Tilbake ute i det fri.
Kvart over elleve, det er et kvarter siden annonsert åpning. Enn så lenge er det rolig. Tog 811 har stoppet på Torp Sandefjord lufthavn holdeplass, ...
... og bommene for Feensveien ligger nede. Den røde bygningen som ligger mellom Råstadveien og Vestfoldbanen, er en gammel smie.
Man kan si hva man vil, men det er et faktum at tog og jernbane har en særlig tiltrekningskraft på mange, her illustrert ved en variant av tidligere tiders stasjonskop.
Skinnegående køyregreier, eller dresin som det heter, er spennende innretninger for den oppvoksende slekt. Mens mamma følger nøye med, er brødrene Martin (t.v.) og Ole Jørgen Flaatten i gang med å utforske dresinens hemmeligheter.
Pappaen, Hans Jørgen Flaatten, følger etter i sporet når Martin (t.v.) og Ole Jørgen er på dresintur. Ole Jørgen bærer tippoldefarens uniformslue, baneformann Peder Pedersen som visstnok hadde ansvaret for strekningen Gokstad-Råstad.
To brødre på tur. Det skulle bare vært mulig å kjøre lengre ...
Inne er det stor aktivitet, togtettheten er forholdsvis stor.
Stordriftsdag. Signatur-sett, Di 4 med type 5-vogner og Da med persontog. I bakgrunnen en tysk BR 214 med godstog, til høyre en Di 8.
Parallellkjøring. (Får håpe den svenske lokføreren har gode solbriller og en stor solskjerm ...)
Svend-Erik Larsen har samlet Märklin i mange år, her tar han en titt på den spede starten til mj-anlegg i klubbregi. Da-en tusler avgårde med et passe langt godstog.
Mange var innom, både den eldre garde …
… og de yngste som synes det er godt med en bestemorhånd å holde i.
En El 18 har tatt over det toget Di 4 var forspent.