Nasjonalt museumsnettverk for museumsbaner og museale jernbanehistoriske kulturmiljøer er etablert!

av Ivar Gubberud, Museet Gamle Vossebanen

Endelig ble Museumsbanenettverket formelt etablert på konstituerende møte på Gardermoen den 10. april 2025. Til stede var representanter fra hver av organisasjonene som nå er samlet i dette nettverket:

• Buskerudmuseene – Krøderbanen
• Museene i Akershus (MiA) - Urskog-Hølandsbanen og Lommedalsbanen
• Vest-Agder-museet (VAM) - Setesdalsbanen
• Museene i Sør-Trøndelag (MIST) - Thamshavnbanen
• Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) - Rjukanbanen
• Museet Gamle Vossebanen (MGVB)
• Norsk Jernbanemuseum (NJM)
• Norsk Jernbaneklubb (NJK)

Litt bakgrunn

Da den nasjonale museumsreformen ble iverksatt etter Stortingets vedtak i desember 2000, ble antallet selvstendige museer i Norge redusert betydelig – ved konsolidering av et tidligere svært stort antall til færre, men større museale enheter. Denne prosessen var basert på stortingsmelding nr. 22 (1999–2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving».

Der ble det lagt frem forslag om en alternativ struktur. I den senere stortingsmelding nr. 48 (2002–2003) var en av intensjonene å skape «eit mindre tal konsoliderte museum eller museumsnettverk, dvs. einingar med ei så sterk fagleg og økonomisk plattform at dei på ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk» (St.meld. nr. 48 (20022003):178). Reformen omfattet museer med statlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, derimot ikke museer under andre departementer (universitetsmuseene, etatsmuseer).

I samme prosess ble det åpnet opp for nasjonale faglige nettverk utenfor konsolideringsprosessen med finansiell støtte fra Kulturdepartementet.

Det daværende frivillige nettverket - Museumsbanerådet (1989-2017) - hadde i sitt årlige arbeidsprogram for 2003 nedfelt: «arbeide videre for å etablere nettverk som ledd i museumsreformen», og søkte følgelig samme år om formalisering av et faglig nettverk for museumsbanene, men fikk etter en del purring avslag fra Kulturrådet med begrunnelsen: «nettverket er for smalt». Som etter vår mening var en begrunnelse som vitnet om manglende forståelse for det brede arbeidsfeltet innenfor museumsjernbanene og oste av manglende interesse for feltet fra kulturbyråkratene.

Siden den gang har det vært andre prosesser som har vært i fokus og som har styrt framdriften, men det er trolig at dersom tilskudd hadde blitt gitt den gangen, så hadde vi hatt en annen situasjon i museumsbanelandskapet enn vi har i dag.

Ledernettverket tar initiativ

Det uformelle «Ledernettverket for museumsbanene», som vokste fram etter Museumsbanerådets grunnstøting i 2017, har utviklet seg til et kraftig organ - som har fått til gode resultater på flere områder – både organisatorisk og økonomisk, og som blir lyttet til i offentlige organer og politisk landskap. Driften har blitt dekket av hvert museum, noe som har lagt en begrensing på hvor operasjonelle en kunne være.

Manglende finansiering ble drøftet ut fra flere foreslåtte interne løsninger, men uten at alle fant å kunne slutte seg til forslagene.

Løsningen måtte ligge i ekstern finansiering i kombinasjon med egenandeler. Da passet det godt at det i 2024 ble utlyst fra Kulturdirektoratet en ny 3-årig runde med støtte til faglige nettverk for perioden 2025-27 – hvor det også ble opplyst at det var rom for nye nettverk. Det ble straks besluttet å søke om oppretting av vårt nettverk for museumsjernbaner, og søknad ble sendt innen fristen 3. september. 

Søknaden blir innvilget

Det ble derfor en gledens dag torsdag 17. oktober 2024 da det innløp tjenestetelegram fra Kulturdirektoratet om at museumsbanene er anerkjent som et faglig nasjonalt nettverk og var godkjent med en årlig støtte på 50.000 kroner til å drive nettverket i perioden 2025-27. Ansvarsmuseum de første tre årene er Buskerudmuseet. I begrunnelsen fra Kulturrådet og fra vår søknad fremheves det: «Det er et stort behov for å opprette et nettverk som ivaretar jernbanehistorie og som kan være en faglig utviklingsarena for museumsbanene. Det oppleves i dag som at man mangler et fokus på helheten i ivaretakelsen av jernbanehistorien, ved at man ikke tar hensyn til jernbanens kulturmiljø, rullende materiell og sportilgang.»

Dette er et stort skritt i arbeidet med å profesjonalisere arbeidet med og for museumsbanene og norsk jernbanehistorie.

 Ledernettverket var samlet på Norsk jernbanemuseum da meldingen om godkjennelsen kom

Museumsbanene på offensiven

Den 10. april var det oppstartsmøte for det nasjonale museumsnettverket for museumsbanene. Med erfaringsutveksling fra andre museer, og med et stort engasjement rundt hva som blir oppgavene for nettverket fremover, ble samlingen på Gardermoen en fin dag for 25 museumsjernbanekolleger fra hele landet.

Nettverket har besluttet å fokusere på tre temaer de neste årene;

• immateriell kulturarv og restaurering,
• formidling av samferdselshistorie generelt og jernbanehistorie spesielt,
• teknisk drift og forvaltning i forhold til togkjøring.

