Velkommen til Museet Gamle Vossebanen

Bli aktiv på Gamle Vossebanen! 

Gjennom hele vintersesongen foregår det restaurering og vedlikehold av jernbanemateriell på vårt nye verkstedet på Seimsmark. Her er alle som ønsker å bidra velkomne til å ta i et tak og lære mer om den norske jernbanearven.

Denne artikkelen vil sette søkelys på noen av de høyest prioriterte prosjektene som pågår gjennom vintersesongen. Kanskje blir det din innsats som sørger for at alt er klar før neste sesong? 

 Seimsmark vinteren 2021b

Materiellprosjekter

Skal man gi veterantoget et realistisk utseende må det tas vare på mange nok like vogner fra samme tidsepoke. For å oppnå dette gjennomfører museet både restaurering og vedlikehold av materiell. Vi har fire vogner som restaureres for øyeblikket: 

  • CDFo 620 fra 1921
  • Ao 100 fra 1926
  • GBS godsvogn
  • Pukkvogn

CDFo 620 er en kombinert boggipersonvogn av sidegangstype med kupéer for tredje klasse og 24 sitteplasser. Den har dessuten konduktørrom, avdeling for reisegods samt postavdeling. Dette vognprosjektet har fått støtte fra Kulturminnefoldet og det har siden februar blitt utført mye arbeid på vognen. Det som gjenstår en innvending maling. Her skal Innvendige flater males i leveransefarger, fortrinnsvis med linoljemaling.

Ao 100 fra 1926 startet sin karriere som salongvogn på Raumabanen og var under krigen Reichkommisar Josef Terbovens salongvogn. Etter krigen fortsatte vognen som representasjonsvogn for NSBs hovedstyre. Vognen er et spesielt stykke jernbanehistorie og et eksempel på representasjonsvognene som NSB disponerte. Vognen skal restaureres til slik den fremsto etter den siste moderniseringen i 1952. 

Gods og pukkvogn

I tillegg arbeider museet med å ferdigstille arbeidet på en lukket godsvogn og en pukkvogn. Begge deler utgjør viktige elementer for å gjenskape en autentiske veterantog ettersom mange godstog gikk som blandede godstog med både kjølevogner, lukkede godsvogner og stakevogner.  På godsvognen har det allerede blitt lagt ned en betydelig innsats og målet er å få godsvognen ferdig før jul. Pukkvognen trenger rustpikking, grunning og maling. Pukkvognene er viktige, ettersom de kan brukes både for å formidle historien og for å vedlikeholde sporet. 

I tillegg trenger flere av de andre passasjervognene våre vedlikehold i løpet av vinteren. 

 Seimsmark Vinter 2021a

Infrastrukturprosjekter

Som en del av arbeidet med å skape et autentisk museum for formidling av jernbanehistorie så pågår det også tre tekniske prosjekter: 

  • Signalprosjektet 
  • Pintsch-prosjektet
  • Bremsekontroll prosjektet

Signal-prosjektet

GVB er nasjonalt museum for signalanlegg og er utpekt til å formidle bruken av signalanlegg ved jernbane i et museumsperspektiv. Derfor har museet samlet inn komponenter fra utrangerte signalanlegg for å sette det opp på Gamle vossebanen. Først ut blir Arna (gamle) stasjon, men det skal foregå arbeid på stillverket på Haukeland stasjon og på stillerapparatet på Garnes stasjon.

Pintsch-prosjektet

For å få belysning i vognene så er materialet utstyrt med belysningsanlegg fra Pintsch. I året 1919 var 350.000 jernbanevogner i verden utstyrt med elektrisk belysningsanlegg fra Pintsch og svært mange norske museumsvogner har Pintsch vognbelysningsanlegg - eller lokale varianter av dette systemet fra andre produsenter. I korte trekk var Pintsch-systemet basert på akkumulatorteknikk; hvor en generator under hver vogn produserte strøm. Denne strømmen gikk via en regulator til lyspærer i vognen, til lading av batteriene og til magnetisering av spolen i generatoren, slik at ladespenning og lyspærespenning var kontrollert innenfor et definert normalområde. Mange av vognene på GVB har elektriske anlegg basert på NiFe-batterier, en generator og Pintsch-regulatorteknikk. 

Lysanlegget krever derimot vedlikehold og reparasjon og Gamle vossebanen er i ferd med å bygge opp et system for dette for Pintsch vognbelysningsanlegg. Dette krever både oversettelse av manualer fra tysk til norsk, skifte ut eksisterende ledninger mellom generatoren og regulatoren og lage en testbenk på Arna stasjon for generatorene hvor systemet kan testes og kalibreres.

Bremsekontroll-prosjektet

Gamle Vossebanen vedlikeholder passasjer- og godsvogner slik at de holder nødvendig sikkerhetsstandard. Et avgjørende sikkerhetselement er bremsesystemet på lokomotiv og vogner. Uten tilstrekkelig bremsekapasitet kan ikke toget kjøre. Vognens bremsesystem består av gjennomgående hovedluftledning, styreventil, luftbeholdere og bremsesylinder.  

Disse må testes jevnlig for å være sikker på at bremsene fungerer når det trengs. Styreventilen er «hjernen» i bremsesystemet og sørger for at bremsene går på når trykket senkes i hovedluftledningen. For at alle vognene i toget skal bremse like mye må styreventilene ha lik oppførsel ved trykksenkning. Dette kontrolleres ved å koble hver enkelt vogn til et målesystem gjennom et stasjonært førerbremseanlegg. Dette får luft fra arbeidsluftanlegg i verkstedet på Seimsmark. Førerbremseanlegget tilkobles vognens hovedbremseledning og en målerigg kobles til vognens styreventil. Måleriggen har trykksensorer som registrerer ventilens funksjon på en datalogger. I tillegg måles trykket ut fra førerbremseventilen. Måleresultatene overføres så til PC for analyse og lagring. Erfaringen er at målingene kan brukes til å oppdage feil ved styreventilene og også andre feil ved bremsesystemet på vognene. Oppfører styreventilen seg slik den skal trenger vi ikke å demontere den for overhaling. Kun feil registret under måling krever at ventilen demonteres. På den måten kan vi spare både tid og kostnader når det gjelder å måtte sende bort ventilene til overhaling i Tyskland.

Kontaktinfo:

Høres noe av dette interessant ut? Ta kontakt med de ulike ansvarlige for hvert prosjekt for å lære mer og finne ut hvordan du kan bidra! Hvis du ønsker å lese mer om dugnadsarbeidet på Gamle Vossebanen så trykk her og les videre.

CDFo 620

Kåre Blindheim

Ao 100

Arne Stensland

GBS godsvogn

Arild Sulen

Pukkvogn

Torbjørn Lemme

Signalprosjektet

Marius Jørgensen

Pintsch-prosjektet

Marius Jørgensen

Bremsekontroll prosjektet

Torstein Krabbedal

Seimsmark innvendig