Kjell Navestad kan utvilsomt omtales som lokalavdelingens jernbanehistoriker. Temaet på medlemsmøtet 23. september var hovedtog på Vestbanenettet i 100 år fra 1872. Men 100 år er som kjent lang tid, og ikke uventet strakk ikke tiden til, da året var 1910 var det leggetid …
Før vi kommer så langt, skal kveldens publikum finne sine plasser. Og foredragsholderen skal få i seg sin dose kveldskaffe.
Lokalet er i ferd med å fylles opp med forventningsfulle tilhørere.
I avdelingen for litt mykere seter kan kveldens foredragsholder la kaffekoppen henge litt nonchalant i fingeren mens han gjennomfører en elegant passiar med både "innfødte" og mer langveisfarende gjester.
Rundt langbordet går praten livlig, og forsøk på å fritte noe om kveldens forestilling ut av historikeren møtes med et lurt smil.
Når kveldens foredragsholder har lang fartstid som togekspeditør, nytter det ikke å gjøre forsøk på noe annet enn å blåse til presis avgang. Og slik ble det, klokken hadde ikke stort mer enn så vidt passert syv på kvelden før 100 år med lokal - og litt mindre lokal - jernbanehistorie flommet ut i rommet.
Gi den mannen tusjer i fire farger og en flipover – og la deg bergta av jernbanehistorie som kommer deg høyst levende i møte. Og når man har å gjøre med en mann som behersker ordets finurligheter, skal det ikke mye til før smilet og latteren sitter løst.
Det hersker ingen tvil - Kjell Navestad har sitt publikum trygt forvart i sin hule hånd.
Det illustreres, ...
... på bordet ligger notatene, og tusjer i flere farger venter på å yte sitt på flippoveren.
Foredragsholderen lar blikket hvile på flippoveren (for å beundre eget verk ...?), det samme gjør publikum.
Kveldens publikum utsettes for foredragsholderens strenge blikk - følger man med i timen ...?
Men det er ikke bare på flippoveren det skjer, kveldens publikum gis også en levende visualisering av tidligere tiders signalanlegg - semaforsignalene. Her gis det klart for kjør.
Etter en høyst påkrevet pause, hvor det både var mulighet til å sikre seg ytterligere forfriskninger og la naturen få hva den krevde, ble det et mellomspill hvor foredragsholderen høyst fortjenestefullt fikk med seg litt godsaker på flaske hjem.
Den inspirerende historieformidleren blir velfortjent takket av med litt lokal og litt ikke fullt så lokal drikke, gjæret og ugjæret, her representert ved sistnevnte i form av eplemost fra Knatten gård i Sandefjord.
To fornøyde og tilfredse herrer - lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes (t.v.) takker en lattermild Kjell Navestad for nok et flott foredrag.
Da var det å gi seg i kast med resten. Eller nesten resten ...
Gi den mannen tusjer i fire farger og en flipover – og la deg bergta av jernbanehistorie som kommer deg høyst levende i møte.
Her har vi kommet frem til lokale jernbaner, representert ved Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Hvittingfossbanen som jo så dagens lys ved forrige århundreskifte. Og da var det bare snaue ti år igjen av kvelden ...
De gjenværende 62 år blir programmet på et medlemsmøte på vårparten i 2016.
Kveldens tema var altså at lokalavdelingens historiker Kjell Navestad skulle foredra om Hovedtog på Vestbanenettet de første 100 år. Som du ganske sikkert har fått med deg, ble det ikke helt slik, han kom knapt halvveis … De resterende 62 år kommer i en fargerik forestilling i løpet av første halvår 2016. Dersom du ikke fikk med deg de første årene, er det uansett å anbefale å få med seg de neste. Og fortvil ikke, historikeren har lovet et resymé i form av en rask repitisjon fra tiden 1872 til 1910, slik at tilhørerne får en mulighet til å komme "på sporet". Det lover godt også for de av oss som var der da det startet ...