik at organisasjonen fungerer bedre og er mer slagkraftig.
Som leder i Norsk Jernbaneklubb har han også representert klubben i Museumsbanerådet. Gjennom flere år har han også vært leder der og har blant annet bidratt ved å utarbeide nye vedtekter.
Sikring av alt det historiske rullende materiellet som Norsk Jernbaneklubb har ble gjort gjennom å opprette Stiftelsen Norsk Jernbanearv.
Ole har betydd mye for utviklingen av klubben og for hvordan klubben har påvirket samfunnet. Vi takker nå for 15 fine år og ønsker Ole lykke til med nye oppgaver.
Det er med respekt og stolthet Representantskapet tildeler Ole K. Richenberg klubbens hedersmerke med diplom.

 

21. april 2018: Arne-Magnus Waaler

ARNE-MAGNUS WAALER var en av pionerene bak Norsk Jernbaneklubb. Han har også alltid vært en jernbaneentusiast og en stor idealist. Han kom tidlig med i arbeidet med jernbanebevaring gjennom sitt engasjement på Urskog – Hølandsbanen. Før NJK ble stiftet var det svært vanskelige kår for bevaring av særlig normalsporet jernbanemateriell. Det falt helt utenom det som allerede var bevart gjennom Setesdalsbanen og Urskog – Hølandsbanen. Mye interessant materiell gikk dessverre tapt i årene før NJK ble stiftet – som f eks el 2.2024, Valdresbanens siste 2 kl turistvogn og mange unike damploktyper. Det var kun nei fra NSBs hovedstyre. 

Arne-Magnus hadde 1.klasses utsikt til Hovedbanen, der han vokste opp mellom Sagdalen og Lillestrøm (og fortsatt bor). Her kunne han beskue både gammelt og nytt jernbanemateriell passere – også det som gikk til hugging.I tidligere tider var det på en måte lettere enn i dag å komme med forslag til materiell til bevaring. Selv om det var stor avstand mellom Kong Salomo (NSB Hovedadministrasjon) og oss som ønsket å bevare (Jørgen Hattemaker) var vi ikke bundet av det regelverket man er i 2018. Fikk man innpass var svært mye mulig, men å få innpass var veldig krevende. Som jernbaneinteressert var det en fordel for Arne-Magnus å ha en far som jobbet i NSB Hovedadministrasjon, riktignok langt unna materiellsaker, men nær nok til at brev og annen kontakt ble formidlet.Og da som nå lot vi oss ikke så lett stoppe. Et nei er jo i grunn et påbegynt JA?? Det var slik det ble jobbet i NJKs første tid.

Det var heller ikke spesielt enkelt å få Norsk Jernbanemuseum med på laget – de var generelt lite interesserte. I 1968 klarte Arne-Magnus sammen med et par andre å sørge for at vognene Ao 950, Bo 85, BF 686 og F 7001 ble sikret for ettertiden – om enn bare midlertidig. Vognene ble plassert inne på Gardermoen flystasjon.
Pga vanskelighetene med å ta vare på normalspormateriell ble det blant medlemmene på Urskog – Hølandsbanen snakket «i krokene». Noe måtte gjøres – og det som ble gjort var å ta initiativ til å danne Norsk Jernbaneklubb. Blant initiativtakerne finner vi medlem nr 2 Arne-Magnus Waaler. Og så ble Norsk Jernbaneklubb stiftet 22.mai 1969 med kun to som prøvde så godt de kunne å forhindre dette, nemlig representantene fra Norsk Jernbanemuseum. Arne-Magnus sin interesse for jernbane gikk særlig på å forsøke å redde noen damplokomotiver, men det stoppet ikke der. Han var også interessert i vogner – både person- og godsvogner.  Og heller ikke å forglemme våre ellok-veteraner. Arne-Magnus var mannen bak alle initiativ og etterhvert forhandlinger med NSB Hovedadministrasjon om bevaring av nesten alle damplok på normalspor vi kjenner i dag. Selvsagt var han ikke alene, men han tok initiativet og fikk samlet folk i kampen for å bevare damplok. Han var primus motor bak avtalen som sikret lokene 18c 255 (Bergen Tekniske Museum), 24b 236, 30a 271, 26c 411 (som gikk til Norsk Jernbanemuseum, men med forvaltningsavtale med NJK), 23b 442 (Maihaugen), 23b 443 (Norsk Teknisk Museum), og også lokene som havnet i blikkhallen på Norsk Jernbanemuseum – 25a 227, 27a 234 og 31b 452. Alt dette kan vi takke Arne-Magnus for i dag.

Siden gikk det slag i slag med ulike bevaringsprosjekter. I årene fra midten av 1970-tallet og fremover ble det gjennomført en gedigen moderniseringsprosess ved NSB. Materiell forsvant fortere enn vi nesten klarte å følge med – og Arne-Magnus var på hugget. Etter ferdig utdannelse fikk han jobb i Maskinavdelingen i NSBs Hovedstyre. Alt som kunne være av interesse ble snust opp og mange av de vogner NJK-systemet har i dag er reddet pga Arne-Magnus sitt kontaktnett og pågangsiver. Noen ganger til stor glede, andre ganger til mer fortvilelse. Det har jo kommet mye materiell inn under NJKs vinger hvor mange har uttrykt stor misnøye – hva skal vi med DETTE da? Men igjen – tiden har vist at litt for ofte har Arne-Magnus hatt rett med det som ble bevart selv om det noen ganger gikk litt fort i svingene. Det har skapt en del misnøye også, særlig da det skjedde og de demokratiske linjene slett ikke alltid ble fulgt, til stor frustrasjon for enkelte i NJK noen ganger. Nå savner vi særlig noen av godsvognene Arne-Magnus fikk reddet, men som NJK siden hugget.
Arne-Magnus har også deltatt praktisk i restaurering av både vogner og lok. Særlig bør nok nevnes BCZo 31 som nå går på Krøderbanen. Vognen fikk Arne-Magnus bygget om og restaurert tilpasset funksjonshemmede. Senere trakk Arne-Magnus seg litt ut av den daglige drift i NJK etter å ha vært med i NJKs Hovedstyre i veldig mange år. Særlig da Di 3-lokene skulle utrangeres ble det mye støy, for NJK ønsket ikke (eller klarte ikke) å ta vare på en Di 3 i tillegg til alt annet NJK har tatt vare på. Økonomien var da som nå (og da NJK ble stiftet) elendig. NJKs negative holdning til både Di 3 og stålvognsbevaring gjorde at Arne-Magnus ble med blant de som etablerte GM-gruppen. I GM-gruppens oppstartperiode ble det nok noen sure ord, men det glattet seg ut etter hvert.

