Spenncon, Hensmoen – i drift
Spenncon Hønefoss (tidl. Østspenn) har to interne baner med sporvidde 600 mm. Den ene er 130 meter lang og brukes til å transportere betong fra blandestasjonen og inn til formene. I mange år var et DIEMA DS20-lok fra 1957 hovedlok her, men det er nå erstattet av et 3-tonns Levahn diesellok som i 2011 ble ombygget til elektrisk drift. DIEMA-loket samt et annet Levahn diesellok står i reserve.
Den andre banen er dobbeltsporet. Produksjonsanlegget ligger i midten, og det går dobbeltspor ut til lagerhallene i begge retninger fra produksjonen. Total lengde av denne banen er ca. 400 meter. Det er ti-tolv vogner på hvert spor. Inntil 2015 var det et diesellokomotiv som skubbet ut hele vognsett med ferdig, herdet hulldekke. Loket gikk på det ene sporet, men kunne skubbe ut vogner på begge sporene. Lokomotivene på denne banen ble i 2015 erstattet av traktor på gummihjul.
På begge baneanleggene er det daglig drift.
To motiv fra Spenncon Hønefoss: Vogner lastet med hulldekke og Levahn-lok i produksjonshallen.
Foto i september 2005: Per Ivar Tautra.
Institutt for energiteknikk (IFE), Halden – i drift
Instituttet (tidl. Institutt for atomenergi) drifter en atomreaktor i Halden, satt i drift i 1959. Til transport av tunge elementer - særlig brenselskapsler på ca. 10 tonn - inn og ut fra reaktoren benyttes to elektriske "sporvogner", med egenvekt på hv. 1 og 3 tonn. Lasten på en vogn kan være opptil 12 tonn. Den første vognen ble levert i 1961 fra Levahn Mek. Verksted. Denne får 220 volt trefasestrøm fra skjøteledning langs sporet. I 2002 bygde instituttet selv en tilsvarende vogn, men med akkumulatordrift. Sporet er oppimot 200 meter langt med sporvidde 750 mm.
Elektrisk drevet lastevogn ved IFE. Foto: Per Ivar Tautra.
Borregaard, Sarpsborg – i drift
Denne treforedlingsbedriften har hatt et internt normalsporet jernbanenett, tilknyttet Østfoldbanen, siden 1891. Bedriften har gjennom tidene hatt åtte damplok og seks diesellok. I dag har bedriften tre diesellok, hvorav en Kaelble-Gmeinder fra 1987 er i daglig bruk. Et diesellok, Porter 8225/1949, er bevart av Norsk Jernbanemuseum.
Tizir Titanium & Iron, Tyssedal – i drift
Ved ilmenittsmelteverket i Tyssedal (i Odda kommune) har det siden verket ble anlagt i 1986 vært en 300 meter lang normalsporet bane i drift. Banen frakter slagg fra smeltehuset ut i friluft. Slaggen størkner i vognene og blir løftet ut ved hjelp av hjullaster. Banen har fem daglige "avganger", og det går jevnt ti vogner i settet. I stedet for lokomotiv blir vognsettene trukket frem av en 39 tonns hjullaster av typen Volvo L180E. Hjullasteren går utelukkende på gummihjul og kan lett forflytte seg rundt vognsettene. Banen har norsk rekord i aksellast: 45 tonn!
Spenncon, Hjørungavåg – i drift
Denne betongvarefabrikken på Hareidlandet på Søre Sunnmøre har siden 1986 transportert ferdige betongvareelementer (hulldekke) på jernbane fra produksjonshallen og ut i to av kransporene i lagerhallene. Toget har normalt tre daglige avganger, av og til fem. Sporvidden er 900 mm. Trekkraften er åtte tonns Levahn diesellok med hydrostatisk drift, tidligere eide av entreprenør Høyer-Ellefsen. Bare ett lok er i drift, et annet står i reserve. Vognene er små, flate toakslede vogner som går sammen to og to.
