Så var tiden kommet til vår lokale jernbanehistoriker Kjell Navestad. Og som vanlig ble det stinn brakke når han får utfolde seg fritt med tusjer i flere farger på en flipover. Emnet var Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Hvittingfossbanen, åpnet i henholdsvis 1901 og 1902, nedlagt i 1938. Selv med så vidt få år i drift er det mye og interessant historie å formidle.
Når var så dette? Jo, 5. april var tittelen på kveldens program Kjell Navestad; privatbaner i Vestfold i mange farger. Og ikke uventet ble dette nok et fyrverkeri i farger krydret med verbale krumspring.
De første har funnet seg til rette, kveldens varmrett - brun lapskaus med tyttebærsylteøy og Rørosflatbrød - viser seg raskt å være en vinner.
Salen er i ferd med å fylles opp, avdelingens leder Hans Morten Tamnes er stort sett klar til å ønske kveldens populære foredragsholder Kjell Navestad, som har tatt plass på første rad, velkommen.
Tre trofaste NJK-medlemer - fra venstre Erik W. Johansson, Gunnar Hagelund og Svend-Erik Larsen - har samlet seg i en sofa nær "scenen". Han i midten skal vi snart stifte nærmere bekjentskap med ...
De som besøker Norsk Jernbaneklubbs forumet "Stasjonen" er kjent med rommet Quistværelset. (Hvis du ikke er en registrert og innlogget forumbruker kan du bruke disse lenkene: "Stasjonen", Quistværelset.) Her presenterer forumbrukere gjettekonkurranser med ulik vanskelighetsgrad, og det er om å gjøre å komme med hint som forteller at man vet hva det dreier seg om, samtidig som det er tilstrekkelig kryptisk til at svaret ikke avsløres. Dette er hva som omtales som "grøtvandring", og som først kan avløses av "klartekst" når den til enhver tid regjerende quizgeneral åpner for det.
Lokalavdelingens Gunnar Hagelund er en av mange som presenterer quisser, likeså er avdelingens leder en som gjerne er deltager. Et par dager før dette medlemsmøtet bød Gunnar på quizzen Nok en undergang. (Ikke innlogget? Bruk denne versjonen av Nok en undergang.) Hans Morten kastet seg på, og lenge gikk det bra. Men da beskjed om klartekst ble gitt, oppsto et skriftlig tilfellet av hva som omtales som å "la munnen åpne seg før hjernen er koblet til" ... Gunnar hadde nemlig to relativt like quizzer gående, og det gikk som det måtte gå - riktig svar ble gitt på gal quiz. Da det ble klart for Hans Morten hva som hadde skjedd, kom følgende beskjed: Ja, sånn går det når øyne, hjerne og fingre mangler fellesstyring ...
Som den hedersmann Gunnar er, kunne han ikke la muligheten gå fra seg til å gi avdelingens leder en oppmerksomhet, og hva passet vel da bedre enn å bruke et nærliggende medlemsmøte som scene?
Gunnar Hagelund (t.v.) har overrakt Hans Morten Tamnes et bilde ...
... av stedet det ble spurt etter, muntert påført teksten Dette er ikke Skoppum med skrift i forskjellige kulører og størrelser. Hvorvidt det vil hjelpe gjenstår å se ...
Ettersom kveldens foredragsholder har mye å komme med, er det avgjørende at avgang skjer til oppsatt tid. Derfor hadde ikke klokken mer enn såvidt rundet syv før Kjell kastet seg over flippoveren.
Kjell Navestad lar talegavene få frislipp samtidig som han har hendene fulle med å illustrere på flippoveren, ...
... en kombinasjonsøvelse som sikrer publikums hele og fulle oppmerksomhet.
Som for å sikre at salen har sin oppmerksomhet rettet mot "scenen", sørger Kjell med ujevne mellomrom for å se publikum i øynene, som for å sikre at de får med seg ...
... når armbevegelser peker i retning av viktige nedtegnelser på flippoveren.
Selv de på bakerste benk fulgte godt med, ...
... og uansett plassering i salen ...
... ble det fulgt godt med, ...
... faktisk så godt an enkelte på fremste rad skulle ønske at det hadde vært mulig å komme enda nærmere ...
Til de som har undret på hva et lerret hadde å gjøre i en slik sammenheng: Her er svaret, Kjell hadde ønske om å vise banenes lokomotiver på en mer troverdig måte enn raske strektegninger kan gjøre.
Denne onsdagskvelden var det såpass fullt på Råstad at enkelte måtte ta til takke med en plass i dørgløtten til kjøkkenet ...
Så var det tid for pause - det var forskjellige behov som måtte tas hånd om. Påfyll av lapskaus og kaffe var bare noe av det. Vi fortsetter etter pausen, på neste side.
Hans Morten Tamnes benyttet anledningen da pausen var over til å la foredragsholder få med seg noe å leske strupen med. På vegne av vanvittig mange, hvor ikke mindre enn 29 var til stede denne kvelden, ble det også formidlet et ønske om at han måtte komme tilbake med mer historieformidling.
Kjell Navestad med flippoveren prydet med traseene til privatbanene i Vestfold inntegnet, avdelingens leder Hans Morten Tamnes, med hendene fulle av spennende dråper, forteller hvor stor pris medlemmene setter på foredragene som formidler jernbanehistorie på en særs levende måte.
En flaske ureist Lunds eplemost fra Nordre Bergan Gård på Råstad studeres, ...
... deretter studeres en flaske druebasert rødvin tilegnet den forestående påsken, ...
... og da en smilende foredragsholder lar flasken går til topps, er det ingen tvil om at det ble fulltreff.
Kjell er åpenbart dypt konsentrert med blikket festet på manus, ...
... fremføringen med et velutviklet kroppsspråk utløser almen munterhet.
Selv etter to timer ...
... følger publikum med, ...
... ute har kveldsmørket senket seg denne vårkvelden.
Kjell Navestads besøk hos oss på Råstad har etterhvert blitt en tradisjon. Dersom du ikke har opplevd en slik forestilling, eller i det hele tatt ikke har vært på Råstad, er det kun en oppfordring som gjelder: Følg med Hva skjer i Vestfold og merk av i kalenderen. Velkommen skal du være til et inkluderende og trivelig miljø på en liten stasjon på bygda!