Sammendraget av Arne-Magnus sin innsats er at uten han hadde man neppe klart å få tatt vare på så mye historiske jernbanemateriell som det er gjort i Norge. Han klarte også å snu holdningene til Norsk Jernbanemuseum, og uten Arne-Magnus hadde det nok ikke vært mye materiell bevart fra tiden etter 1 verdenskrig på Hamar heller.
Det er med stor respekt og stolthet Representantskapet tildeler Arne-Magnus Waaler klubbens hedersmerke med diplom.

 

27. april 2019: 1728 Rolf Bouwer Knudsen

Rolf Bouwer Knudsen har vært medlem i NJK siden 1988. Han ble rekruttert til kasserer i 1994 i forbindelse med at GVB måtte foreta en fakturaoverføring til utlandet på raskeste måte. Rolf, som var banksjef i vår bank, ordnet dette raskt og effektivt ved frammøte på hans kontor, og han ble så interessert i GVBs arbeid i løpet av samtalen at han meldte seg som kasserer. Med Rolfs bakgrunn var det naturlig at han kom inn i driftsutvalget som økonomisjef i GVB i 1995 - som et friskt pust med klare ideer og oppmerksomhet på muligheter - et tillitsverv han hadde i 11 år fram til 2006. Rolf var en solid leverandør av oversiktlige regnskaper og sto som garantist for at økonomioversikten alltid var på plass. Derved kunne vi konsentrere innsatsen om framdrift på museumsbanen.
Rolf var også en støtte i arbeidsprosessen med å få Bergen kommune til å anbefale veterantogsdrift i årene 1994 til 1996. Han hadde stort kontaktnett og skapte muligheter – både av tjenester og av økonomisk art. Han hadde ansvar for charter fra 2007 til 2013.
Rolf deltok også med stor iver på banearbeid, men hadde noen utfordringer med ryggen, som førte til at innsatsen ble størst på museumstogene som billettør, stasjonsmester og guide for tyske turister. Ryggproblemene førte til en tidlig pensjonisttilværelse, hvilket førte til at Rolf ble en fleksibel og sterkt verdsatt tjenestemann både hverdager og helligdager. Rolf er i jubileumsåret fortsatt tilstede på Garnes som stasjonsmester.

Rolf kom inn i NJKs representantskap som årsmøtevalgt i 2002, ble valgt til varaordfører i RS i 2003 og valgt som kasserer i HS i 2007, et tillitsverv som han hadde i ytterligere 11 år fram til 2018. I løpet av disse årene gjorde Rolf en stor innsats for å bedre økonomioversikten i NJKs sentrale aktiviteter. Han introduserte også konsernregnskap som ga en bedret oversikt på tvers i NJK. Rolf engasjerte seg i planlegging og gjennomføring av Bergenbanens 100 års jubileum. Han kontaktet alle kommuner langs banen og hadde møter for å få detaljer på plass. Rolf gjorde også en stor innsats for å skaffe finansiering til ferdigstillelsen av damplok 411 til jubileet. Nå kom en ikke helt i mål med det arbeidet, men jubileet ble gjennomført på en god måte med damplokene 271 og 255 i dobbelt forspann.

Rolf Bower Knudsen hedres i dag for 25 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med økonomistyring av arbeidet med NJKs organisasjon og NJKs historiske jernbanemateriell.

 

27. april 2019: 1034 Sverre Bekken

Sverre Bekken var med å stifte Lokalavdeling Rogaland i 1980, og satt i styret for denne helt til 2005, noen år også som leder. Da Verkstedavdeling Egersund ble opprettet i 2005 ledet han denne helt til den ble omdannet til Driftsavdeling Rogaland i 2015. Han trådte ut av styret der i 2017 etter 37 sammenhengende år med tillitsverv i NJK.

I alle disse årene var Sverre uten tvil en av drivkreftene i både lokalavdelingen og verkstedavdelingen, og la ned et utall dugnadstimer på flere prosjekter. Mest kjent er nok istandsettingen av «Stortyskeren» (damplok 2770), men også motorvogn 87.01, damplok 411 og lokalavdelingens lokaler på Mariero stasjon har fått nyte godt av hans store innsats.

Som selvskreven arbeidsleder for dugnadsgjengen i verkstedavdelingen tok han også ansvar for alt som skulle planlegges og forberedes, og fant løsninger på små og store utfordringer i forbindelse med restaureringsprosjektene. Han har med andre ord lagt ned mye «usynlig» arbeid som er lett å overse eller ta for gitt.

Sverre har også tjenestegjort for NMT og Gamle Vossebanen, og han var i flere år med i NJKs Representantskap.

I tillegg til alt det mer praktiske dugnadsarbeidet har Sverre gjennom årene tilegnet seg en stor mengde kunnskap om jernbanen, både slik den er og slik den var. Han har dermed vært en ressursperson og en viktig bidragsyter i forbindelse med bokutgivelser, artikler i tidsskrifter, foredrag m.m., både innen NJK og ellers.

Sverre Bekken tildeles i dag klubbens hederstegn for sin innsats.

 

27. april 2019: 95 Finn S Holom

Finn S Holom har vært medlem av NJK siden stiftelsesåret 1969.
Ett av NJKs formål er å "arbeide for at jernbanehistoriske fortidsminner blir tatt vare på og om mulig holdt i drift". I dag betegnes dette som "teknisk kulturminnevern"; et uttrykk Finn S Holom var tidlig ute med å ta i bruk. Et annet av NJKs formål er å "utbre interesse for [og kunnskap om ...] nåtidig og historisk jernbane og jernbanedrift". Finn S Holom har bidratt til dette gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet; og som medforfatter av henholdsvis 2004- og 2013-utgavene av oppslagsverket Banedata som ble utgitt i samarbeid mellom NJK
og Norsk jernbanemuseum.

Finn S Holom har bidratt til NJKs formål direkte - gjennom en mangeårig, omfattende og stadig pågående egeninnsats - og indirekte gjennom - i perioder - å lede eller legge til rette for andres innsats. Han hadde vervet som formann i perioden 1975-1977.

