Helt fra jernbanens første tid ble flatvogner brukt til transport av grus til bygging og vedlikehold av sporet. Selv om vognene etterhvert ble noe forbedret var slik manuell massetransport svært mannskapskrevende. Det var også et tungt og farlig arbeid. M-vognene viste seg dessuten dårlig egnet da man gikk over fra grusballast til pukkballast.
Vedlikeholdsetterslep etter krigen og utbyggingen av Nordlandsbanen økte også behovet for nytt materiell til disse oppgavene.
Etter 2. verdenskrig utviklet NSB en ny vogntype for grus- og pukktransport - litra Ø2. Vognene fikk en traktformet beholder med bunnluker. Ved tømming kan innholdet fordeles enten mot midten eller yttersiden av sporet ved å legge om klaffer under lukene.
Lukeåpningene reguleres separat for hver side av vognen med store spaker ved en plattform i enden av vognen. Når vognen kjøres langsomt fremover kan man dermed legge ut en passende stripe med ballast i sporet.
Vognene ble bygget om på NSBs egne verksteder ved at standardiserte, prefabrikkerte vognkasser ble plassert på understell fra gamle, overtallige vogner. Fra 1949 til 1958 ble det bygget om 251 slike vogner. Av disse fikk 50 vogner montert håndbetjent skruebremse og trykkluftbremse. De øvrige vognene beholdt sin opprinnelige hevarmbremse.
De fleste understellene som ble brukt kom fra stakevogner litra N, en del av disse var opptil 70-80 år gamle. Denne levetidsforlengelsen medførte dermed at noen av disse understellene var i aktiv bruk i langt over 100 år.
På midten av 1960-tallet ble det bygget 180 bunntømmingsvogner som fikk betegnelsen Ø4. Disse var en forstørret og modernisert utgave av Ø2, blant annet ble tømmelukene forbedret.
Ø4-vognene ble også produsert som prefabrikerte vognkasser som ble plassert på understell fra gamle vogner. De fleste understellene kom fra gamle kassevogner som NSB hadde kjøpt brukt fra Tyskland i perioden 1916-21.
Ø2- og Ø4-vognene ble benyttet over hele jernbanenettet. De gikk gjerne i hele togsett, ofte begge typer blandet. Flere av de bevarte damplokomotivene avsluttet sin karriere med å kjøre slike grus- og pukktog.
De fleste Ø2-vognene ble utrangert i første halvdel av 1980-tallet, Ø4-vognene 10-15 år senere.
