Statens Järnvägar (SJ) i Sverige fikk i årene 1907-1920 levert 130 lokomotiver av type E. Disse var beregnet for gods- og persontrafikk i Norrland og tunge godstog i Sydsverige. Lokomotivene hadde akselanordning D, og både sylindre, sleider og hele sleidstyringen lå innvendig i rammen.

For å forbedre løpeegenskapene og forhøye kjørehastigheten ble 90 E-maskiner ombygget i tiden 1935-1951. Lokomotivene fikk forlenget rammen og satt inn en løpeaksel foran, og kjelen ble flyttet litt fremover. Kjørehastigheten kunne da økes fra 65 til 70 km/t, og typebetegnelsen ble endret til E2.

 

Lokomotivene av type E/E2 har vært i bruk over hele det svenske jernbanenettet. De var driftssikre og kunne takket være sitt lave akseltrykk også kjøres på sidelinjer. I perioder har E- og E2-lokomotiver også gått i Norge, både i grenseoverskridende trafikk og innleid av NSB ved lokomotivmangel.

 

Loktype E2 var blant de siste damplokomotivene som var i alminnelig bruk i Sverige, og mange ble på 1960- og 70-tallet lagret som beredskapsreserve. En del av disse beredskapslokomotivene er nå museumslok.

 

E 1122 ble levert fra AB Motala Verkstad til SJ i 1912. Ombygging til E2 skjedde i 1940. Det var i bruk ved SJ til 1968, og ble deretter hensatt som beredskapslokomotiv.

 

Järnvägssällskapet Åmål-Årjängs Järnväg (JÅÅJ) overtok 1122 i år 2000. Det har deretter blitt brukt på foreningens museumsbane mellom Åmål og Svanskog, men også til arrangementer på det nasjonale jernbanenettet i Sverige.

 

Krøderbanen leide lokomotivet av JÅÅJ for en periode på 4 år. Det ble hentet i Åmål i mai 2015 og returnert ved leieperiodens utløp i oktober 2018.

 

 

 

----------