Ulike typer virksomheter med baner

Bedrifter tilknyttet det nasjonale jernbanenettet

En del bedrifter og fabrikker er eller har vært tilknyttet det nasjonale jernbanenettet med sidespor med egne lokomotiver og samme sporvidde som den offentlige jernbanen. Mange bedrifter har skiftet vogner til og fra hovedsporet med sitt eget lok, og har hatt stor nytte av å få vognene helt inn på eget område.

Bergverk

En stor andel av industribanene i Norge har eksistert ved ulike former for bergverk. Mange av bergverkene hadde utelukkende banedrift under jorden, til å transportere utskutte masser frem til sjakt eller knuser. Flere steder har det i tillegg vært bane i dagen fra gruve til utskipningskai. Sporvidden i de fleste gruvene har vært 600 mm. I tillegg har 750 mm spor blitt benyttet mange steder. Smaleste sporvidde med lokdrift her i landet har vært 500 mm (Orkla gruber, Sulitjelma og Vigsnes).

Stordø Kisgruber hadde elektrisk drevet jernbane fra vaskeri til utskipningskaien. Sporvidden var 600 mm, banen 3,2 km lang og drivkraften 500 volt enfase vekselstrøm.
Foto i Stordø-arkivet, Stord kommune.

Papirindustri, betongfabrikker og metallurgisk industri

Typisk for disse typene virksomheter er at de har hatt stort behov for intern transport innenfor bedriftens eget område. Behovene ble tidligere ofte løst med skinnegående transport, som regel smalsporet. Spesielt skal her nevnes Skotfos Brug på Skotfoss i Skien, som i 1892 bygget en 1,5 km lang elektrisk jernbane - Norges første elektriske jernbane!

Sagbruk og trelast-industrien

Til å frakte tømmer har det mange steder blitt benyttet rene trallebaner, det vil si baner der det ikke var hester eller lokomotiv som trekkraft, men en og en vogn ble skubbet frem med menneskekraft. Slike baner har vi bare unntaksvis registrert. Videre har det eksistert flere hestejernbaner for dette formålet. Kjent er bl.a. Tolverbanen i Åsa, ca. 1,4 km lang og bygget i 1808. Denne banen regnes gjerne som den første jernbanen i Norge. (I gruver er det kjent bruk av skinner før den tid, men banen i Åsa er nok den første jernbane i friluft i Norge).

Kraftutbygging

Bare noen få steder (Kinsarvik, Tafjord og Aura) har kraftutbygging implisert bygging av baner av mer permanent art i dagen. Veldig mange steder har det derimot blitt benyttet skinnegående materiell inne i tunnelene, til selve drivingen. Det var opplasting med skinnegående luftdrevet lastemaskin inne på stuffen og så utkjøring av massene med lok og vogner. Noen av disse tunnelbanene kunne bli mangfoldige kilometer lange. Et viktig fellestrekk for disse er at de som oftest ble revet så snart det var gjort gjennomslag i tunnelen. Levetiden for banene var kort og sporene stadig under forlengelse og omlegging. Det finnes i skrivende stund ingen oversikt over hvor mange steder sporbundet transport har blitt benyttet til driving av kraftverkstunneler. Bare NVE/Statkraft skal ha hatt skinnedrift ved hele 45-50 anlegg.

Torvproduksjon

På torvmyrer har det blitt benyttet skinnegående transport til å kjøre torv fra myren og inn til foredling. Sporet ble regelrett lagt ut på myren og var som regel temmelig spinkelt. Sporet skulle være lett, både for at det skulle kunne ligge på myren og for at det skulle være enkelt å flytte det. Sporet ble nemlig ofte flyttet, etter hvert som produksjonsstedet ble forflyttet. Mange steder har sporet likevel vært solid nok til at det kunne kjøres på med små og lette lokomotiver. Siste gangen det ble kjørt tog på en torvmyr i Norge var tidlig på 2000-tallet, men da var driften marginal.

Torvbanen på Skage i Namdalen. En sporveksel kan skimtes nede i det grønne.
Foto: Per Ivar Tautra.

Statens Havnevesen

Statens Havnevesen hadde anleggsbaner med lokomotiver ved en lang rekke havneutbygginger langs hele kysten. Sporvidden var de fleste (alle?) stedene 1435 mm. Den siste banen i drift i regi av Havnevesenet skal ha vært den 2,5 km lange banen i Berlevåg, i bruk fra 1913 til 1976.

Forsvaret

Ved flere forsvarsanlegg har det eksistert intern transport av materiell på smalsporede baner. Skinnegående transport - stabilt og stødig - har vært svært godt egnet for Forsvaret, som ofte har transportert gods av svært ømfintlig karakter - som for eksempel torpedoer.
Tyske anleggsbaner 1940-1945
Under siste verdenskrigen satte den tyske okkupasjonsmakten i gang en lang rekke anlegg rundt om i landet. Jernbanespor ble anlagt for å lette transporten under anleggene. De fleste tyske banene ble revet opp da krigen var over. Sporvidden var som oftest 600 eller 900 mm.