Artikkelindeks

Fredag 4. august, Sommertoget skulle fortsette sin ferd fra Stokke. I forbindelse med passeringen av Råstad hadde NJK Vestfold helt siden påske, da lokalavdelingens møteprogram ble publisert, planlagt og oppfordret medlemmene til å hilse til toget. Beklageligvis kjente ikke medlemmene sin besøkelsestid - utover de som gjorde klart og pyntet, var det kun to til som tok plass i stasjonshagen. Og de var til overmål ikke NJK-medlemmer ...

Uansett - her følger noen inntrykk fra Sommertogets passering. Den observante tilskuer vil uten tvil raskt konkludere med at det må ha vært flere kameraer i bruk, og det stemmer:

  • Fortellerstemmen (Hans Morten Tamnes): Canon 5D Mk III
  • Øystein Wiik: Fortellerstemmens Canon 5D (Classic)
  • Ellen Cathrine Tamnes: Canon 600D

 

Fortellerstemmen forlot Råstad og begav seg i retning av Farris og Eikenes så snart Sommertoget hadde passert Råstad.  En beretning derfra er samlet på siste side.

Vi innleder med noen inntrykk fra Råstad før det kom tog.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Plenen ble klippet i anledning det celebre besøket, gjerdet ble pyntet med flagg og bannere, NJK Vestfolds nye banner ble hengt opp på sørsiden av stasjonsbygningen, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... mens banneret fra 2014 fikk plass mellom stasjonsbygning og pakkhus.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Tog 814 nærmer seg holdeplassen.  Midt i bildet en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, til høyre dens eier Olav Terje Kleiven, dette tospannet hadde satt seg fore å følge Sommertoget og sikre seg tid i TV-ruten.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

En herværende lufthavn, og som er den direkte grunnen til at det er mulig å ta toget til og fra NJK Vestfolds medlemsmøter, dukket opp på plattformen, transportert dit med egen tilbringerbuss. "Heia jernbaneklubben" lød det mens flaggene ble tydelig viftet med.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Det var flere som dukket opp - Guri kom også, riktignok med en "total makeover" siden sist vi så henne ... (Du skjønner det vel - det er jo ikke Guri, men Nils-Kristian Møller, NJKs leder, som spurte om han kunne få være med på festen. Og da fikk han jo gjøre nytte for seg ...)

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Tog 811 kommer nedover bakken og gjør seg klar til å stoppe.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Klar til å hilse toget er også tre staute karer i stasjonshagen, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... men det viste seg vel at det når det kom til hælinga ikke var mer enn én staut kar ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Det bør nok ikke avsløres, men ... - det er ikke slik mottagelse for reisende fra Torp Sandefjord Lufthavn hver dag når de ankommer holdeplassen ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Per-Åge (eneste hane i kurven akkurat her ...), Lisbeth, Cathrine, Tine, Trine, Wenche (fortellerstemmens hulde viv) og Charlotte har et sikkert grep om lufthavnens banner.

 

Ventetiden er over, det er nå det gjelder!  Fortsettelsen følger på neste side.


 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Sommertoget kommer, ...

2017 08 04 5241 ECT 700 72

... alle står klare med flagg, banner eller holdeplasskilt.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Lokfører hilser til fotograf, ... 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... til flaggbærere og ... 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... de med banner, ... 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... om han fikk med seg de i stasjonshagen er ikke godt å si. 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Damene fra Visit Vestfold fikk også sin del av lokførers håndbevegelser. 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Bakover i toget ble det også vinket, enten man var så heldig å ha adgang til et vindu som kunne åpnes, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... eller om man måtte gjøre det gjennom et konstant lukket vindu. 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Så er det dokumentert at de staute herrer i stasjonshagen fikk sin del av hilsener fra de forbipasserende. 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Olav Terje Kleiven, eier av en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, behørig omtalt i en artikkel i Dagbladet, hadde også funnet veien til Råstad og Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass. 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Sommertoget har passert, ... 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 ... det gjøres forberedelser til å rulle sammen flagg. Litt tidlig, som det skal vise seg ...

 

Vel var toget forbi, men noe manglet. Og der kom det:

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Helikopteret kommer til syne over taket til Balthazar Langes stasjonsbygning fra 1881, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 ... henger over området, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... et øyeblikk innrammet av holdeplasskilt og flagg, ... 

