Lokalavdeling Vestfold har fått anledning til å følge begge de to store jernbaneutbyggingsprosjektene i Vestfold. 14. september, seks uker før siste tog på banen fra 1881 og to og en halv måned før åpning av det nye anlegget, ble vi invitert på omvisning i Stasjonshallen i Holmestrand. Med 37 påmeldte var dette den best besøkte utflukten i avdelingens regi. Dette var uten tvil et meget populært tiltak med så mange som 37 forventningsfulle påmeldte, som til alt overmål kom fra såvel nært som relativt fjernt. Deltagere fra vårt eget fylke - eller umiddelbart tilstøtende områder - må kunne karakteriseres som nært, mens eksotiske steder som Sandnes - på Jæren (!) - og Stange - på Hedemarken (!) - trygt må kunne defineres som fjernt.
Siste tog på den opprinnelige traseen var tog 839 i driftsdøgnet fredag 28. oktober, avgang Holmestrand stasjon klokken 00.33. Det nye dobbeltsporet Holm-Nykirke ble åpnet for trafikk 28. november.
Holmestrand stasjon, i det minste en seks ukers tid til, plattformen til spor 1, et par av utfluktens deltagere, representert ved lokalavdelingens leders hulde viv, som hadde fått en klar anbefaling av Jernbaneverkets utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum om å bli med, og lokalavdeling Mjøsbyenes webansvarlige, venter utålmodig på at tiden skal være inne til å begi seg ut på (inn i ...?) et eventyr på innsiden av Norge.
Omsider var klokken slagen og vi ble ønsket inn i brakkeriggen som erstattet møterommet som forsvant da pakkhuset ble revet i skjøten mai-juni. Der ble vi traktert med kaffe og litt munngodt, i dette tilfellet kjeks med sjokolade.
Før vi skulle ta oss inn i berget, ble hele følget gitt en orientering av Jernbaneverkets Tor Magne Langaas. (Klikk på bildet for større oppløsning.)
Mens unge Langaas tegnet og fortalte, ...
... satt tilhørerne stille og fulgte med på ord og bilder. (Bortsett fra fotografen da, han vendte ryggen til ...) (Klikk på bildet for større oppløsning.)
Som seg hør og bør i slike sammenhenger, vanket det litt håndfast oppmerksomhet til de to Jernbaneverket hadde stilt til vår disposisjon denne kvelden. Bjørn Tore Skaar og Tor Magne Langaas var to på alle måter hyggelige og kunnskapsrike bekjentskaper. Her overrekkes Tor Magne Langaas en flaske bearbeidede druer av Hans Morten Tamnes, mens ...
... Bjørn Tore Skaar i tillegg får et eksemplar av Norsk Jernbanekalender 2017 for å holde orden på dagene. (Til orientering til den som måtte undres over den tilsynelatende forskjellsbehandlingen - den godeste Langaas hadde en kalender fra tidligere eskapader ...)
Så snart alle var forskriftsmessig iført verneutstyr bestående av vernesko/-støvler, refleksvest og hjelm, startet folkevandringen mot fjellets indre.
På vei opp Nordre Klev, ...
... med en påpasselig Tor Magne Langaas som årvåken baktropp, ...
... på broen som om noen uker ikke lenger skal krysse en jernbane, men smått om senn en gangvei fra den kommende kollektivterminalen til den tidligere politistasjonen.
Trygt på innsiden av gjerdet, en samling (i all hovedsak) målbevisste menn på vei mot en blivende stasjon.
På vei inn den blivende hovedinngangen, følget har stoppet der svingdørene skal monteres. Gulvene er dekket med plater for å skåne skiferen, og det er gitt beskjed om at det er kun på disse platene man skal sette sine ben.
Det obligatoriske "familiebildet" ble tatt på rampen som leder til plattformen for nordgående tog i spor 4. (Klikk på bildet for større oppløsning.)
På vei opp rampen til plattformen tilhørende spor 4. Nede til høyre passasjen som leder under sporene til plattformen til spor 1.
Det går jevnt oppover, ...
... plutselig er følget inne i Stasjonshallen.
Styrets Andreas Bjørnson og Torstein Sunde smiler bredt, det er åpenbart at dette er festlig for gutter i absolutt alle aldre.
Stasjonshallen er et imponerende skue med mer enn nok å se på for langt de fleste. En omringet Bjørn Tore Skaar gjør sitt beste ...
... for å svare på alle spørsmålene som kommer på løpende bånd.
Tor Magne Langaas følger med. Til høyre Bjørn Børgesen og Wenche Tamnes i samtale om den tiden de begge pendlet fra Sandefjord til jobb i Oslo.
Innimellom oppgaven med å være årvåken, er unge Langaas også et omvandrende leksikon når det gjelder jernbaneanlegget Holm-Nykirke og Stasjonshallen spesielt.
Inngående studier foretas og det fotograferes, her er det Tom Hansen som er i aktivitet.
Under oppholdet i Stasjonshallen kommer denne doningen, en skinnegående lift, feiende gjennom i spor 3, ...
... på vei sørover i retning Fegstad og Nykirke.