NAD, Løkken Verk – trolig i drift
Norwegian Ammunition Disposal Co AS (NAD) har siden tidlig på 1990-talet drevet med destruksjon av ammunisjon. Dette skjer 930 meter under bakken i den gamle Astrup-gruva på Løkken. NAD har ikke bare tatt over gruven etter Orkla Grube-Aktiebolag, men også en hel del utstyr. Blant annet disponerer de flere akkumulatorlok. De har også kjøpt et par akkumulatorlok (fabrikat Mancha) og et større antall Granbyvogner fra Fosdalen Bergverk. To av lokene er i daglig drift, til å transportere ammunisjon 830 meter under bakken. Et tredje lok er i operativ stand, men ikke i bruk.
Spenncon, Trondheim – avviklet i 2010
Spenncon i Trondheim hadde siden 1987 en 190 meter lang intern bane med sporvidde 900 mm. Banen er i bruk mange ganger om dagen og transporterer ferdige hulldekke-elementer fra fabrikkhallen og ut på lageret. Trekkraften er et 8-tonns Levahn diesellok fra 1972. To identiske lok ble kjøpt brukt i 1987. Det andre loket stod i reserve. Banedriften ble avviklet da Spenncon la neproduksjonen av hulldekke i Trondheim og i stedet øket produksjonskapasiteten i Verdal. Anlegget ble solgt til BetoNor, som ikke har benyttet banen.
Levahn-loket ved Spenncon i Trondheim, august 2003. Foto: Per Ivar Tautra.
Ing. K. Thidemann, Malm – avviklet etter 2004
Etter konkursen ved Fosdalens Bergverks-Aktieselskab i Malm i 1997 ble en del av området, noen lok, vogner og en hel del annet utstyr solgt til firmaet Ing. K. Thidemann AS. Firmaet drev med fjell- og anleggssikring, og intensjonen var å utnytte noe av kompetansen som fantes ved Fosdalen Bergverk. Firmaet hadde lager inne i den gamle grunnstollen, og til å trekke vogner med utstyr inn og ut av gruva benyttet de to gamle 12,5 tonns akkumulatorlok, bygget av Siemens i 1953 og 1959. Driften er avviklet for noen år siden.
Namdal Torvindustri, Skage i Namdalen – avviklet tidlig på 2000-tallet
Namdal Torvindustri var den siste torvmyren med banedrift i Norge. De siste årene var det ikke hyppig drift, men mest på hobbybasis. Driften var underlagt Gran gård. På torvmyra lå det totalt tre kilometer jernbanespor. Når det var gode forhold, kjørte toget med fire vogner i settet. Det igjenværende loket er bygget ved Nittedal Torvindustri i 1980 og kom til Namdalen i 1984. Det veier ca. 800 kg og har en Deutz-Mag motor fra 1977. Et Jung diesellok fra denne banen ble ca. 2005 overtatt av Norsk Jernbanemuseum, Hamar.
Norwegian Talc Altermark, Rana – nedlagt 2009
Dette var den siste norske bedriften som drev skinnegående transport ved underjordisk gruvedrift. Norwegian Talc hadde akkumulatorlokomotiver i gruva helt siden 1958. De siste årene var det seks akkumulatorlok i drift, tre lok som trakk vognsettene og tre bittesmå "Mancha's Little Trammer" som bare ble brukt til "å flytte ræva på". Banelengden var ca. en kilometer pluss sidespor. Sporvidden var 600 mm. Opplasting i vognene skjedde med skinnegående Atlas LM56 kastelastemaskiner. De siste årene fremstod Altermark-gruven som et levende museum, med mye gammelt utstyr i bruk - men alt var i god stand. Gruvedriften stoppe i desember 2009. Da var talkåren brukt opp.
Norwegian Talc Altermark, den siste norske gruven med banedrift. Foto: Per Ivar Tautra.
Arktikugol, Barentsburg – i drift
Ved dette russiske gruveanlegget er det skinnegående transport både på daganlegget og nede i gruven. I dagen er det 2 km bane fra gruveåpningen og frem til kraftstasjonen, og ca. 500 meter spor fra åpningen og inn til skråsjakten som leder ned i gruven, alt overbygd. I gruvene finnes det totalt ca. 20 km spor. Sporvidden er 600 mm over alt. Trekkraften er to akkumulatorlok og seks eksplosjonssikre diesellok, alle av eldre ukrainske modeller. Over 400 vogner er i bruk.
Informasjonen i denne artikkelen er oppdatert pr. mars 2016.