Kilde: https://www.world-of-railways.co.uk/news/first-heritage-railway-doctorate-awarded/
University of Birmingham presenterer første doktorgrad i studie av museumsjernbaner.
Den første doktorgraden i studiet av museumsjernbaner har blitt tildelt Robin Coombes etter forskning utført ved University of Birminghams senter for jernbaneforskning og utdanning. Sponset av Office of Rail and Road (ORR) og Heritage Railway Association (HRA), fokuserte studien på bærekraft og styring av museumsjernbaner, og er et fremragende bidrag til studiet av sosialhistorie. (HRA er en organisasjon som tilsvarer hva Museumsbanerådet i Norge kunne ha vært.)
Bærekraft ved historiske jernbaner - i de raskt skiftende tidene i det 21. århundre - er et tema som aldri tidligere har blitt undersøkt så dypt som nå. Dette banebrytende forskningsarbeidet viser at det ikke er noen grunnleggende begrunnelse – operativt, politisk, teknisk eller økonomisk – for at museumsjernbaner ikke kan være bærekraftige langt inn i overskuelig fremtid. Sektoren står imidlertid overfor stadig større utfordringer på grunn av endringer i samfunnet generelt, og spesielt behovet for fornyelse ettersom mennesker, infrastruktur og verdier blir eldre.
Observasjoner fra studien, inkludert aldersprofiler og reparasjons- og restaureringsframdrift, viser at den historiske jernbanesektoren i løpet av de neste ti årene må finne, og utnevne, mer enn 700 nye direktører; rekruttere mer enn 10 000 frivillige; finansiere og gjennomføre store overhalinger av 300 damplokomotiver og 1000 passasjervogner; tyngre vedlikehold på minst 160 km med bane, og administrere det daglige vedlikeholdet av alle eiendeler og infrastruktur. Det må forbli relevant og attraktivt for de millioner av besøkende som besøker hvert år. Selv om dette ikke er en ny oppgave, den har blitt utført kontinuerlig gjennom 70 år, blir den vanskeligere for hver gang.
Robin Coombes, som utførte omfattende forskning over en periode på 5 år, kommenterer: "Historien om museumsjernbaner har vist at det umuliges kunst er mulig. God ledelse er utrolig viktig, spesielt for banens trygge drift, men deres sosiale kapital, de frivillige medlemmenes og støttespilleres velvilje, er enda viktigere for deres bærekraft. Jeg er optimistisk, hvis klokskapen, oppfinnsomheten og banebrytende tradisjonen de besitter blant sine frivillige og støttespillere er fullt engasjert, vil de ikke miste det de verdsetter og setter så høyt. Hvis det er et problem, er det ikke kvaliteten på neste generasjon – jeg har møtt mange yngre enn meg som er ivrige og vel kvalifiserte til å gå løs på utfordringene. Spørsmålet er, har vi funnet nok av dem og kan dagens ledelse inspirere og engasjere dem?»
Professor Clive Roberts, leder av University of Birminghams senter for jernbaneforskning og utdanning forklarte at "studien er viktig for museumsjernbaner siden den anerkjenner deres modenhet og særpreg som en egen sektor og identifiserer potensielle risiki".
Forskningen representerer en kilde til kunnskap og har kanskje viktigst av alt, bidratt med kunnskap til jernbanetilsynsmyndighetens (Office of Rail and Road - ORR) utvikling av en museumsjernbaneversjon av sin Risk Management Maturity Model (RM3) for de nasjonale jernbaneselskapene, og inkludert de 12 grunnleggende styringsreglene for museumsjernbaner.
Ian Skinner, assisterende sjefsinspektør for jernbaner ved ORR kommenterte: "Dokumentasjon fra forskningen hjalp meg med å vurdere lederskaps- og styringsutfordringene ved museumsjernbaner. Jeg ser en økende erkjennelse innen sektoren at det må tas tak i. Takket være forskningen er det nå på plass et praktisk verktøy for å hjelpe historiske jernbaner å navigere i en post-pandemisk verden full av utfordringer og usikkerhet."
Mark Smith, direktør for Heritage Railway Association sa: "Forskningen har potensiale til å være svært nyttig for museumsjernbanene".
Etterord: Hva med norske forhold?
Av Ivar Gubberud
Du husker kanskje Erik Smålands banebrytende doktorgrad på det frivillige fartøyvernet fra 2020? Her kommer den første doktorgraden om museumsjernbaner! Funn fra denne forskningen er direkte overførbare til norske forhold.
Volumene som refereres i artikkelen for de neste 10 årene, kan med noe unøyaktighet transformeres til norske forhold med en faktor 1:50 eller 1:100.
Kapasitet |
UK funn |
Relevans for Norge |
Direktører / avd.ledere |
700 |
7 - 14 |
Nye frivillige |
Behov 10 000 – mer enn |
200 + |
Overhaling damplok |
300 |
6 |
Passasjervogner |
1000 |
10 - 20 |
Infrastruktur som må gjenopprettes |
160 000 meter |
1 600 – 3 200 meter |
Infrastruktur daglig vedlikehold |
Omfattende |
96 km spor, bygningsvedlikehold, annen infrastruktur |
Referansen til RM3 2019 The Risk Management Maturity Model, Topic set 1 Heritage Railways Version 1 2021, https://www.orr.gov.uk/sites/default/files/2021-03/rm3-for-heritage-sector.pdf, er interessant i den grad den er kortfattet og innrettet mot museumsjernbanene. I opplæringsøyemed er det et stort behov for modernisering og spissing av budskapet. Riktig nok finnes det fragmentert veiledning på Statens Jernbanetilsyns (SJT) nettsider, men de norske museumstogoperatørene trenger opplæringsdokumentasjon som er tydelig og konsis.
Robin Coombes var svært forekommende da jeg spurte om en kopi av hans avhandling. Dokumentet er på hele 383 sider (riktig nok med dobbel linjeavstand), og i tillegg finnes det et bilag med utsøkte fotografier. Avhandlingen inneholder en rekke hypoteser som blir vurdert i tabeller, gode illustrasjoner og mange undersøkelser. Det er et spenn fra daglige observasjoner til svært gode analyser rundt bærekraft, framtid og nøkkelfaktorer for suksess.
Dette dokumentet er en intellektuell gullgruve som må studeres nøye framover. Vesentlige punkter kan brukes i de norske museumsjernbanenes strategiske planlegging og kommunikasjon mot sponsorer og samfunn. Dette vil kunne løfte vår sektor i kulturbildet dersom vi klarer å utnytte denne kilden.