I dag vil vi spesielt fremheve følgende:
• Fredningen av Krøderen stasjon og 2,5 kilometer av banen i 1981. Dette var Norges første jernbanefredning, en prosess som tok mange år. Finn arbeidet både mot sentrale og lokale myndigheter og mot banens eier NSB. Fredningen var lenge omstridt lokalt, blant annet på grunn av konflikt med veiplaner. Finn bidro med å finne frem til praktiske løsninger som alle parter kunne leve med.
• Informasjon om fredningsprosessen gjennom artikler i NJKs medlemsblad På Sporet.
• Leder av NJKs Hovedstyre i tre år (1975-1977); mangeårig medlem av NJKs Hovedstyre.
• Mangeårig kontaktperson mellom NJK og NSB, blant annet i forbindelse med rute- og praktisk planlegging forut for museumstogkjøringer på det nasjonale jernbanenettet.
• Leder av NJKs driftsgruppe for Krøderbanen i etableringsåret 1983 og frem til Generalforsamlingen i 1984.
• Tilretteleggelse for andre NJK-medlemmers innsats for teknisk kulturminnevern flere steder i Norge ved at han besørget husvære for disse på NSBs overnattingsrom og biltransport - og selv dekket kostnadene for dette.
• Praktisk vedlikehold og betjening av damplokomotiver.
• Tilveiebringelse av beslutningsunderlag for tilbakeføringer av stasjonsanlegget på Krøderen stasjon gjennom forskning på og sammenstilling av sporplanene på Krøderen stasjon gjennom tidene.
• Beregning og utstikking av spor på driftsanlegg ved Krøderbanen slik at disse kunne bygges og musealt togmateriell komme under tak.
• Beregninger og vurderinger av om "nytt" togmateriell kunne benyttes på museumsjernbaner.
• Undersøkelse av driftsuhell på Krøderbanen.
• Tilstandsvurdering av samt anbefalinger om utbedringer/vedlikehold av infrastrukturen på Krøderbanen.

Etter at han ble pensjonist tok Finn umiddelbart kontakt med Krøderbanen og meddelte at han stilte sin arbeidskraft til rådighet der det var ønskelig. Han har også siden oppstarten av arbeidet med NJKs 50-årsbok vært et aktivt og verdifullt medlem av redaksjonen.

På bakgrunn av ovenstående, mangeårige innsats for det tekniske kulturminnevernet i Norge tildeles Finn S Holom i dag klubbens hederstegn.

 

27. april 2019: 1418 Arne Stensland

Arne Stensland har vært medlem i NJK fra 1981, og han kom tidlig med i styret i lokalavdeling Bergen, og Arne var også utsending til Representantskapet i NJK fra 1983, fram til aktivitetene i Driftsgruppen ble skilt ut i 1994 ved at det ble foretatt en administrativ og økonomisk deling av aktivitetene på veterantog- og klubbaktiviteten i lokalavdelingen.
Arne var også med i Driftsgruppe vest fra gruppen ble opprettet i 1983, så var Arne aktivitetsleder for gruppen. Han var også faglig nestleder for istandsettingen av damplok 255.

Etter at damploket ble ferdig og den første prøvekjøringene for publikum ble gjort i 1992 og 93, overtok Arne fra 1994 som lokmester, et tillitsverv han hadde i åtte år fram til 2002 da han måtte ta et avbrekk på grunn av helseproblemer. Arne kom sterkt tilbake og var trofast deltager i verkstedarbeidet på lok 255. Arne har tjenestegjort som pusser, fyrbøter og lokfører.

I hele sin medlemstid i NJK på 38 år har Arne Stensland vært aktiv i praktisk arbeid på vårt historiske jernbanemateriell og har nedlagt et stort stykke innsats. I første rekke på damplok 255, med også oppussingen av damproter nr 4 som ble stilt ut i forbindelse med Bergensbanens 75 års jubileum i 1984, og som nå står permanent på Rallarmuseet på Finse. Til tross for noen helsemessige utfordringer, så er Arne i fast arbeid hver tirsdag i vognhallen på Seimsmark, hvor Arne de siste årene har fokusert innsatsen på salongvogn Ao100 og arbeidet går framover i jubileumsåret.

Arne Stensland hedres i dag for 38 år med solid innsats for NJK - både for administrativ innsats som leder og som tillitsmann i lokale og nasjonale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med restaurering og drift av NJKs historiske jernbanemateriell.

 

26. oktober 2019: 1560 Per Kjeldaas

Per Kjeldaas har vært medlem av NJK i en årrekke, og har i denne tiden vært et særdeles aktivt medlem.
Han har vært mangeårig leder for verkstedgruppen i lokstallen på Ski, hvor det fra 1984 til lokstallen måtte fraflyttes i 2010 ble restaurert et femtitalls godsvogner. Dette er et vesentlig bidrag til bevaring og formidling av norsk jernbanehistorie.

Med sin kunnskap og arbeidslyst har han også bidratt med restaurering av annet rullende materiell, og vedlikehold av spor. Han har vært aktivt medlem på Krøderbanen i mange år, og bidratt med håndverkkunnskap, maskinkjøring og i driften blant annet som lokomotivfører og togfører.

Per Kjeldaas tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for bevaring av viktige deler av norsk jernbanehistorie.

 

24. oktober 2020: 2594 Arne Olsen

Arne Olsen ble innmeldt i NJK sommeren 1989, og fikk således kun fire år som «menig» medlem i klubben før han fikk tillitsvervet som kasserer på klubbens generalforsamling den 24. april 1993.

Noen mente åpenbart at vervet som kasserer i klubben ikke var tilstrekkelig, for i 2001 overtok han også ansvaret for klubbens salgsavdeling sammen med Jan Aasen.

I seks år, fra 2001 til 2007, var Arne ansvarlig både for klubbens økonomi som kasserer, og for klubbens salg som leder av salgstjenesten. I 2007 fikk han avløsning fra kasserervervet, og fortsatte som salgsleder i 13 år til, fram til 2020.

Arne Olsen har gjennom alle år vært en ansvarsfull, pliktoppfyllende og meget dyktig leder av salgstjenesten.
Foruten å ha det daglige ansvar for salgstjenesten, herunder regnskapsførsel for solgte produkter, oppfølging av ubetalte forsendelser og utarbeidelse av årsberetning, har han gjennom mange år profilert klubben på messer og andre arrangement via stands på en forbilledlig måte.

Mange lange kvelder og helger er benyttet i NJKs regi og dette har generert store verdier til klubben.
I den perioden Arne Olsen har vært ansvarlig for salgsfunksjonen har han også bidratt med
råd og veiledning ved utgivelsen av en rekke bokverk i regi av NJK.
Den 31.12.2019 takket Arne Olsen for seg etter nesten 30 års aktiv tjeneste for NJK.

Arne Olsen tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for Norsk Jernbaneklubb.

 

24. april 2021: 55 Tom Erik Hagen

Tom Erik Hagen har vært medlem av Norsk Jernbaneklubb siden klubbens første år. Han har i en årrekke vært en viktig ressursperson i vedlikehold og restaurering av rullende materiell, spesielt på Krøderbanen. Dette gjelder et stort antall godsvogner der han har utbedret skadde komponenter eller fremstilt nye. Han har også deltatt i den praktiske gjenoppbyggingen av mange godsvogner. For å kunne engasjere seg i dette har han i alle år pendlet mellom Koppang og Ski eller Krøderen, i tillegg til alt han har utført i sitt eget verksted.