 2017 08 04 5319 HMT 700 72

... før det gjenopptar jakten på Sommertoget og roen på landet igjen kan senke seg.

 

Da var Råstadbygdas sekunder på skjermen på riksdekkende fjernsyn unnagjort. Beklageligvis viste NRKs kameraføring seg å ikke være optimal for vår del, men vi som var der hadde det strålende. Men de som gjennom sin aktivitet sørget for at holdeplassen ble opprettet, fikk uttelling. Det var sånn sett ikke mer enn rett og riktig - reisende til og fra Torp Sandefjord Lufthavn gir NSB et sekssifret antall passasjerer.

En stor takk til de som sto på på Råstad denne dagen; Andreas Bjørnson, Nils-Kristian Møller, Torstein Reiersen og Øystein Wiik.

Blar du til neste side, finner du noen inntrykk av Sommertogets ferd langs Farris idet det passerer Eikenes.  God fornøyelse og god tur!


 

Etter at Sommertoget passerer Råstad, fortsetter det sin ferd denne fredag 4. august langs Vestfoldbanen med kurs for Porsgrunn. Underveis gjør det opphold i Sandefjord og Larvik, før det fortsetter langs Farris.

Fortellerstemmen hadde på et tidlig tidspunkt planlagt å fange toget fra båt på Farris, og alt lå til rette for at det skulle bli en vellykket ekspedisjon. Men som fortsettelsen vil gjøre rede for, gikk det ikke helt slik det var planlagt ...

Uansett - etter å ha forlatt Råstad og overlatt til de andre å stå for oppryddingen, kom fortellerstemmen ti på halv ett frem til Eikenes, to minutter før togets rutemessige avgangstid fra Larvik. Underveis kunne det ses at mange gjorde seg klare til å møte toget, blant annet på og ved Kjose stasjon. På Eikenes var liten og stor, ung og gammel, klare til å hilse til toget.

 2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Beboerne på Eikenes gjør seg klare til å møte Sommertoget, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... på begge sider av sporet. 

 

Men fortellerstemmen skulle videre, han skulle ut på vannet. Vel nede ved båten var det nødvendig å ta øsekaret fatt - gårsdagens og nattens regnvær hadde satt sine spor ... Etter endt lensing og med fortøyningen løsnet, var det om å gjøre å få båten såpass langt ut at motoren kunne slippes ned. Bensinkranen ble sjekket, den var åpen, choken ble satt på, da var det bare å dra i startsnoren. Og dra i startsnoren. Dra enda mer i startsnoren. Fortsette å dra i startsnoren. Bensintanken ble sjekket, dødmannskontakten ble undersøkt, ikke noe galt å finne. Til slutt ble det klart at det var nytteløst å dra mer i startsnoren, det var årene som gjaldt.

Vel, vinden var i det minste på min side; den (vinden) kom fra sør. Og den kom såpass at Farris viste tegn til enkelte hvite skumtopper på bølgene. Det var greit da, men ... Vel, det var vi senere. Nå er Sommertoget her, og det er ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av situasjonen.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

Sommertoget kommer til syne lengst sør, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... senker farten litt når holdeplassen passeres og ... 

2017 08 04 5373 HMT 700 72

... og kommer deretter til syne et øyeblikk før det igjen blir borte. 

2017 08 04 5355 HMT 700 72

Mens Sommertoget befinner seg innerst i Nautvika som rundes i Eikeneskurven, Vestfoldbanens krappeste kurve, ...

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 ... får helikopteret med seg det jeg også hadde regnet med å kunne få med meg.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Sommertoget har igjen kommet innen synsvidde.

2017 08 04 5373 HMT 700 72

 Med Sommertoget på bro over Gjeitebekk, er det bare å ønske god tur videre.

 

Det var altså det, Sommertoget hadde forlatt området. Da var det bare å komme seg til lands igjen. Men det å ro med vinden i ryggen er ikke bare-bare. Tidvis hadde fortellerstemmen følelsen av at det var ett åretak frem og to tilbake ... Heldigvis var noen ribber i dørken som det kunne tas spenntak mot, og det gikk forholdsvis greit til lands.

Skydekket hadde vist seg litt truende, og fortellerstemmen hadde ikke mer enn såvidt sikret fortøyningen før det - igjen ... - regnet ganske så godt.

Da var det bare å si vel blåst!  Og takk for oppmerksomheten til de som har fulgt ferden helt hit.