Mye av kunnskapen om de rene industri- og anleggsbanene er i ferd med å gå tapt. Den typiske eieren av en slik intern bane var et privat foretak, og i slike virksomheter har ikke kravene om å ta vare på arkivmateriale vært de samme som i den offentlige sfæren. Dessverre finnes det grelle eksempler på at også statlige virksomheter har kvittet seg med verdifullt historisk materiale. Dessuten ligger ofte kilden til de opplysningene vi søker i verksted-materialet, som delelister og instruksjonsbøker. Mye slikt har blitt kastet, men fremdeles ligger det interessant dokumentasjon igjen mange steder. Derfor er det viktig å ta kontakt med de enkelte virksomhetene og undersøke om det fremdeles kan finnes dokumentasjon i en eller annen form. Utenom verksted-materiale er det selvsagt mye å hente i administrativt arkivmateriale: Det kan være korrespondanse (brevkopier er en uvurderlig kilde!), inventarlister, fakturaer, årsrapporter, osv.
Levahn-lok fra Sulitjelma utenfor stollen ved Konnerudverket. Foto: Per-Ivar Tautra
Et annet moment er at mange av de som har jobbet med slikt utstyr og som kan gi verdifulle opplysninger om bruken av dette, selvsagt ikke lever evig. Vi har opplevd å ta kontakt akkurat litt for sent, og vi har opplevd at viktige informanter har gått bort kort tid etter at vi fikk snakket med dem.
Det er her viktig å skyte inn at de registreringene som nå blir foretatt, ikke må sees på som pionérarbeid her i landet. Viktig å nevne er det arbeidet som er gjort i regi av stiftelsene Lommedalsbanen i Bærum og Konnerudverket (tidl. Skoger Historielag) i Drammen. Disse museene har opp gjennom årene samlet et stort an tall lokomotiver, vogner og annet skinnegående utstyr fra mange ulike virksomheter rundt om i landet, det aller meste med sporvidde 600 mm. På 1970-tallet reiste dessuten Ulf Berntsen rundt og fotograferte mange steder der industribanemateriell fremdeles var i bruk. I tillegg skrev han brev til flere av bedriftene og fikk tilsendt opplysninger. Berntsen har overlatt korrespondansen til Norsk Jernbaneklubb, og den er nå deponert på Norsk Jernbanemuseum.
Thor Bjerke og Per Ivar Tautra har tatt opp igjen tråden og prøver å få frem dokumentasjon fra enda flere bedrifter. Arbeidet er omfattende, særlig med tanke på at det blir utført i fritiden. Om noen kan bidra med opplysninger, så er vi takknemlige for det!
Granby-vogn ved tippebukk, Folldal gruver. Foto: Thor Bjerke.