Det er på særlig to store prosjekter han har satt spor etter seg. På konduktørvogn F 2019 stod han for mye av det kompliserte og tidkrevende arbeidet med å utbedre et skadet endeparti. Deretter innredningen i personvogn Co4a 195 der han stod for fremstillingen av nærmere 1400 deler i stål og tre. For å forenkle arbeidet konstruerte han spesielle bøye- eller borejigger. Dette bidro til at innredningen kunne monteres nokså enkelt og raskt, og uten noen etterarbeider.

Tom Erik Hagen har også engasjert seg i restaureringen av damplok 21 b 225 der han har påtatt seg alt fra kompliserte maskineringsjobber til overhaling av brenneren i parafinlyskasteren.

Tom Erik Hagen har en løsningsorientert innstilling og bidrar med sitt gode humør for å løse selv de mest kompliserte utfordringer. I tillegg til å bidra med sine store kunnskaper og ferdigheter, har han gjennom tiden bidratt med verdifulle i råd fra gjennomføring av arbeid til anskaffelse av verktøy og utstyr.

Medlem 55 Tom Erik Hagen tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

24. april 2021: 861 Ragnar Andenæs

Ragnar Andenæs har vært medlem i Norsk Jernbaneklubb fra klubbens tidlige år. Han har hele tiden vært engasjert i, og arbeidet for, klubbens beste. Han har hatt flere tillitsverv gjennom årene, både lokalt og sentralt i klubben.

Ragnar er kjent for sin positive innstilling. For Ragnar er det ikke snakk om, men hvordan. Han er bestandig raus med ros og oppmuntringer. Gleden over å hjelpe andre eller andres suksess, er også hyggelige egenskaper som kjennetegner Ragnar.

Drift og vedlikehold av damplokomotiver var noe Ragnar tidlig viste stor interesse for. Ragnar forstod tidlig at det var viktig å lære seg håndverket grundig, og passet på å lære av de gamle lokomotivmennene som hadde noe å lære bort. Etter hvert oppnådde han selv å bli godkjent til å fyre og fremføre damplokomotiv. Ragnar har bestandig bidratt raust for å videreformidle handlingsbåren kunnskap innenfor drift og vedlikehold av gammelt jernbanemateriell. Han er flink til å trekke med seg nye aktive, og ikke minst følge dem opp slik at de føler de lærer noe og har lyst til å komme tilbake.

Hans innsats i en periode som var vanskelig for klubben er ikke så kjent, men kan i dag fremheves. Gjennom klokskap og sin dype forståelse for mennesker i samhandling, kombinert med prinsipiell ryddighet, bidro Ragnar til å bygge broer og skape en ny samforståelse, som igjen bidro til at klubben fikk en ny organisasjonsform med tilhørende vedtekter som brakte klubben fremover.

Medlem 861 Ragnar Andenæs tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

24. april 2021: 1130 Harald Tesdal

Harald Tesdal ble medlem av NJK på slutten av 1970-tallet, og ble snart en sentral medspiller i NJK. Han ble tidlig involvert i ruteplanlegging som tilrettela for både medlemsturer og ekstratog med materielloverføring på Bergensbanen Som togekspeditør på Bergen stasjon og senere togleder på Bergensbanen var han en uvurderlig resurs på grensesnittet mellom NJK og NSB i det første årene, og senere Jernbaneverket.
Harald var med på det første årsmøtet i 1981, da det ble besluttet å begynne restaureringen av damplokomotivet 255, type 18c. Han ble raskt en viktig medarbeider på restaureringen av damplok 255 fra 1981 og fram til ferdigstillelsen i 1992. Han engasjerte seg på mange plan og møtte i RS flere ganger fra 1986.
I Driftsgruppe Vest, som senere ble til Gamle Vossebanen, har Harald gjort en framragende innsats som ennå pågår. Han ble områdesjef for GVB fra 1993, tjenestefordeler fra 1995, trafikksjef fra 1995 og opplæringsansvarlig fra 1986. Haralds innsats har vært og er fortsatt uvurderlig for GVB og har sikret GVB en høy faglig standard i sikkerhetsarbeidet. Siden GVB fikk egen trafikkstyring i 2011 har Harald vært togleder på GVB, og i tillegg administrert grensesnittet mot JBV/Bane NOR. Harald var videre den første i GVB som ble godkjent som damplokfører.

Etter at GVB kom inn på JBVs verneplan i 2006 har Harald vært Baneansvarlig på GVB og har styrt både et stort årlig budsjett, leverandørstyring av sporentreprenører og inspirert frivillige for å sikre et godt faglig resultat der hvor det har vært påkrevd. Han har sikret logistikk ved innkjøp av sviller, skaffet innfestingsmateriell og annet tyngre håndholdt vedlikeholdsmaskineri. I løpet av disse årene er det skiftet nær 40.000 sviller - nær hele strekningen på GVB, han har forestått bygging av to nye broer, reetablert sidespor, bygget veksler og sikret vegetasjonskontroll, kontroll med grøfter og vann.
I tillegg har Harald vært og er en stor resurs på mange store oppgaver som vognvedlikehold på 620 på 1980-tallet, revisjoner på damplok 255 og 411, stor revisjon på Robel 12 og mange mindre oppgaver som krever kompetanse og innsatsvilje. Hans innsats som resursperson i samarbeidet med Steinar Tesdal for å løse utfordringer med vognhall og verksted må framheves som svært viktig. I dette ligger det det ypperste av synergi, hvor en kommer ut med et bedre resultat samlet enn hver for seg.

Harald Tesdal har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVB tilblivelse og fortsatte utvikling. Han har vært, og er fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 45 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseresurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.

Harald Tesdal tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

 24. april 2021: 3466 Steinar Tesdal

Steinar Tesdal er født inn i en jernbanefamilie og var svært tidlig med på restaureringen av damplok 255 da det sto på Kronstad – først som liten maskot og aspirant under oppsyn av sin far. Han var fire år den første gangen, men var blitt tretten før loket var ferdig i 1992. Interessen og samarbeidet med sin far fortsatte i årene som fulgte, og Steinar løste etter hvert større og større oppgaver på egenhånd, og tok etter hvert økende selvstendig ansvar fra han fylte 18 år.

Allerede fra 1997 ble han Robelansvarlig, en oppgave som etter hvert ble utvidet til å omfatte de fleste «gule» maskiner ved GVBs baneavdeling, både skinnegående og de på gummihjul. Han avanserte raskt i sikkerhetstjenesten fra sporskifter i 1997 til pusser, fyrbøter og ble godkjent damplokfører allerede i 2006. Steinar har vært, og er fortsatt, en bærende stolpe i arbeidet ved GVB med sine brede kunnskaper innen praktiske fag som sveising og hydraulikk.

