Historien til Gamle Vossebanen
Gamle Vossebanen er Norges eneste bevarte veteranjernbane på hovedlinje. Ruten strekker seg 21 kilometer mellom Tunestveit og Midttun nær Bergen. Gamle Vossebanen går gjennom fjordlandskapet, nær sjø og vann på den ene siden og bratte fjellsider på den andre. Den viser en unik variasjon i jernbaneanlegg og stasjoner, nøye tilpasset topografien langs Sørfjorden og vassdraget med Haukelandsvannet, Søylevannet og Grimevannet. Langs fjorden møter jernbanen et fjordlandskap som ga særlige utfordringer da banen skulle anlegges. Jernbanen gikk inn som del i et allerede etablert samferdselsnett, der veier - herunder postveiene og fjordbåttrafikken - var av vesentlig betydning. Ingen andre jernbanestrekninger kan i dag vise til denne kombinasjonen mellom tog- og båttransport. Gamle Vossebanen en unik som Norges fjordbane.
Vossebanen var første del av Bergensbanen, først påbegynt i 1875 og ferdig til Voss i 1883 som smalsporet bane. I forbindelse med at forlengelsen over høyfjellet ble banen besluttet bygget med normal sporbredde og Vossebanen ble bygget om i 1904. Bergensbanen til Kristiania sto ferdig i 1909. Under første verdenskrig var strekningen mellom Bergen og Nesttun Norges tettest trafikkerte og det forelå planer om dobbeltspor og elektrifisering. Vossebanen ble besluttet elektrifisert i 1940, men arbeidet begynte først etter krigen og var ferdig i 1954. Ti år senere var også Bergensbanen elektrifisert. Samme år ble de to tunnelene Arnanipa og Ulriken åpnet. Dette endret strekningen fra Tunestveit via Garnes, Arna, Haukeland, Nesttun, Hop Fjøsanger og Minde til Kronstad til et industrisidespor uten kjøreledning. Denne epoken tok slutt i 2001.
Norsk Jernbaneklubb startet restaureringsarbeidet i 1981 og etablerte i 1993 veterantogdrift med dampdrift på den gjenværende strekningen Garnes – Midttun. Fra 1981 til sommeren 2014 er det gjort en dugnadsinnsats på 240 000 dugnadstimer og det er bygget opp et levende museumsmiljø rundt banen. Garnes stasjon ble fredet i 2002 av Riksantikvaren. Bergen kommune definerer Veterantoget på Gamle Vossebanen som det viktigste tekniske museet i kommunen. Museet Gamle Vossebanen er Hordalands og Bergens lengste museum med 21 kilometer jernbanelinje fra Tunestveit til Midttun. Garnes stasjon ble i 2002 fredet av Riksantikvaren. Hele strekningen er et nasjonalt kulturminne i nasjonal verneplan for kulturminner ved jernbanen.
Gjennom sin relativt lange levetid fra 1883 og frem til nedleggelse som lokalbane i 1965 og sidespor for godstrafikk inntil sporet til Nesttun ble revet i 2001, dokumenterer Gamle Vossebanen flere tidsepoker og stadier i den banetekniske utviklingen. Strekningen fra Bergen via Garnes til Voss inngikk som del av Bergensbanen, da denne ble åpnet i 1909. Første byggetrinnet av Vossebanen, skjæringen langs Grimevannet, er dermed også første byggetrinn av Bergensbanen. Banen viser infrastruktur og trasévalg både fra tiden som smalsporet og normalsporet, dampdrevet og elektrisk jernbane. Banen har beholdt tresviller og manuelt signalsystem uberørt av de siste 60 års teknologiske utvikling.
Gamle Vossebanen er det eneste jernbaneanlegget lokalisert nær større by som er inkludert i Jernbaneverkets verneplan, og fremviser dermed også stor bredde i landskapstyper og bebyggelsesstrukturer langs traséen. Banen er den eneste norske museumsbanen som har vært en hovedlinje og den er også en fjordjernbane som følger fjord og vann og representerer bindeleddet fra gammel sjøverts samferdsel til jernbanen som bygde Norge som moderne nasjon.