Etter at Sommertoget passerer Råstad, fortsetter det sin ferd denne fredag 4. august langs Vestfoldbanen med kurs for Porsgrunn. Underveis gjør det opphold i Sandefjord og Larvik, før det fortsetter langs Farris.
Fortellerstemmen hadde på et tidlig tidspunkt planlagt å fange toget fra båt på Farris, og alt lå til rette for at det skulle bli en vellykket ekspedisjon. Men som fortsettelsen vil gjøre rede for, gikk det ikke helt slik det var planlagt ...
Uansett - etter å ha forlatt Råstad og overlatt til de andre å stå for oppryddingen, kom fortellerstemmen ti på halv ett frem til Eikenes, to minutter før togets rutemessige avgangstid fra Larvik. Underveis kunne det ses at mange gjorde seg klare til å møte toget, blant annet på og ved Kjose stasjon. På Eikenes var liten og stor, ung og gammel, klare til å hilse til toget.
Beboerne på Eikenes gjør seg klare til å møte Sommertoget, ...
... på begge sider av sporet.
Men fortellerstemmen skulle videre, han skulle ut på vannet. Vel nede ved båten var det nødvendig å ta øsekaret fatt - gårsdagens og nattens regnvær hadde satt sine spor ... Etter endt lensing og med fortøyningen løsnet, var det om å gjøre å få båten såpass langt ut at motoren kunne slippes ned. Bensinkranen ble sjekket, den var åpen, choken ble satt på, da var det bare å dra i startsnoren. Og dra i startsnoren. Dra enda mer i startsnoren. Fortsette å dra i startsnoren. Bensintanken ble sjekket, dødmannskontakten ble undersøkt, ikke noe galt å finne. Til slutt ble det klart at det var nytteløst å dra mer i startsnoren, det var årene som gjaldt.
Vel, vinden var i det minste på min side; den (vinden) kom fra sør. Og den kom såpass at Farris viste tegn til enkelte hvite skumtopper på bølgene. Det var greit da, men ... Vel, det var vi senere. Nå er Sommertoget her, og det er ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av situasjonen.
Sommertoget kommer til syne lengst sør, ...
... senker farten litt når holdeplassen passeres og ...
... og kommer deretter til syne et øyeblikk før det igjen blir borte.
Mens Sommertoget befinner seg innerst i Nautvika som rundes i Eikeneskurven, Vestfoldbanens krappeste kurve, ...
... får helikopteret med seg det jeg også hadde regnet med å kunne få med meg.
Sommertoget har igjen kommet innen synsvidde.
Med Sommertoget på bro over Gjeitebekk, er det bare å ønske god tur videre.
Det var altså det, Sommertoget hadde forlatt området. Da var det bare å komme seg til lands igjen. Men det å ro med vinden i ryggen er ikke bare-bare. Tidvis hadde fortellerstemmen følelsen av at det var ett åretak frem og to tilbake ... Heldigvis var noen ribber i dørken som det kunne tas spenntak mot, og det gikk forholdsvis greit til lands.
Skydekket hadde vist seg litt truende, og fortellerstemmen hadde ikke mer enn såvidt sikret fortøyningen før det - igjen ... - regnet ganske så godt.
Da var det bare å si vel blåst! Og takk for oppmerksomheten til de som har fulgt ferden helt hit.