Steinar har møtt fast på alle driftsutvalgsmøter som prosjektansvarlig for først banemaskinene, og senere også for det store vognhallprosjektet.
Fra høsten 2006 overtok Steinar Tesdal prosjektlederansvaret for bygging av vognhallen på Seimsmark. Dette medførte mange koordineringsoppgaver mot byggesaksavdelingene i Bergen kommune, prosjekterende konsulenter, naboer og entreprenører. I disse årene var det kompetanseoverførende samarbeidet med sin far Harald Tesdal viktig for et godt resultat. I dette ligger det det ypperste av synergi, hvor en kommer ut med et bedre resultat samlet enn hver for seg. Prosjektet møtte flere utfordringer etterhvert. Det ble nødvendig med rettsak og en avklaring av en nabotvist som var klaget inn for tilsynsavdelingen i Bergen kommune. Takket være Steinars enestående gode prosjektledelse, hans oversikt over sakene og nøyaktige arkiver, så kunne GVB dokumentere korrekt saksbehandling og fikk rettferdige løsninger.

Steinar fortsatte prosjektledelsen med verkstedsdelen som er annet byggetrinn. Dette førte fram til åpningen av GVBs verksted i 2020. Dette var basert på et nitidig, godt og tett samarbeid med utførende entreprenør og flere underleverandører for å få alle detaljer på plass innenfor de budsjettrammene som en på ulike tidspunkt hadde. I tillegg har Steinar ledet og utført praktisk sporleggings- og innredningsoppgaver.
Steinar Tesdal har vært en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid i mer enn 30 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseresurs, og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.

Steinar Tesdal tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

23. april 2022: 2637 Knut Brænden

Knut Brænden har vært en stor støttespiller for Krøderbanen gjennom nærmere 40 år. Han er født og oppvokst i Valdres og jernbaneinteressen kom nok med Valdresbanen, men han bor nå i Drammen og følger gjerne med på toggangen der.

Knut Brænden har gjennom alle år vært, og er fortsatt, en trofast medarbeider i telegrafavdelingen. Han har jobberfaring fra Drammen elverk, og kunnskapen han hadde med seg derfra har vært og er av stor betydning når vanskelige stolper og andre utfordringer skal løses på en sikker og god måte.

Ikke bare telegrafavdelingen har hatt nytte av Knut Brænden. Han var i mange år også billettør i de store søndagstogene. Med sitt lune vesen bidro han her til å skape gode opplevelser for de reisende.

I flere år har Knut Brænden også påtatt seg å betjene Hæhre planovergang ved togpasseringer. Dette er ingen ettertraktet tjeneste, men Knut stiller aldri krav for å bidra.

Knut Brænden er blant de medlemmene som i det stille bidrar til at viktige oppgaver ved Krøderbanen blir løst og at togene kan gå. Han er en stillferdig person som ikke liker så mye oppstyr rundt seg selv. Knut Brænden er en høyst verdig person til NJKS ærespris for sin innsats gjennom mange år.

Knut Brænden tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

23. april 2022: 2259 Arne Heggernes

Arne Heggernes ble medlem av NJK allerede i 1985, og ble snart en sentral medspiller i GVB. Arne hadde stor lastebil med kran, et stort nettverk i transportbransjen og var alltid velvillig til å hjelpe til med løft og transport i de første harde årene hvor GVB var uten penger. Han første store innsats var flytting av sporgrinder med sviller fra strekningen Midttun-Nesttun som skulle bli motorvei. Disse grindene kom svært godt med til reetableringen av sporet til lokstallen.

Et viktig kjennetegn med Arne er hans store ro i alle situasjoner. Intet oppdrag avfeies som vanskelig eller umulig. Et hvert oppdrag løses på en problemfri måte - noe som var hans varemerke i yrkeslivet. Kunden skal ikke plages med vanskeligheter i oppdraget!

Etter hvert som GVB kom i gang med bytting av sviller, utbedring av solslyng og oppretting av vindskjevheter i 1997, var det naturlig at Arne tok ledelsen som banemester. Denne oppgaven skjøttet han på en forbilledlig måte helt fram til og med 2016 – en periode på hele 20 år! Deretter fortsatte Arne som assisterende banemester, og fra 2017 til i dag ansvar for transport og logistikk.

I Driftsgruppe Vest, som senere ble til Gamle Vossebanen, har Arne gjort en framragende innsats som ennå pågår. Spesielt vil vi framheve Arnes motiverende egenskaper som samlet alle til stor innsats på banen. Utfordringene var særdeles store, og antallet dugnadstimer hvert år var stort, mellom 2000 og 3500 timer. Som eksempel på arbeidsoppgaver - bare de første tre årene som banemester – i alt slags vær:

• å legge inn nye sviller og underlagsplater
• justering av sporet, og spesielt i kurvene var der mye og rette opp
• legge inn strekkbolter
• bygget 80 meter plattform på Midttun
• satte ned stabbesteiner, grinder og benker for å forbedre det museale miljøet
• masseutskiftning og tilkjøring av ny pukk
• reetablering av spor nr 1 på Haukeland stasjon
• visitasjoner
• rette laskekammerbrudd og skinnebytte
• skogrydding langs linjen og utsiktsvinduer i vegetasjonen.
• Resetting av avtrekkshetten på lokstallen på Garnes etter stormen
• Fjerne den gamle bilrampen, som var blitt en sikkerhetsrisiko for publikum

Dette arbeidet fortsatte med årlige variasjoner og nye utfordringer fram til 2016, men også senere er Arne en bauta når det trengs lastebil eller minigraver til grusing, graving eller flytting som krever koordinering og kunnskap. Arne er aldri vanskelig å be, og med sin vennlige ro løses oppgavene uten lange forklaringer.

I tillegg har Arne i mange ti-år hatt sikkerhetstjeneste som togfører, Robelfører og traktorfører. I de siste årene har Arne funnet sin daglige plass i GVBs sentralverksted på Seimsmark, hvor han bidrar med alle oppgaver fra maling og dreiing til sliping av teak og problemløsing. Hjemme i garasjen har han pusset opp en Porsche-traktor, en to-hjulstraktor, dresiner, benker og grinder for å gi stasjonene et mest mulig interessant og autentisk preg.

Arne Heggernes har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs tilblivelse og fortsatte utvikling. Han har vært, og er fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 37 år. Arne har vært med Driftsutvalget kontinuerlig fra 1997 til i dag – det er 25 år. I same periode har Arne tidvis møtt i Representantskapet fra GVB eller som årsmøtevalgt.

Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.

Arne Heggernes tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

29. oktober 2022: 30 Bjørn Halling

Bjørn Halling har vært medlem av NJK siden den aller første tiden, og har medlemsnummer 30.

