Jernbanedrift i en eller annen form har vi hatt veldig mange steder her i landet, også på mange steder som folk flest ikke tenker på i forbindelse med ordet "jernbane". Skinnegående transport har hatt - og har - sine udiskutable fortrinn. Allerede på 1800-tallet var sporbundet materiell til massetransport ved anlegg vanlig. Ved å legge ut skinner fikk man en stabil transportvei. I bergverksindustrien skal skinnedrift til massetransport ha vært kjent helt siden 1767. Jernbanespor ble ikke bare benyttet til ren massetransport, men også til mye annen intern transport av varer, halvfabrikater, ferdige produkter, tunge maskiner og utstyr. På 1900-tallet ble det vanlig med lokomotiver som trekkraft på de rene industribanene.
Formålet med disse nettsidene er å presentere et prosjekt som går ut på å samle dokumentasjon om denne typen transport i Norge. I landene rundt oss, som Sverige, Danmark og England, har forskning på industri- og anleggsbanene pågått jevnt og trutt i flere tiår, interessen har vært relativt stor, og det har også vært marked for ren litteratur om emnet.
Utfyllende historikker om de ulike banene vil ikke komme ut på nettet, i alle fall ikke i første omgang. Noe historisk materiale har imidlertid resultert i artikler i På Sporet, Norsk Jernbaneklubbs medlemsblad.
3-tonns Levahn diesellok utenfor stollen i Giken, Sulitjelma.
Foto i september 2004: Per Ivar Tautra.