Retningslinjer vedtatt

Det ble på møtet undertegnet et stiftelsesdokument og retningslinjer for nettverket. Fra retningslinjene kan det nevnes:

• Buskerudmuseene (Krøderbanen) er ansvarsmuseum, noe som er forankret i kontrakt mellom Buskerudmuseene og Kulturdirektoratet fra oktober 2024. Grunnlaget for arbeid i og rapportering fra nettverket er gitt i samme
• Grunnlaget for nettverket er søknaden til Kulturdirektoratet av 3.9.2024, om at man sammen skal jobbe målrettet med ivaretakelse av den immaterielle kulturarven som restaurering av togmateriell utgjør. I tillegg skal det fokuseres på formidling av jernbanehistorie spesielt og samferdselshistorie generelt, samt at det skal jobbes videre med teknisk drift og forvaltning knyttet til selve togkjøringen – sikkerhet, opplæring og kompetansebehov.

Deltakerne i nettverket er selvstendige museumsinstitusjoner og museumsbaner, samt andre relevante aktører. I tråd med søknaden til Kulturdirektoratet skal nettverket fokusere på følgende temaer:

1. ivaretakelse av immateriell kulturarv (restaureringskompetanse),
2. formidling av jernbanehistorie og samferdselshistorie,
3. kompetanse og opplæring ifht. teknisk drift og forvaltning.

Deltakarene i nettverket skal ha:

• museumsbanevirksomhet i vid forstand som et sentralt arbeidsområde
• fast tilsatt eller frivillig personale med faglig kompetanse eller kunnskap om museumsbanevirksomhet
• undertegnet avtale om deltakelse i nettverket
• ressurser, vilje og evne til å bidra i det faglige nettverksarbeidet og i tråd med nettverkets fokusområder

Det blir arrangert nettverksmøte 1-2 ganger i året. Møter i nettverket er åpne for alle i deltakerinstitusjonene som arbeider med museumsbanevirksomhet.

Det er det gjeldende ansvarsmuseum som er ansvarlig for organisering og gjennomføring av nettverksmøtene. Ansvarsmuseet har også ansvaret for:

• å holde kontakt med og rapportere til Kulturdirektoratet,
• utføre sekretærarbeid for nettverket
• legge frem forslag til eventuelle uttalelser, handlingsplan og rapportering

Museumsbanenes ledernettverk fungerer som en styringsgruppe for det nasjonale museumsnettverket for museumsbanene, fatter beslutninger samt godkjenner budsjett og regnskap. Beslutninger i ledernettverket/styringsgruppa skal primært basere seg på konsensus. Valg av ansvarsmuseum skjer i ledernettverket som er styringsgruppe.

Ansvarsmuseet blir valgt for 3 år av gangen, første gang i 2026 med virkning fra 2027.

Buskerudmuseene er ansvarsmuseum frem til 2027.

Tilskuddet fra Kulturdirektoratet og kontingent skal dekke utgifter til administrativ håndtering i ansvarsmuseet (økonomi/regnskap), eventuelt leie av møteromsfasiliteter, honorar og reise for eksterne innledere samt servering på møter. Deltakerne dekker egne reiseutgifter og eventuelt opphold.

Prosjekter som nettverket setter i gang, skal i all hovedsak prosjektfinansieres gjennom eksterne kilder. Ansvarsmuseet har ansvaret for å koordinere slik prosjektfinansiering. Deltakere som skal bidra i slike prosjekt forplikter seg til å delta med de avtalte ressurser.

Deltakere som ikke betaler kontingent, kan utestenges fra nettverket.

Utmelding av nettverket skal gjøres med seks måneders varsel. Opptak av nye deltakere i nettverket samt endringer i nettverkets retningslinjer avgjøres av museumsbanenes ledernettverk. Deltakere forplikter seg til å bidra til fullføring av igangsatte prosjekt, også dersom man melder seg ut av nettverket.

Etterord og vurdering

Denne artikkelen nevner flere nettverk, som hver i sær til en viss grad er å betrakte som ledd i en utviklingsprosess - fra frivillige deltagelse med alt for store oppgaver på hver sin tue - mot en stadig mer profesjonell og forpliktende deltagelse. Resultatene har kommet raskere og i tyngre grad ettersom det er tilstede betalt innsats som kan avsette mer tid og større intellektuell og kontinuerlig kapasitet.

Status er i dag våre tilskudd over Statsbudsjettet. Disse tilskuddene er fortsatt knappe, og vårt mål er stadig forbedring. Likevel er det slik at de tilskuddene vi har i dag ikke ville vært på dette nivået uten inngående samarbeid i nettverkene våre.

Når vi nå har fått et offisielt «stempel» på Nasjonalt museumsnettverk for museumsbaner og museale jernbanehistoriske kulturmiljøer, så gir det økt status, større mulighet for gjennomslag for vår argumentasjon og våre 22 og 36 år gamle initiativ er bragt opp på et høyere nivå. Det er trist at det skal måtte gå så lang tid, men slik er det i mange sammenhenger at når momentet først øker, så blir det utviklet økt kraft!

Så er det slik at godkjenningen gjelder for 3 år, og i løpet av denne tiden må det produseres felles resultater – hvor også din personlige innsats vil bli etterspurt!