Bjørn Halling har gjennom flere tiår holdt svært sentrale verv i Norsk Jernbaneklubb. Han ble aktiv på Krøderbanen på starten av 90-tallet, og har til sammen vært driftsleder i NMT i 12 år. Han har også sittet 10 år i klubbens hovedstyre. Som leder av klubbens materiellutvalg gjennom en årrekke bidro han sterkt til å sikre den unike samlingen som i dag forvaltes av Norsk Jernbanearv. Han har siden NJA ble opprettet også ledet stiftelsens faglige råd.

De senere årene har Bjørn lagt ned en formidabel innsats i Norsk Museumstog, og han var instrumentell i blant annet gjennomføringen av Dovrebanens 100-årsjubileum – en markering som ble en suksess for å både NJK og norsk jernbane generelt.

Bjørn har lagt ned en enorm administrativ innsats i NJK. Han er en gjennomfører, og sørger for at oppgavene blir løst. Det er mye takket være Bjørns innsats at museumstog på det nasjonale jernbanenettet har vært kjørt i et såpass stort omfang som vi har sett de siste 10 årene.

Bjørn har også lagt ned en stor innsats i fysisk arbeid på klubbens materiell. Mye av det gode vedlikeholdet som er blitt utført på Norsk Museumstogs materiell er gjort med betydelig innsats fra Bjørns side.
Bjørn har også lagt ned en stor innsats i å digitalisere rutiner og dokumentasjon knyttet til vedlikehold av materiell.

Bjørn Halling tildeles NJKs hederstegn med diplom for langvarig, uegennyttig arbeid for bevaring av viktige deler av norsk jernbanehistorie. Resultatene av hans innsats vil være til nytte og glede for mange kommende generasjoner.

 

22. april 2023: 635 Hans Morten Tamnes

Hans Morten har utmerket seg på følgende områder:

Drift av lokalavdeling Vestfold gjennom mange år som har gjort den til NJKs best drevne, som også jevnlig oppsøkes av NJK-medlemmer langt utenfor Vestfold. Lokalavdelingen framstår som et mønster for andre lokalavdelinger. Lokalavdelingen var en del år uvirksom, men Hans Morten var initiativtager til å få virksomheten i gang igjen i 2008 og har vært leder siden da.

En uvanlig god evne til å opprette kontakt med folk for innsats i eller for NJK. Som foredragsholdere på medlemsmøter i Vestfoldavdelingen har Hans Morten ikke gått av veien for å kontakte både statsråder og toppdirektører i ulike jernbaneforetak, og fått dem til Råstad.

Likeledes er Hans Morten bevisst på å motta særlig nye medlemmer på Råstad slik at disse skal føle seg velkommen.

Han tok initiativ til, og ledet arbeidet med å få utgitt jubileumsbok i anledning NJKs 40-årsjubileum. Dette arbeidet var inngang til at Hans Morten overtok som leder av NJK Forlaget fra 2010 til 2022. Utgivelser som særlig kan knyttes til Hans Mortens innsats er årboken Skinnelangs og NJK kalenderen.

I januar 1991 ble Råstad stasjon kjøpt av Jørn Nicolaysen, Roar Olsen (døde i 2007) og Hans Morten Tamnes; selger var NSB Eiendom Drammen. Eiendommen ble overført til Stiftelsen Råstad Stasjon (SRS), som siden har vært eier.

Hans Morten var mangeårig medlem av NJKs sentrale valgkomité.

Hans Morten er og har lenge vært en aktiv jernbanefotograf med et rikholdig arkiv fra forskjellige baner i Norge, og delt sine bilder villig i ulike NJK-sammenhenger.

Hans Morten Tamnes tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

22. april 2023: 2527 Hans Schaefer

Hans Schaefer ble født i Tyskland og ble tidlig en togentusiast. Under oppveksten i Tyskland sprang han alltid til vinduet når togene kom dampende og bråkende forbi. Jo mer bråk, jo bedre synes vesle Hans! Dette er et sundt og godt tegn hos en liten gutt, og dette skulle etter hvert pense ham inn på det rette spor!

Hans studerte til sivilingeniør i Braunschweig i 1979, og flyttet i 1981 til Norge, hvor han fant kjærligheten på Osterøy. Her bygget han sitt eget hus etter de miljømessig beste prinsipper og materialer. Han studerte realfag på UiB og tok i 1993 hovedfagsoppgaven på software-testing, noe som på den tiden var epokegjørende. Dette førte til en verdensomspennende karriere som ekspert på SW-testing. Hans har utgitt flere internasjonale artikler og bøker, men spesielt boken: Software Testing Foundations har kommet i flere opplag og blitt «The State of Art» på dette området.

I 1989 ble Hans medlem i NJK, og ble med på arbeidet i GVB fra 1992. Hans har vært med alle steder det var behov. I starten var han med på vedlikehold av lok og vogner og etter hvert i sporet; svillebytte, vedhogst, solslyng og oppretting av vindskjevheter. Etter hvert var det damplok 255 som fikk mest glede av Hans sin innsats. Hans ble sporskifter i 1999, kjelpasser i 2002 og fyrbøter i 2005.

Hans trår til der det trengs! I en lang årrekke har han sørget for at all ved fra vedhogst ble kappet opp til lokomotiv-ved og ble lagt til tørk, slik at det aldri var bekymringer rundt forsyningssituasjonen. Dette gjorde han selv når han hadde ledig tid – enten alene eller når andre hold på med sitt.

I «Kina-perioden» - de årene hvor damplokenes tid gikk mot slutten, reiste Hans et tyvetalls turer til Kina fra 1996 til langt ut på 2000-tallet. Hans ble med både som «Swellentanzer» på sporarbeid og som fyrbøterassistent på de gigantiske damplokene. Hans lærte seg kinesisk – nok til å kunne prate med sine kinesiske kollegaer i Indre Mongolia og reise rundt i Kina på egenhånd. Han både bodde og arbeidet sammen med dem – gjerne i økter på opptil 16 timer. Hans brevvekslet også med sine venner – på kinesisk. Han kan 500 av 5000 skrifttegn! Hans er også godkjent brefører og har ledet mange grupper på Hardangervidda.
Den omfattende internasjonale reisevirksomheten i jobb og jernbanesammenheng ble etter hvert trappet ned, og Hans kvalifiserte seg til togfører i 2012 og damplokfører i 2016. Hans har vært kursleder på alle typer kurs på lokførerstigen, og han har laget flere kompendier i sammenheng med damplokvedlikehold. Som den ledende SW-tester i verden var det naturlig at Hans i 2011 ble revisor for GVBs stadig voksende regnskap. Denne rollen har Hans fylt på en forbilledlig måte fram til og med 2022.

Hans Schaefers innsats har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs utvikling. Han har vært - og er -fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 35 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. Og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.

