Anders Baalsrud
Jernbanedirektoratet har engasjert Ernst & Young til å gjøre en lenge varslet evaluering av Kapittel 1352, post 76, Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren etter de siste endringene i forskriften og økte rammer. Det har allerede blitt rettet kritikk av tildelingene for 2024 fra vår side, blant annet at tildelingene ble sendt ut alt for sent, med den følge at NJK pådro seg forsinkelsesrenter overfor bl.a. Bane NOR. Vi tror nok at dette vil bli bedre når tilskuddene sendes ut på nyåret.
Mer usikkert er det om det er tid eller vilje til å gjøre andre endringer i fordelingsrutinene for 2025. Vi har i intervjuer med E&Y pekt på at dagens fordelingsrutiner ikke uten videre når det mest utsatte materiellet, når vesentlige deler av driftstilskuddet beregnes etter kjørte kilometer på de etablerte museumsbanene som har drift. Det er mye materiell som ikke har vært ute og kjørt, men som formelig skriker etter vedlikehold, for å si det på den måten.
Det er bare 6 av de 7 museumsbanene som får tilskudd. Lommedalsbanen får ingenting. Det er Jernbanemuseet som har tolket forskriften slik at når Lommedalsbanen ikke kjører på egen original strekning, så faller de utenfor tilskuddsordningen. Museene i Akershus, MIA, og NJK har argumentert for at dette er en for streng og ganske søkt tolkning av forskriften. At Lommedalsbanen ved dens grunnlegger Olaf Wiegels og miljøet der ikke honoreres for sin innsats er flaut. Hvem er det som ville protestert dersom forskriften ble tolket mer liberalt? Man kan jo lure. Og hva med resten av kulturminneaktørene som formidler på andre måter enn å kjøre tog. Da kan man lure enda mer.
Det viktigste for NJK nå er imidlertid ikke 2025 budsjettet, som er mer eller mindre i boks, men oppstarten til 2026 som skjer nå før nyttår. For første gang vil NJK gi et innspill til selve basis for budsjettprosessen, og der det foreslås påplussninger og endringer i forhold til saldert budsjett for foregående år. Slike innspill må ha en viss størrelse (minimum 15 MNOK) og være godt begrunnet ut fra føringer fra Regjeringen (som f.eks Hurdalserklæringen), Stortingsmeldinger eller kulturpolitisk aktuelle saker fra partiene eller andre samfunnsaktører. NJK bør bli bedre på å være en slik aktør, for vi har svært gode og anerkjente argumenter for vår sak. Viktige deler av jernbanens kulturminner er "rødlistede" og i ferd med å forsvinne. Situasjonen likner den fartøyene var i på 80-tallet. Mer om dette i På Sporet over nyttår.