Skd 206  33
Skinnetraktor

Skd 206 33

Type Skd 206
Nummer 33
Byggeår 1938
Fabrikant Thune/Hamar Jernstøberi
Levert til NSB
I ordinær trafikk til 1987
Nåværende eier Norsk Jernbaneklubb
Akselanordning B
Lengde over buffere 6,0 m
Vekt i driftsklar stand 9,4 tonn
Motor Scania-Vabis D7
Motoreffekt 71 kW (ca 96 HK)
Største kjørehastighet 50 km/t
Skd 206 33 Garnes 2001
Skd 206 33 Garnes 2010
Skd 206 33 Garnes 2013

Utover på 1930-tallet ble det bygget en del små lokomotiver med bensin- eller dieselmotor beregnet for skifting og kjøring av kipptog til bedrifter med egne sidespor. I motsetning til damplokomotiver krevde disse små lokomotivene lite stell, de var billige i drift, de kunne startes opp på et øyeblikk, og de kunne betjenes av én mann. De gjorde det dermed mulig å stasjonere egne skiftelokomotiver også på mindre stasjoner.

NSB ønsket imidlertid at slike små lokomotiver skulle kunne kjøres av stasjonspersonale med tilleggsopplæring, mens lokomotivpersonalets fagforening krevde at all lokomotivførertjeneste skulle utføres av fullt utdannede lokomotivførere - som dermed også hadde høyere lønn. Resultatet av denne striden ble at slike små lokomotiver ble klassifisert som skinnetraktorer, som formelt ikke var "ordentlige" lokomotiver.

 

Denne typen skinnetraktor ble bygget i 38 eksemplarer i perioden 1936-39. Bare to av dem ble opprinnelig levert som type Skd 206 med dieselmotor, de øvrige ble levert som type Skb 201 med bensinmotor. Rundt 1960 ble de bensindrevne traktorene utstyrt med dieselmotor og fikk typebetegnelse Skd 206. En av traktorene som opprinnelig ble levert med dieselmotor fikk på et tidspunkt bensinmotor, for senere å bli ombygget tilbake til dieselmotor igjen. Med unntak av motortypen og det utstyret som har med motoren å gjøre var imidlertid alle traktorene like.

 

Skinnetraktor type 201/206 er bygget opp omtrent som en alminnelig, gammeldags lastebil med mekanisk gearkasse og kardangdrift på den ene akselen. Trekkraften overføres deretter til den andre akselen med koblestenger. Den har imidlertid egen vendedrevskasse for å kunne kjøre like fort i begge retninger.

Traktorene har liten motorkraft og liten vekt, og de ble ikke utstyrt med trykkluftbremser. Det var derfor begrenset hvor mange vogner de kunne trekke på linjen.

 

Skinnetraktorene av denne typen ble vanligvis utplassert på mellomstore stasjoner hvor det ikke var behov for større lokomotiver. Selv om de i utgangspunktet var bygget for skifting på stasjoner ble de også brukt på sidelinjer, til kjøring av kipptog til industrisidespor, og som trekkraft i arbeidstog.

 

Etter noen uhell hvor koblestenger brakk og slo hull i førerhusgulvet ble det nedlagt forbud mot å kjøre slike skinnetraktorer på linjen på det nasjonale jernbanenettet, og omtrent samtidig ble det innført krav om at alle tog på det nasjonale jernbanenettet skal ha trykkluftbremser. Etter at stykkgodstransportene ble borte fra jernbanen forsvant også mesteparten av behovet for skinnetraktorer, og traktorene av type 206 ble tatt ut av ordinær drift.

Skd 206 er imidlertid en enkel og robust konstruksjon, og enkelte slike traktorer brukes ennå internt noen steder for skifting i jernbaneverksteder m.v

Skd 206 33 ble levert som en samproduksjon av Thunes mek. Verksted og Hamar Jernstøberi i 1938, og var en av traktorene som fikk dieselmotor ved leveransen. I en periode hadde den  bensinmotor og dermed typebetegnelse Skb 201. Den ble brukt flere steder i landet, blant annet i Granvin på Hardangerbanen.

Skd 206 33 ble utrangert fra NSB i 1987 og deretter overtatt av Norsk Jernbaneklubb. Den er nå stasjonert på Gamle Vossebanen hvor den brukes til skifting på Garnes stasjon.

 

----------