Fredag 4. august, Sommertoget skulle fortsette sin ferd fra Stokke. I forbindelse med passeringen av Råstad hadde NJK Vestfold helt siden påske, da lokalavdelingens møteprogram ble publisert, planlagt og oppfordret medlemmene til å hilse til toget. Beklageligvis kjente ikke medlemmene sin besøkelsestid - utover de som gjorde klart og pyntet, var det kun to til som tok plass i stasjonshagen. Og de var til overmål ikke NJK-medlemmer ...
Uansett - her følger noen inntrykk fra Sommertogets passering. Den observante tilskuer vil uten tvil raskt konkludere med at det må ha vært flere kameraer i bruk, og det stemmer:
- Fortellerstemmen (Hans Morten Tamnes): Canon 5D Mk III
- Øystein Wiik: Fortellerstemmens Canon 5D (Classic)
- Ellen Cathrine Tamnes: Canon 600D
Fortellerstemmen forlot Råstad og begav seg i retning av Farris og Eikenes så snart Sommertoget hadde passert Råstad. En beretning derfra er samlet på siste side.
Vi innleder med noen inntrykk fra Råstad før det kom tog.
Plenen ble klippet i anledning det celebre besøket, gjerdet ble pyntet med flagg og bannere, NJK Vestfolds nye banner ble hengt opp på sørsiden av stasjonsbygningen, ...
... mens banneret fra 2014 fikk plass mellom stasjonsbygning og pakkhus.
Tog 814 nærmer seg holdeplassen. Midt i bildet en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, til høyre dens eier Olav Terje Kleiven, dette tospannet hadde satt seg fore å følge Sommertoget og sikre seg tid i TV-ruten.
En herværende lufthavn, og som er den direkte grunnen til at det er mulig å ta toget til og fra NJK Vestfolds medlemsmøter, dukket opp på plattformen, transportert dit med egen tilbringerbuss. "Heia jernbaneklubben" lød det mens flaggene ble tydelig viftet med.
Det var flere som dukket opp - Guri kom også, riktignok med en "total makeover" siden sist vi så henne ... (Du skjønner det vel - det er jo ikke Guri, men Nils-Kristian Møller, NJKs leder, som spurte om han kunne få være med på festen. Og da fikk han jo gjøre nytte for seg ...)
Tog 811 kommer nedover bakken og gjør seg klar til å stoppe.
Klar til å hilse toget er også tre staute karer i stasjonshagen, ...
... men det viste seg vel at det når det kom til hælinga ikke var mer enn én staut kar ...
Det bør nok ikke avsløres, men ... - det er ikke slik mottagelse for reisende fra Torp Sandefjord Lufthavn hver dag når de ankommer holdeplassen ...
Per-Åge (eneste hane i kurven akkurat her ...), Lisbeth, Cathrine, Tine, Trine, Wenche (fortellerstemmens hulde viv) og Charlotte har et sikkert grep om lufthavnens banner.
Ventetiden er over, det er nå det gjelder! Fortsettelsen følger på neste side.
Sommertoget kommer, ...
... alle står klare med flagg, banner eller holdeplasskilt.
Lokfører hilser til fotograf, ...
... til flaggbærere og ...
... de med banner, ...
... om han fikk med seg de i stasjonshagen er ikke godt å si.
Damene fra Visit Vestfold fikk også sin del av lokførers håndbevegelser.
Bakover i toget ble det også vinket, enten man var så heldig å ha adgang til et vindu som kunne åpnes, ...
... eller om man måtte gjøre det gjennom et konstant lukket vindu.
Så er det dokumentert at de staute herrer i stasjonshagen fikk sin del av hilsener fra de forbipasserende.
Olav Terje Kleiven, eier av en karakteristisk folkevognbuss i oransje og hvitt, behørig omtalt i en artikkel i Dagbladet, hadde også funnet veien til Råstad og Torp Sandefjord Lufthavn holdeplass.
Sommertoget har passert, ...
... det gjøres forberedelser til å rulle sammen flagg. Litt tidlig, som det skal vise seg ...
Vel var toget forbi, men noe manglet. Og der kom det:
Helikopteret kommer til syne over taket til Balthazar Langes stasjonsbygning fra 1881, ...
... henger over området, ...
