Materiellpresentasjon - lokomotiver
24b 236 - 2
- Detaljer
Type 24b nr. 236
Godstoglokomotiv
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 236 |
 |
Gruskjøring på Raumabanen 1924 |
 |
På verksted Marienborg i Trondheim 1964 |
 |
Trondheim stasjon 1964 etter hovedrevisjon |
 |
Sundland, Drammen 1971, like etter utrangering |
 |
Stavanger 1978. Feiring av Jærbanens 100-årsjubileum |
 |
Rådhusplassen, Oslo 1978 |
 |
Rådhusplassen, Oslo 1978 |
 |
Ved Grina, Krøderbanen 1978 |
 |
Ved Hornberget holdeplass, Solørbanen 1978 |
 |
Ved Bestun, Drammensbanen 1979 |
 |
Oslo Ø 1979 Feiring av Norsk Hoved-Jernbanes 125-årsjubileum |
 |
Flesberg, Numedalsbanen 1979 |
 |
Gvammen, Numedalsbanen 1979 |
 |
På utstilling nedenfor Akershus i Oslo 1980 |
 |
Ved Elgedalen bru på Krøderbanen 2008 |
 |
Ved Lia på Krøderbanen 2010 |
 |
Krøderen 2011 |
|
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 236 |
21b 225 - 2
- Detaljer
Type 21b nr. 225
Lett universallokomotiv
 |
Lokomotiv 225 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) og var først stasjonert i Kristiania/Oslo distrikt. Allerede i 1929 ble det overført til Drammen distrikt hvor det forble resten av driftstiden. Det har naturlig nok gått mange turer på Krøderbanen. Her er det på Krøderen med sporrenser en gang på 1960-tallet. |
 |
225 var et av de siste damplokomotivene som ble brukt til kjøring av godstog på Numedalsbanen. Her med pukktog ved Svene pukkverk i 1968. |
 |
Godstog på Flesberg stasjon i 1970. |
 |
Godstog på Norefjord stasjon i 1970. |
 |
Etter at Norsk Jernbaneklubb hadde overtatt lokomotivet ble det plassert i den gamle lokomotivstallen i Sundland i Drammen for reparasjon og oppussing. I 1976 brant lokomotivstallen ned til grunnen. Lokomotivet var allerede delvis demontert, noe som begrenset skadene. |
 |
Lokomotivet ble deretter flyttet til Lodalen i Oslo, hvor istandsettelse ble fortsatt. |
 |
Under oppfyring i Lodalen for prøvekjøring i 1982. |
 |
På Numedalsbanen 1982. |
 |
Blandet tog på vei ut fra Krøderen 1992. |
 |
Under reparasjon Kongsberg 2004. |
 |
Snørydding mellom Kløftefoss og Krøderen påsken 2009. |
 |
På vei opp fra Vikersund 2009. |
 |
Opphold på Kløftefoss 2009. |
 |
Klar til å kjøre godstog på Krøderbanen 2011. |
 |
Film fra førerplassen 2013. |
 |
Under reparasjon Kløftefoss 2021. |
 |
Under reparasjon Kløftefoss 2021. |
 |
Sysle 2022. |
 |
Ut fra Vikersund 2022. |
 |
Tilbake til beskrivelse av lokomotiv 225. |
Geita
- Detaljer
"Geita"
Dampakkumulatorlokomotiv
|
|
|
Dampakkumulatorlokomotiver har ikke fyrkasse eller skorstein, men fylles med trykkdamp fra en stasjonær dampkjel. De kalles derfor også fyrløse lokomotiver.
Lokomotivets dampkjel er en stor, isolert beholder som fylles med varmt vann, og deretter med trykkdamp. Varmeenergien i dampen blir akkumulert i vannet, og avgis igjen etterhvert som damp forbrukes. Avhengig av belastning og kjelstørrelse kan slike lokomotiver kjøre opptil et par timer på én fylling. Dampakkumulatorlokomotiver har vært mest brukt til skifting ved fabrikkanlegg hvor det har vært stor brannfare eller lett tilgang på damp fra stasjonære kjeler.
Drammenselvens Papirfabrikker (Union Co.) på Geithus fikk i 1910 levert et lite dampakkumulatorlokomotiv fra A. Borsig i Berlin. Der ble det i hele sin driftstid brukt til skifting på fabrikkområdet og frem til Geithus stasjon, en strekning på ca 1 kilometer.