Hans Schaefer tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

22. april 2023: 2565 Egil Hop

Egil Hop er født og oppvokst like ved Hop stasjon, og han fikk tidlig se både damplok og Bergensekspressen type 88 passere. Slikt setter dype spor i en ung gutts sjelsliv. Imidlertid gikk det en stund før han fant den rette linje i livet, og han meldte seg inn i NJK i 1989 som ny medarbeider, men med mye livserfaring – både teoretisk og praktisk. I starten var Egil med på vedlikehold av sporet, svillebytte, vedhogst og etter hvert som Robelfører. Hans smittende humør og lune replikk har alltid vært en motivasjons- og inspirasjonskilde – uansett vær og utfordringer. Særlig populært og inspirerende var det da Egil etter hvert innførte tre-retters matservering på banedugnadshelgene.

I løpet av kort tid tilegnet Egil seg både praktisk og teoretisk opplæring. I løpet av tre år fra 2003 var alle grunnleggende sikkerhetskurs og opplæring tatt, han var i gang med opplæring på flere lokomotivtyper, og deltok i både damplokvedlikehold og andre løpende oppgaver. Egil ble damplokfører i 2012, og etter hvert også på de ulike diesel aggregatene 214, 206 og 220.

I årene 2008 til 2014 var han viktig for ferdigstilling og vedlikehold av spisevognen. Blant annet satte han inn flammebjørkfiner på veggene som han lakket hjemme med mange strøk lakk, før montering.
Egil bevirket også at gardiner med NSB-logo ble sydd til spisevognen hos en meget habil systue – hans kone! Egil vasket selv vognen for å hindre skader fra ekstern vaskehjelp.

I 2014 påtok Egil seg ansvaret for vedlikeholdet av GVBs viktigste museumsgjenstand – damplok 255.
I inneværende år 2023 er han fortsatt lokmester, og arbeider med forbilledlig fokus og pågangsmot. I løpet av disse årene har Egil mestret flere store utfordringer, blant disse er:
Planlegge og gjennomføre systematisk forbedringsarbeid av vedlikeholdet på damplok 255 over flere år.

Tok initiativ til opprydding og strukturering av lokstall, delelager, skruelager og mye annet i tilknytning til GVBs damplokverksted – et arbeid som gikk over flere år.

Transport av damplok 255 på Bergensbanen til Oslo for hjuldreiing og retur. En operasjon på 5 dager gjennomført med militær presisjon, med framskutt personalbytte og retur som planlagt. En formidabel planleggingsoppgave på en sterkt trafikkert jernbanestrekning med enkeltspor.

Restaurering av ødelagt lokstallport på Garnes, som krevde hans arbeidsinnsats på et felt det ikke var mulig å løse på annen måte

Lede reparasjonsarbeidet etter sammenstøt med bil i Erdalen i 2022. En oppgave som involverer eksterne verksteder på Vestlandet og i Tyskland. Et stort prosjekt som fremdeles pågår i 2023.

I parallell med store pågående utfordringer startet Egil på opplæring som togekspeditør, og har tilegnet seg teori og praksis. Det sier mye om Egils kapasitet og vilje til å løse oppgaver at han trår til der hvor innsats kreves – med en betydelig innsats både administrativt og praktisk. Egil arbeider både selvstendig, og samtidig informerer og inkluderer andre med kompetanse i beslutningsprosessene.

Egil Hops innsats har vært - og er fortsatt - en bauta i NJK-GVBs utvikling. Han har vært - og er - fortsatt, en betydelig resurs både praktisk, administrativt og i faglig arbeid gjennom snart 35 år. Han er en inspirator, tilrettelegger og kompetanseressurs. og framfor alt en person som tar tak i utfordringer, får ting til å skje og har stor gjennomføringsevne.

Egil Hop tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste. 

 

20. april 2024: 589 Henrik B. Backer

Henrik B. Backer kom til Krøderbanen på 1980-tallet da bygging av vognhall på Kløftefoss var det store prosjektet. Senere overtok han ansvaret for Krøderbanens suvenirutsalg, eller KOAS, som det til daglig blir kalt. Etter dette ble Henrik sekretær i Krøderbanens driftsutvalg, og fra 2002 til 2013 satt han også i klubbens hovedstyre, blant annet som sekretær der også.

Som driftsbestyrer har Henrik ansvaret for at driftsgruppens konsesjonsbetingelser til å framføre tog på Krøderbanen er oppfylt til enhver tid. Når Statens jernbanetilsyn kommer på tilsyn er det Henrik som må svare ut. Han må redegjøre for sikkerhetssituasjonen, redegjøre for eventuelle avvik og uønskede hendelser.

Som leder av den frivillige delen er han den fremste talspersonen for de frivillige overfor Buskerudmuseet og Stiftelsen Krøderbanen. I tillegg er han leder av driftsutvalget som er driftsgruppens ”direksjonsstyre” for jernbane-virksomheten. I driftsutvalget har han dyktige medarbeidere å støtte seg til.

På 1990 og 2000-tallet var Henrik aktiv på Krøderbanens lokalverksted (Verkstedgruppe Ski) i lokstallen på Ski. Her ble det tatt inn vogner for restaurering og oppussing for deretter å bli sendt til Krøderbanen. Konduktørvognene CF 3552 (konduktørvogn med sitteavdeling) og F 2019 var Henrik spesielt engasjert i, og dette er vogner som i dag er til nytte på Krøderbanen. Verkstedgruppen på Ski er for lengst lagt ned og den gamle lokstallen er borte til fordel for Follobanen. Alle de fint restaurerte stasjonskrakkene på Krøderbanen kommer også fra verkstedgruppen på Ski.

«Krøderbanen er mitt kulturminne»
Drivkraften bak Henriks engasjement er å skape noe som andre kan ha glede av, og ikke minst ta vare på kulturminnet Krøderbanen. Henrik minner oss stadig på at ”Krøderbanen er mitt kulturminne”, og han refererer til tidligere styreleder i Stiftelsen Krøderbanen, Johan Valstad, om at det viktigste er at togene går. Besøkende på Krøderbanen skal når de forlater oss vite litt mer enn da de kom, sier Henrik. I museumsverdenen er det dette som kalles formidling.

Henrik B. Backer tildeles Norsk Jernbaneklubbs hederstegn med diplom som en anerkjennelse for dette omfattende, uegennyttige og viktige arbeidet til klubbens beste.

 

20. april 2024: 2476 Leif Ragnvald Nessan

Leif Ragnvald Nessan ble i tidlig barndom jernbaneentusiast. Han ble tatt med på regelmessige turer fra Bergen med tog for å besøke slekten i Namdalen. Moderne ellok med stålvogner var ikke hans greie - for ham var damplok med godstog, gamle, brune personvogner i tre og blå-gule lyntog type 88 mye mer spennende å observere under de mange togturene til Nord-Trøndelag.

