Vogn 118 er en representasjonsvogn beregnet for NSBs hovedadministrasjon og statsadministrasjonen.

 

Understillingen til vognen ble levert fra Skabo Jernbanevognfabrik, mens NSBs verksted Sundland bygget vognkassen.

Vognen har en stor salong med stor, delvis avskjermet utsiktsplattform i den ene enden. Forøvrig er det tre førsteklasses sovekupéer som kan endres til sittekupéer, et kjøkken/betjeningsrom og et stort toalett med koksfyrt dusj. I korridoren ved kjøkkenet er det isskap for oppbevaring av mat og drikkevarer.

Vognen ble levert med både vakuumbremser og Kunze-Knorr trykkluftbremser slik at den også kunne gå utenlands. I salongen var det vakuummeter og hastighetsmåler. Den fikk også tidlig elektrisk oppvarming og dynamobelysning. I forbindelse med hovedpuss i 1945 ble det ett av vinduene på hver side av salongen ombygget til karnappvindu, men forøvrig ble det ikke gjennomført endringer eller ombygginger av betydning.

 

Vognen ble benyttet til representasjonsoppdrag og flere baneåpninger. Også kongehuset benyttet fra tid til annen vognen i mangel på egen kongevogn. Under annen verdenskrig ble vognen disponert av den tyske general Falkenhorst.

 

På 1950-tallet var vogn 118 blitt umoderne og moden for oppgraderinger. NSB valgte i stedet å modernisere den lignende vognen Ao 100, som i 1941 var blitt bygget om til salongvogn for den tyske Reichskommisar Josef Terboven.

Vogn 118 ble derfor hensatt, men etter en tid ble den disponert av NSBs laboratorium som benyttet den til måletekniske forsøk og som overnattingsvogn. I årene hos laboratorietjenesten ble det ikke gjort noen endringer på vognen.

 

I 1978 ble vogn 118 utrangert, og Norsk Jernbaneklubb fikk overta den. Den har siden blitt brukt i veterantog på det nasjonale jernbanenettet.