Ved noen anledninger ble lokomotivet sendt til NSBs verksted i Drammen for reparasjon, det kjørte da på én fylling for egen maskin de ca 4 milene mellom Geithus og Drammen. Lokomotivet fikk aldri noe offisielt navn, nummer eller typebetegnelse, men det gikk i alle år lokalt under navnet "Bjellegeita" eller bare "Geita".
I bedriftsavisa ”Union-nytt” nr. 61 (1/1965) ble lokomotivet ”Geita” omtalt slik:
"Lokomotivet er av fabrikat A. Borsig, Berlin, og bygget i 1910. Det arbeider i prinsippet som et vanlig lokomotiv, men energien blir tilført direkte fra vårt fyrhus til en 4,5 m3 dampbeholder som er påfylt vann. Under oppladningen av dampbeholderen kondenseres dampen fra kjeleanlegget i vannet, og dermed økes vannets temperatur og trykket stiger. Når det sertifiserte trykk (10 kg/cm2) er nådd, avstenges damptilførselen. Beholderen vil nå kunne avgi til lokomotivets maskineri den damp som ble påfylt fra fyrhuset. Det tar 20 min. å fylle dampbeholderen, og dampforbruket er ca. 750 kg pr. time ved full kjøring. Under normal drift regner vi med 4 a 5 fyllinger daglig. Så vidt vites har lokomotivet i disse snart 55 år det har vært i drift, ikke hatt reparasjoner av betydning. Dampbeholderen ble prøvet med ultralyd av Røntgenkontrollen i mai 1963, og den var i meget god stand. Med de beskjedne driftsutgifter til damp (ca. kr. 100,- pr. uke) og de minimale reparasjonsutgifter, må vi ha lov til å si at lokomotivet har vært en god investering." "Geita" ble tatt ut av bruk og hensatt i 1969.
Lokomotivet ble overdratt til Norsk Jernbaneklubb i januar 1971 og deretter fraktet til Kløftefoss på Krøderbanen. Det fikk en enkel oppussing, men siden det er avhengig av tilførsel av damp fra en stor ekstern dampkjel var det ikke aktuelt å sette det i driftsklar stand. I en del år stod det utendørs, men ble etter hvert plassert innerst i en av Krøderbanens lagerhaller. I 2024 ble lokomotivet flyttet fra Krøderbanen til Geithus, hvor en lokal forening skal pusse det opp og stille det ut i nærheten av fabrikken hvor det i sin tid ble brukt.
----------
|
21b 252
- Detaljer
Type 21b nr. 252
Lett universallokomotiv
|
|
|
Lokomotivtype 21 er et lett universallokomotiv for mindre person- og godstog. Typen ble utviklet fra de foregående type 11 og 15, og fra 1891 til 1919 ble det tilsammen bygget 70 eksemplarer av disse loktypene. Som de fleste loktyper på denne tiden ble typene 11, 15 og 21a bygget som våtdamplokomotiver med compoundmaskineri. Fra 1909 ble type 21b levert med overheterkjel og tvillingmaskineri. Senere ble mange av de eldre lokene bygget om tilsvarende. Selv om lokene hadde begrenset trekkraft og hastighet var de meget anvendelige, da de på grunn av sin lave vekt også kunne kjøres på sidebaner som som ikke tålte større og tyngre lokomotiver. De fikk derfor en lang driftstid, og de aller siste damplokomotivene som ble utrangert fra NSB var av type 21. Noen lok av typen oppnådde å tilbakelegge over 2 millioner kilometer. Lokomotiv 252 ble levert til Smaalensbanen (Østfoldbanen) i 1912. Det var en kort periode på Treungenbanen (Arendal-Nelaug-Treungen) i 1937-38, men ble deretter overført til Drammen distrikt hvor det gikk i resten av driftstiden. Den 27/5-1970 trakk lok 252 godstog 5398 på Numedalsbanen, og dette ble det siste ordinære rutegående tog som ble trukket av damplokomotiv i Norge. Deretter ble loket brukt noe til kjøring av kipptog mellom Svene pukkverk og Kongsberg, og var den 7/11-1970 det siste damplokomotivet i Norge som ble brukt til planlagt ordinært transportarbeid. Som NSBs siste damplokomotiver ble de tre lokene 207, 252 og 376, alle av type 21, utrangert den 22/6-1971.
----------
|