Leif ble medlem av NJK i 1988 og har vært kontinuerlig aktiv i Driftsgruppe Vest, nå Gamle Vossebanen, siden den gang. Han ble vognmester i 1998 og har i perioder ledet restaureringen av motorvognsettet BM 86.60 og BFS 86.68 som pågikk i over 20 år, i kummerlige forhold før verkstedet og vognhallen på Seimsmark ble oppført. Dette motorvognsettet er blitt et viktig teknisk kulturhistorisk smykke for GVB, som kjører mange turer hver sesong, Leif er godkjent lokfører på motorvognsettet og han stiller velvillig opp når det er behov, enten det gjelder lokale kulturdager, charterturer eller stordriftsdager.

Leif har hatt en lang og allsidig yrkeskarriere – sjømann i internasjonal skipsfart, i brannvesenet og forsvaret, noe som han gitt han kunnskaper, erfaringer og kontakter som GVB har nytt og fremdeles nyter godt av.

Med sitt sprudlende gode humør deler Leif velvillig av sine kunnskaper og erfaringer med alle aktive i GVB.

Etter at han ble pensjonist for noen år siden, er han i GVB sitt verksted på Seimsmark regelmessig flere dager i uken og jobber med flere prosjekter. I tillegg til type 86-motorvognsettet er det mange ulike prosjekter på merittlisten til Leif: Fullførte restaureringer av skifteloket Skd 206.48 fra 1939 og kupe/post/reisegods/konduktørvogn 620 fra 1921, overhaling av vognboggier, pågående arbeid på flere driftsvogner som 789 og 666.

Han har et fantastisk godt blikk for detaljer og er veldig nøye på at det blir korrekt. Leif tar også tak i lister, skilt og smådeler, som han tar med hjem, pusser og lakker og bringer skinnende deler tilbake.

Antall dugnadstimer som Leif har bidratt og fortsatt bidrar med til NJK og GVB er utvilsomt i en særstilling som få kan matche!

Leif Nessan hedres i dag for 36 år med solid innsats for NJK - både administrativt som leder og som tillitsmann i lokale organer, og i særlig grad for ledende og langvarig innsats med restaurering og drift av NJKs historiske jernbanemateriell.

 

20. april 2024: 4243 Kjell Birger Færås

Kjell Birger Færås vokste opp i Karmøy rett utenfor Haugesund, men til tross for at nærmeste jernbanelinje er langt unna, fikk han tidlig interesse for NSB og jernbaner generelt. Selv om det ikke går jernbane til Haugesund- og Karmøy-området, kjørte NSB både buss- og godsruter dit, og mange typer busser, varebiler og lastebiler/vogntog av merker som Scania og Volvo, lakkert i vakre lyseblå og lysegrå farger, var et velkjent innslag i dette området.

Som 10-åring på slutten av 1950-tallet reiste han og familien med tog fra Stavanger til Mo i Rana. Han husker at det var et El 1 lokomotiv som trakk toget fra Stavanger til Oslo. Deretter tog til Trondheim og videre til Mo i Rana. Da var det flere typer damplok, blå/gule lyntog av type 88 og diesellok av type Di 3 som regjerte, og Kjell husker godt synet av et stort og mektig Dovregubbe damplok som stod oppfyrt på Trondheim stasjon.
På midten av 1960-tallet gikk Kjell på motorlinjen på Teknisk Fagskole i Bryne, og han husker godt en rød skiftetraktor av type Skd 206 i skifting på Nærbø stasjon like i nærheten. Han er temmelig sikker på at denne 206-traktoren er den samme som i dag tilhører Gamle Vossebanen (GVB), dvs. 206.48!

Verneplikten ble avtjent i Flyvåpenet, først i Stavern (rekruttskolen), og da reiste Kjell en del med de blå/gule elektriske type 66 lyntogsettene på Vestfoldbanen. Resten av militærtjenesten var han utplassert på Værnes og da ble det bl.a. en del pendling med diesel motorvognsett type 86 mellom Trondheim og Stjørdal. Med mye reising med så allsidig materiell ble Kjell fort interessert i jernbanen.
Kjell flyttet etter hvert til Bergen og ble utdannet motoringeniør ved ingeniørhøyskolen. Han videreutdannet seg til sivilingeniør ved NTH, Norges Tekniske Høyskole i Trondheim.
Kjell har siden arbeidet og bodd i Bergen der han har en allsidig erfaring i bedrifter som BMV (Bergen Mekaniske Verksted) og Aanderaa Data Instruments, og etter hvert mye jobbing med avanserte signal og styringssystemer.

Kjell ble medlem av NJK i 2000 og ble raskt aktiv i Gamle Vossebanen (GVB). Siden da har han gjort et stort bidrag på mange ulike enheter og prosjekter. Han har vært med på fullstendig restaurering av motorvognsettet BM 86.60 og BFS 86.68 og skifteloket Skd 206.48, renovering og vedlikehold av flere driftsvogner, inkludert kupe/post/reisegods/konduktørvogn 620, flere personvognboggier og tilhørende generatorer m.m.

Med sin solide utdannings- og yrkeserfaring har Kjell en unik evne til å finne løsninger på de mest komplekse problemstillinger, hvilket man ser godt nå når han holder på med testing og reparasjon av generatorer og regulatorer som gir strøm til lys i driftsvognene, Kjell deler velvillig sine erfaringer og kunnskaper med andre aktive i NJK. Han utarbeider meget grundige rapporter fra restaurering og renovering av ulike prosjekter, blant annet motorvognsettet 86.60 og 86.68 samt skiftelok 206.48, som dessuten er typer materiell som finnes også andre steder enn på GVB. Dette er nyttige rapporter som er tilgjengelig for medlemmene via linker på NJKs Forum.

Kjell er en av de aller mest aktive i GVB og etter at han ble pensjonist for noen år siden, jobber han i GVB sitt verksted flere ganger i uken og bidrar med i en særstilling svært mange dugnadstimer for GVB og NJK. Med sitt gode humør og sine imponerende kunnskaper innen tekniske og jernbanerelaterte emner, men også innenfor andre felter som historie og litteratur, er han meget godt likt av de andre aktive ved GVB. Kjell har en periode sittet i valgkomiteen for GVB, og bidro med dette til å sikre kontinuitet i Driftsutvalget (DU).

Kjell Færås hedres i dag for 24 års solid innsats for NJK med langvarig resultatorientert innsats med restaurering og vedlikehold av NJKs historiske jernbanemateriell, og i særlig grad for dokumentasjon av framgangsmåter og prosedyrer i prosjektrapporter på høyt faglig nivå.