Underveis fra hovedinngangen til den søndre inngangen, ...
... legger noen (andre enn fotografen også) i vei i et langt mer målrettet tempo ...
... enn de mange som kommer diltende i en flokk, ...
... og som gjerne vil ha noen underveisstopp for å kunne få litt flere svar på enda noen flere spørsmål ...
Fremme ved utgangen til passasjen mot den søndre inngangen. Som for dette følget blir utgangen ...
En heissjakt studeres inngående av Ole Jonny Flateby og Torstein Sunde.
S
Så beveger følget seg nedover rampen mot søndra inngang. Denne adkomsten vil ikke publikum få tilgang til før en gang utpå forsommeren 2017 - at NJK Vestfold får prøvegå og studere på forhånd er jo ikke mer enn rett og rimelig ...
Til (alle) de som hårdnakket hevder at menn ikke evner å utføre flere oppgaver på samme tid - her er det menn som både flanerer dannet og fører elevert passiar, ...
... dog med visse hederlige unntak, som denne unge herren som latt undersåttene få litt ro mens det underliggende gis et inngående studie ...
Mens det går ubønnhørlig utforbakke, velger enkelte et målrettet og noe hastigere tempo, ...
... andre velger et noe mer sedat tempo for å lytte til Jernbaneverkets Tor Magne Langaas (nr. to f.h.) som øser av sin kunnskap om prosjektet, noe han får gjøre til et absolutt lydhørt publikum.
Ute i det fri ved søndre inngang blir turdeltagerne presentert for et par alternativer.
På utsiden av det som skal bli søndre inngang til den nye stasjonen i Holmestrand. Vestfoldbanens trasé fra 1881 går på en fylling i bakkant av bildet. Avsluttende arbeider med området på utsiden av inngangen
kan ikke gjøres før etter siste tog gjennom sentrum natt til 29. oktober. Søndre inngang er beregnet på gående og syklende reisende, samt at det blir mulighet for "kiss and ride", som oversatt vel betyr noe sånt som at "det kysses før man rir videre" ... Reiseleder Tor Magne Langaas informerer om at de som ønsker det kan returnere gjennom bygatene, øvrige kan bli med på innsiden på tilbakeveien.
Mens følget sto ute i det fri, kunne råbygget til inngangspartiet for Søndre inngang beskues.
Mens noen av ulike årsaker valgte å ta den utvendige returen, tok resten fatt på en retur som innebar tur gjennom korridorer som blant annet leder til tekniske rom, men som vil bli åpnet for publikum dersom det skulle blir behov for rømningsveier.
De som valgte å gå tilbake gjennom stasjonsanlegget, er her på vei i passasjen ...
... som leder til plattformen for spor 1 og sørgående tog. Øverst til venstre rampen til spor 4. Under platene skjuler det seg et flott gulv med Ottaskifer.
Under sporområdet, det kikkes og studeres, fotografene sikrer seg bilde av rømningstunnel og adkomst til tekniske rom.
Lokalavdelingens leder Hans Morten Tamnes fikk gleden av å ha med seg sin kone Wenche. Hun ble med etter en klar anbefaling fra utbyggingsdirektør Stine Ilebrekke Undrum i Jernbaneverket, som selv ikke fikk anledning til å bli med.
På vei gjennom korridorene ...
... under sporene. En forholdsvis høy relativ luftfuktighet gjør det påkrevet med avfuktere og ...
... vifter.
En spennende og lærerik omvisning nærmer seg slutten, om det ikke er snakk om "samling i bånn", så er det snakk om samling passasjen under sporområdet.
Etterhvert som deltagerne dukker frem fra korridoren, samles ...
... man for å se seg litt mer rundt eller ...
... i grupper med diskusjoner og meningsutvekslinger eller utspørring av Jernbaneverkets representant.
En liten betraktning før vi forlater den nye stasjonen ...
Nei, det er ikke noen som har hatt en noe uheldig omgang med hagle. Ei heller noen som har ristet av malerkosten. Det er perforerte hull i platene som bidrar til akustikken.
Etter så godt som en time er de som fullførte turen innvendig tilbake der man dukket inn i fjellet.
Når tiden er inne til det, er det grunn til å tro at de reisende vil være takknemlig for å slippe ...
... å måtte forsere ...
... den forholdsvis bratte kneika fra inngangen til, eller om man vil, utgangen fra stasjonen, slik NJK Vestfolds turdeltagere ble henvist til.
Så bærer det videre i mer eller mindre skjønn uorden mot porten og utgangen, deretter ...
... over broen som fører Nordre Klev over stasjonsområdet.
Da gjenstår det å rette en stor takk til Jernbaneverket som med stor velvilje sørget for at lokalavdelingens egne medlemmer og tilreisende medlemmer fikk denne anledningen til å få se et nesten ferdig stasjonsanlegg på innsiden av Kongeriket.
Til slutt, ene og alene for å fjerne ethvert tilløp til usikkerhet: Lokalavdelingen har ikke på noe vis gjennført sitt siste besøk av denne art. Følg med, nye eventyr venter!