... et øyeblikk innrammet av holdeplasskilt og flagg, ...
... før det gjenopptar jakten på Sommertoget og roen på landet igjen kan senke seg.
Da var Råstadbygdas sekunder på skjermen på riksdekkende fjernsyn unnagjort. Beklageligvis viste NRKs kameraføring seg å ikke være optimal for vår del, men vi som var der hadde det strålende. Men de som gjennom sin aktivitet sørget for at holdeplassen ble opprettet, fikk uttelling. Det var sånn sett ikke mer enn rett og riktig - reisende til og fra Torp Sandefjord Lufthavn gir NSB et sekssifret antall passasjerer.
En stor takk til de som sto på på Råstad denne dagen; Andreas Bjørnson, Nils-Kristian Møller, Torstein Reiersen og Øystein Wiik.
Blar du til neste side, finner du noen inntrykk av Sommertogets ferd langs Farris idet det passerer Eikenes. God fornøyelse og god tur!
Etter at Sommertoget passerer Råstad, fortsetter det sin ferd denne fredag 4. august langs Vestfoldbanen med kurs for Porsgrunn. Underveis gjør det opphold i Sandefjord og Larvik, før det fortsetter langs Farris.
Fortellerstemmen hadde på et tidlig tidspunkt planlagt å fange toget fra båt på Farris, og alt lå til rette for at det skulle bli en vellykket ekspedisjon. Men som fortsettelsen vil gjøre rede for, gikk det ikke helt slik det var planlagt ...
Uansett - etter å ha forlatt Råstad og overlatt til de andre å stå for oppryddingen, kom fortellerstemmen ti på halv ett frem til Eikenes, to minutter før togets rutemessige avgangstid fra Larvik. Underveis kunne det ses at mange gjorde seg klare til å møte toget, blant annet på og ved Kjose stasjon. På Eikenes var liten og stor, ung og gammel, klare til å hilse til toget.
Beboerne på Eikenes gjør seg klare til å møte Sommertoget, ...
... på begge sider av sporet.
Men fortellerstemmen skulle videre, han skulle ut på vannet. Vel nede ved båten var det nødvendig å ta øsekaret fatt - gårsdagens og nattens regnvær hadde satt sine spor ... Etter endt lensing og med fortøyningen løsnet, var det om å gjøre å få båten såpass langt ut at motoren kunne slippes ned. Bensinkranen ble sjekket, den var åpen, choken ble satt på, da var det bare å dra i startsnoren. Og dra i startsnoren. Dra enda mer i startsnoren. Fortsette å dra i startsnoren. Bensintanken ble sjekket, dødmannskontakten ble undersøkt, ikke noe galt å finne. Til slutt ble det klart at det var nytteløst å dra mer i startsnoren, det var årene som gjaldt.
Vel, vinden var i det minste på min side; den (vinden) kom fra sør. Og den kom såpass at Farris viste tegn til enkelte hvite skumtopper på bølgene. Det var greit da, men ... Vel, det var vi senere. Nå er Sommertoget her, og det er ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av situasjonen.
Sommertoget kommer til syne lengst sør, ...
... senker farten litt når holdeplassen passeres og ...
... og kommer deretter til syne et øyeblikk før det igjen blir borte.
Mens Sommertoget befinner seg innerst i Nautvika som rundes i Eikeneskurven, Vestfoldbanens krappeste kurve, ...
... får helikopteret med seg det jeg også hadde regnet med å kunne få med meg.
Sommertoget har igjen kommet innen synsvidde.
Med Sommertoget på bro over Gjeitebekk, er det bare å ønske god tur videre.
Det var altså det, Sommertoget hadde forlatt området. Da var det bare å komme seg til lands igjen. Men det å ro med vinden i ryggen er ikke bare-bare. Tidvis hadde fortellerstemmen følelsen av at det var ett åretak frem og to tilbake ... Heldigvis var noen ribber i dørken som det kunne tas spenntak mot, og det gikk forholdsvis greit til lands.
Skydekket hadde vist seg litt truende, og fortellerstemmen hadde ikke mer enn såvidt sikret fortøyningen før det - igjen ... - regnet ganske så godt.
Da var det bare å si vel blåst! Og takk for oppmerksomheten til de som har fulgt ferden helt hit.