Type 18c  nr. 255
Universallokomotiv

18c 255

Type 18c
Nummer 255
Byggeår 1913
Fabrikant Hamar Jernstøberi
Levert til NSB Eidsvold-Ottabanen
I ordinær trafikk til 1969
Disponeres nå av Gamle Vossebanen
Akselanordning 2'C
Drivhjuldiameter 1445 mm
Lengde over buffere 15,63 m
Maskinytelse 636 kW (865 HK)
Sylinderdiameter 480 mm
Sylinderslaglengde 650 mm
Kjelovertrykk 12 kg/cm2
Heteflate 94,1 m2
Overheteflate 29,4 m2
Ristflate 1,90 m2
Vannbeholdning 11,0 tonn
Kullbeholdning 3,5 tonn
Vekt i driftsklar stand 79,6 tonn
Største kjørehastighet 65 km/t
18c 255 Støren 1972
18c 255 Kronstad 1992
18c 255 Garnes 2001
18c 255 Haukeland 2001
18c 255 Haukeland 2006
18c 255 Garnes 2010
18c 255 Brattland 2010
Lokomotivtype 18 er et universallokomotiv for gods- og persontog.
Da første del av Gjøvikbanen ble åpnet i 1900 var dette den første statsbanestrekningen som tillot 12 tonns aksellast. Man kunne dermed også bygge større og sterkere lokomotiver enn tidligere, og for første gang på normalspor ble det satset på en felles lokomotivtype for gods- og persontog.Valget falt på en konstruksjon med compoundmaskineri og akselrekkefølge 2'C, og de første 8 lokomotivene av type 18a ble levert fra Hartmann i Chemnitz i 1900-01. Deretter bygget Hamar Jernstøberi to lok til Ofotbanen i 1903.
I 1907 leverte Hamar Jernstøberi seks lokomotiver av den noe forbedrede utgaven 18b til Bergensbanen. Disse ble Norges første høyfjellslokomotiver, og naturlig nok var det to lokomotiver av type 18 som trakk åpningstoget med Kong Haakon over fjellet fra Kristiania til Bergen 27. november 1909.
Rundt 1910 ble overheteren innført, og i årene mellom 1910 og 1919 ble det bygget hele 19 lokomotiver av type 18c med overheterkjel og tvillingmaskineri. Senere ble en del av de eldre lokomotivene bygget om tilsvarende.
Totalt ble det bygget 35 lokomotiver av type 18. De viste seg meget anvendelige, og ble brukt på de fleste strekninger som tillot 12 tonns aksellast.
 
Lokomotiv 255 ble levert fra Hamar Jernstøberi i 1913 til Eidsvold-Ottabanen. I 1927 ble det overført til Drammen distrikt. Etter en kort periode i Oslo ble det i 1941 overført til Trondheim distrikt hvor det ble det brukt i all slags tjeneste.
 
Som det siste gjenværende lokomotiv av sin type ble  255 utrangert i 1969. Etter mange års kummerlig lagring på forskjellige steder ble det i 1980 trukket til Bergen, hvor Norsk Jernbaneklubb satte i gang med restaurering og istandsettelse.
Høsten 1992 var lokomotivet igjen driftsklart, og brukes nå i veterantogtrafikken på Gamle Vossebanen.
 
 
 
----------